StatpedMagasinet 2–2016

Enklere hverdag

Portrett av en smilende Einar Øygard

– Hverdagen blir enklere, elevene vet hva som skal skje og det skaper forutsigbarhet. Slik oppsummerer lærer og IKT-veileder Einar Øygard ved Gamlegrendåsen skole i Kongsberg kommune erfaringene med smartklokker ved sin skole.

– Forutsigbarhet er viktig for elever som strever med struktur. De er sårbare for endringer og kan fort bli stresset. Det er lite som skal til for at de får en dårlig start på dagen eller en time, forklarer Øygard.

Smartklokkene har åpenbart vært nyttig for de elevene som er med i prosjektgruppa. Prosjektet «Fra kaos til kontroll» er et regionalt samarbeidsprosjekt i Kongsbergregionen. Han har fulgt opp tre elever i femte- og sjetteklasse som har vært med i prøveprosjektet. Martin gikk i sjette, da prosjektet startet. Alle har diagnosen ADHD, men er likevel svært ulike. Noen har tilleggsvansker, mens noen strever mer spesifikt med orden, det å huske ting og holde oversikt.

Øygard forteller om en av elevene som slett ikke ville ha noe hjelpemiddel. Da han skjønte at det dreide seg om en digital klokke, som alle kan kjøpe og ha, ble han nysgjerrig. Det at dette ikke var «noe spesielt», var avgjørende for gutten.

– Disse elevene ønsker å være som ungdommer flest, og da er det supert å finne løsninger som de kan føle seg komfortable med, sier Øygard.

Den samme type funksjonalitet får du på mobiltelefonen eller nettbrettet. Poenget med klokke er at den sitter fast på hånden og ikke kan glemmes, den er diskret og varsler uansett hvor du er. Gjennom det siste skoleåret har skolen erfart at smartklokker er et enkelt og godt redskap for å skape bedre forutsigbarhet for elever som strever med struktur.

Timeplanen lagt i kalenderen

Det er særlig kalenderfunksjonen i nettbrettet og på smartklokkene som skolen har funnet interessant. Skolen legger nå ut hele timeplanen til klassene offentlig i kalenderen, slik at alle elevene har tilgang til timeplanen på iPadene sine. Elevene abonnerer på denne og får fortløpende oppdateringer, notater, stikkord, temaer eller ting de må huske.

For elevene i prosjektgruppa har de laget en forenklet og tilpasset timeplan som de kan få opp både på iPadene og smartklokkene. Kontaktlæreren er administrator, mens både eleven, lærere og foreldre kan legge inn beskjeder i kalenderen. Påminnelser og varslinger velges i kalenderen. Varslingen er lydløs – bare vibrasjon for å gjøre varslingen minst mulig forstyrrende.

Ikke for mange varslinger

– Vi har erfart at det ikke må bli for mange påminnelser og varslinger. En fire–fem varsler i løpet av en skoledag er tilstrekkelig. Blir det for mange varsler, skaper det forvirring og fører til at elevene ignorerer dem, sier Øygard. Det må bare være viktige ting det varsles om. Du må finne en balansegang mellom det som er nyttig og som samtidig ikke stresser eleven.

– All innføring av teknologi må tilpasses den enkelte elev hele tiden, mener IKT-læreren. Det må også være konsekvenser av varslene – de må være korrekte og ha betydning.

Lydfunksjon og bilde

Elevene i prosjektet har brukt voiceover-funksjonen slik at elevene snakker til kalenderen. På den måten kan de bruke muntlige kommandoer og verbalspråket som de mestrer godt. Om eleven for eksempel skal huske mattebøkene, snakker han til klokka: «Minn meg på å hente mattebøkene klokken 10 i dag.» Da legges denne meldingen inn i kalenderen automatisk, og et varsel blir sendt ut på gitt tidspunkt. Øygard forteller at prosjektet prøvde ut bruk av pictogrammer, men for disse elevene var det mer fruktbart med fokus på stemmestyring av kalender og påminnelser. For elever som trenger visuell støtte, kan appen «Timer» med bilder være et alternativ. IKT-læreren er opptatt av at det er viktig å følge opp kontaktlærer og assistenter. Likedan at de går gjennom timeplanen og varsler sammen med eleven.

Skolen må ha et eieforhold til dette, og da er tett oppfølging er viktig. Systematisk oppfølging og fokus på det enkle er vesentlig for at læreren skal bli trygg, avslutter, Øygard.

Nyttig for flere

En smilende Steffen Ruud i orange regnfrakk

Steffen Ruud, prosjektleder i Kongsberg kommune, ønsker å utvide prosjektet og teste ut smartklokker i hele klasser.

– Vi tror at dette kan være nyttig for svært mange elever. Selv om elever med ADHD har en spesiell nytte av dette, er det er mange som strever med struktur og oversikt. Kongsberg kommune er sentral i et regionalt prosjekt som tester ut velferdsteknologi for elever med behov for struktur og forutsigbarhet. Ruud mener at det unike med smartklokker ikke nødvendigvis er teknologien. Det interessante er å få tilgang til et verktøy som sitter fast på hånda og som kan brukes i nettverk av flere. Og – selvsagt at dette ikke er spesielt utstyr, men hverdagsteknologi som ikke virker stigmatiserende. Nå jobbes det videre med å utvikle en løsning som kan gi visuelle meldinger i form av bilder eller pictogrammer for elever som vil ha nytte av visuell støtte.

– Vi ønsker oss en funksjon der du kan bruke kamerafunksjonen til å ta bilder av konkrete ting, slik at det er din skole, din tannbørste osv. som dukker opp. Da blir det enkelt, visuelt og gjenkjennbart for eleven, sier Ruud.

Tekst: Sveinung Wiig Andersen

Side 10 av 25