StatpedMagasinet 2–2016

Møte mellom menneske, teknologi og miljø

Elin Svendsen glisende foran en vegg med lyddempende "fargeputer" på veggen bak

– Vi er eksperter på møte mellom mellom mennesket og teknologien i miljøet, sier Elin Svendsen og Anne Mette Følkner, seniorrådgiver og avdelingsleder ved hver sin hjelpemiddelsentral, i Sør-Trøndelag og Østfold.

– Fokuset vårt er brukerens funksjon knyttet til hva brukeren skal gjøre. Da må vi observere og oppleve brukeren på de ulike arenaene og kartlegge hvordan hun eller han fungerer i forskjellige situasjoner. Funksjonsvurdering, som vi kaller det, avdekker hva som er brukerens behov, slik at vi kan komme med forslag til hjelpemidler eller tilrettelegging av omgivelsene. Det ideelle er selvsagt om vi kan komme frem til universelle løsninger som passer for alle i klassen, sier Elin Svendsen.

Forventer grunnleggende IKT-kunnskap

Hjelpemiddelsentralene får henvendelser fra lærere, PP-tjenesten, Statped og kommunale fysio- og ergoterapeuter om elever som har nedsatt funksjonsevne. – Avhengig av hvilke utfordringer eleven har, samarbeider vi med faggrupper både på hjelpemiddelsentralen og utenfor. Det kan for eksempel være en elev som sliter med oversikt og struktur på skolen. Det kan være mange årsaker til hvorfor eleven sliter. Det kan være måten skolen gir informasjon på, rotete klasserom, feil belysning, akustiske forhold, bråk blant elevene, bråk fra et ventilasjonsanlegg som durer og går og så videre.

Når vi får en slik henvendelse, gjør vi et besøk på skolen sammen med pedagogen som har meldt saken til hjelpemiddelsentralen. Er det behov for store endringer, blir rektor koblet inn, forteller Svendsen.

Hun poengterer betydningen av at fagfolk på de forskjellige arenaene snakker sammen, deler erfaringer og samarbeider. Noen ganger trenger foreldrene opplæring, for eksempel i bruk av IKT-løsninger. Det kan også skorte på IKT-kunnskap blant lærerne. IKT-kunnskap og interesse varierer fra skole til skole.

– Når en synspedagog fra oss kommer til skolen med nødvendig programvare for at en elev med nedsatt syn skal få opplæring, forventer vi at skolen er forberedt. At datasystemet er oppe og at lærer og støttepersonale har grunnleggende IKT-kunnskap, sier Anne Mette Følkner.

Følger barna gjennom flere år

I dag har ikke hjelpemiddelsentralene mandat til å delta i det forebyggende arbeidet. Ifølge Svendsen kan dette slå veldig uheldig ut i overgangene mellom barnehage og skole og videre i skoleløpet. – Ofte er det en ildsjel i barnehagen eller skolen som har funnet gode løsninger for å tilrettelegge for barnet; for eksempel gode strukturer, forutsigbarhet med dagsplaner og nyttige dataprogrammer som gjør at barnet/eleven mestrer hverdagen. Dette har lett for å falle bort i overgangene, og erfaringer og kunnskap går tapt. Vi opplever for eksempel at det nye stedet ikke skjønner hvordan programvaren skal brukes og at de ikke forberedt på å ta imot eleven, sier Svendsen, og Følkner legger til: – Vi prøver å holde oversikt og sjekke ekstra opp rundt elever ved overganger for å sikre at det går bra, men det viktigste er at de nære personene rundt eleven tar ansvar for dette, sier hun.

Hjelpemiddelsentralen følger barna i fylket gjennom hele løpet, i mange år. – Vi ser barna og ungdommene på mange arenaer, hjemme, fritid og skole. Det betyr blant annet at vi bruker erfaringene fra skolen i hjemmet og omvendt. Vårt fokus er funksjon hele døgnet igjennom. Denne erfaringen er også god ballast når vi tilrettelegger studiesituasjon og arbeidsplass, sier Svendsen.

Godt forarbeid er en suksessfaktor

Svendsen og Følkner legger begge vekt på hvor viktig det er at byggeforskrifter og Norsk Standard følges opp i skolebygg. Disse standardene er satt for blant annet å ivareta universell utforming og et godt læringsmiljø for alle elever.

– Det er som regel behov for individuell tilrettelegging og individuelt tilpassede hjelpemidler til enkeltelever. En avgjørende faktor for å lykkes er universell utforming av miljøet, sier Følkner, og kommer med et eksempel som gjelder akustikk for elever med nedsatt hørsel.

 Nærbilde av Anne Mette Følkner ute i solskinn og grønne omgivelser

– Ifølge Norsk Standard er det strenge krav til etterklangstid i undervisningsrom. Når dette kravet følges opp, blir det gode akustiske forhold for alle, også hvis hjelpemiddelsentralen må installere et lydutjevningsanlegg slik at en elev med hørselshemning kan følge klasseromsundervisningen på linje med de andre. Svendsen peker på at flere nye skoler blir bygget for små i forhold til kravene i Plan- og bygningsloven. – Da er det ikke er plass til nødvendige hjelpemidler, som for eksempel personløfter på gulv. Det er alltid lurt å koble inn hjelpemiddelsentralen tidlig i planarbeidet, slik at skolen ikke blir pålagt å bygge om i etterkant. Godt forarbeid er en suksessfaktor i all hjelpemiddelformidling. Med en god kartlegging av både elevens funksjonsutfordringer og av omgivelsene kan vi i samarbeid med skolen tilrettelegge for læring, aktivitet og deltagelse for alle elever. Vi opplever også at god tilrettelegging av fysiske omgivelser for eksempel med riktig belysning og god akustikk, kan gjøre at eleven slipper å ta i bruk tekniske hjelpemidler, sier Elin Svendsen til slutt.

Fakta om hjelpemiddelsentralen

Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer. Hjelpemiddelsentralen bistår kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging. I tillegg har hjelpemiddelsentralen et forvaltningsansvar. Det innebærer å sikre at hjelpemidler som lånes ut, tildeles etter folketrygdens regler og å styre økonomien omkring hjelpemiddelformidlingen.

  • Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke.
  • Hjelpemiddelsentralen gir også tolketjenester til døve, døvblinde og hørselshemmede.
  • Fem av hjelpemiddelsentralene har et bilsenter med ansvar for sin region.

Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om

  • funksjonshemninger og konsekvensen av dem
  • mulige løsninger på praktiske problemer
  • produkter som finnes på markedet
  • tilpasningsmuligheter
  • muligheter for reparasjon, vedlikehold og gjenbruk
  • tilrettelegging av det miljøet som hjelpemidlet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid

Tekst: Gerd Vidje

Side 20 av 25