Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende opplæring | www.statped.no

Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende opplæring

Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet (Udir) har satt i gang et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for kommuner og fylkeskommuner. KS og Statped er to av flere bidragsytere. Målet er å styrke laget rundt barnet. 

Statpeds oppdrag i kompetanseløftet

Regionale konferanser for å starte kompetanseløftet

  • planlegge sammen med Udir og KS
  • informere om egen rolle og eget mandat, og eventuelt bidra faglig

UH-nettverk

  • delta med kompetanse og erfaring
  • bidra til å avdekke kompetansehevingsbehov
  • bidra med tiltak for å dyktiggjøre UH til å levere kompetanse
  • styrke spesialpedagogikk i grunnutdanninger

DEKOM/REKOM

  • bidra med kompetanse i drøfting av kompetansebehov og tiltak
  • supplere kommunenes analyser av egne kompetansebehov

Kompetansetiltak i samarbeid med UH

  • bidra til å planlegge kompetansetiltakene
  • i noen tilfeller bidra med kompetanse direkte til kommunene

Nettressurser om utfordringer som kommuner og fylkeskommuner selv skal ha kompetanse på

  • kartlegge behov
  • vurdere nye behov og samarbeide med Udir om disse

Oppfølgingsordning for kommuner med flest opplæringsutfordringer

  • involveres for å videreutvikle ordningen til å omfatte spesialpedagogikk
  • vurderes som ressurs for kommunene

Statped og kompetanseløftet

Kompetanseløftet startet høsten 2020 og skal vare i fem år. Det omfatter ansatte i barnehager og skoler, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre tjenester som inngår i laget rundt barna og elevene.

Marit Elin Eide er regiondirektør i Statped midt og leder arbeidsgruppen for Statpeds bidrag i kompetanseløftet.

Portrett Marit Elin Eide
– Mye spennende ligger foran oss, sier Marit Elin Eide. Foto: Kristoffer Pahle Pedersen

– Dette er et delvis nytt landskap for Statped, sier Eide.

Kompetanseløftet skal gjøre kommuner og fylkeskommuner i stand til selv å oppdage, tilrettelegge og vurdere behov for tilpassede tilbud og særskilt tilrettelegging for alle barn og elever.

– Dette skal Statped bidra til de neste fem årene, forteller hun.

Kompetanseløftet blir også sett i sammenheng med varslede endringer for Statped.

– Statped får et nytt mandat som avgrenser våre tjenester og hvordan vi bidrar til å utvikle og spre kunnskap, forklarer Eide.

I forslaget til nytt mandat skal Statped etter kompetanseløftet bidra med tjenester og kompetanse der barn og elever har varige, omfattende og komplekse behov for særskilt tilrettelegging.

Nye arenaer og muligheter

KD har gitt Statped et oppdrag som beskriver hvordan etaten skal bidra i kompetanseløftet. Udir har ansvaret for kompetanseløftet og involverer Statped i tråd med oppdraget.

Statped i kompetanseløftet

– Universitets- og høgskolesektoren (UH) er kompetansepartner nummer én for kommunene. Samtidig supplerer kompetanseløftet allerede etablerte kompetanseordninger og videreutdanningstilbud for ansatte i barnehager og skoler, opplyser Eide.

Statped kjenner UH godt, men vil også bidra på arenaer som er nye for etaten, som den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i skolen (DEKOM) og den regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling (REKOM).

– Nye arenaer og samarbeidsformer har mange usikkerhetsmomenter, men også handlingsrom for Statped. Jeg tror at både KD, KS og Udir er spente og forventningsfulle, sier Eide.

Utfordrende

– Statped må opptre på flere arenaer parallelt. Det er en ressursutfordring, sier Eide.

Hun er spent på om Statped får mange henvendelser fra UH eller regionale kompetansenettverk om kompetanseheving gjennom kompetanseløftet, og om etaten samtidig får mange søknader om systemtjenester fra kommunene utenom.

– Da vil Statpeds utfordring etter hvert bli hvordan vi skal sluse søknader om systemtjenester fra enkeltkommuner over til DEKOM/REKOM-arenaen, mener hun.

For Statped er det også viktig at midler som er satt av til kompetanseløftet, faktisk blir brukt til det de skal brukes til. Etaten vil sette av flere ressurser når UH og kommuner trenger faglige bidrag.

– Mye spennende ligger foran oss i Statped knyttet til å bidra til kompetanseløftet, avslutter Eide.

Behov i kommunene

Nicolai Aas er assisterende seksjonsleder for skole i Indre Østfold kommune.

Portrett Nicolai Aas
– Vi trenger fortsatt hjelp fra Statped, sier Nicolai Aas. Foto: Finn Ståle Felberg.

– Hos oss har mange elever spesialundervisning. Mellom femten og tjue prosent i ungdomsskolen og åtte prosent i barneskolen. Etter kommunesammenslåing har vi fått lange ventelister på sakkyndighetsarbeid i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), forteller han.

Kommunalområdet oppvekst i Indre Østfold er rigget tverrfaglig. Det er kommunens basis for å ta imot kompetanseløftet.

– Vi har felles ledelse for barnehage, skole og livsmestring. Nå styrker vi systematisk forbindelsene på tvers, forklarer Aas.

Indre Østfold bygger et tverrfaglig lag rundt barn og elever med tre hovedsatsinger: utvikling og tilknytning hos barn fra ett til tre år, psykisk helse hos ungdom og forpliktende samarbeid mellom barnehager, skoler og PPT.

– Satsingene videreutvikler oppvekstområdet. Vi skal komme i forkant av utfordringene og møte dem på nye måter, sier Aas.

Han legger ikke skjul på at interne samordningsbehov gjør at ikke alt er på plass for å ta imot kompetanseløftet.

– Vi diskuterer blant annet samhandling skole–PPT og organisering av ansvarsgrupper rundt barn med særskilte behov, forteller han.

Behov for kompetanseløft

Kommunen samarbeider desentralisert med Høgskolen i Østfold, KS og Viken fylke om kompetanseløftet.

– Vi har positive erfaringer med DEKOM og bruker arenaen bevisst for å styrke PPT inn mot skolene og arbeid med læringsmiljø. Ett tiltak kan være et skole – PPT-årshjul, sier Aas.

Høgskolen i Østfold er kommunens kompetansepartner innenfor spesialpedagogikk.

– Indre Østfold behøver et stort kompetanseløft omkring elevgrupper som Statped ikke lenger skal ivareta. Høgskolen har økt tilbudet og er blitt flinke til å levere det vi etterspør, understreker han.

Aas mener at god ledelse, skolebasert vurdering, samarbeid og forebygging er nødvendig. Det skal sikre ressurser i kommunen for å ivareta kompetanseløftet på sikt.

Behov for Statped

– Vi trenger fortsatt hjelp fra Statped for å sikre tilbud til barn og elever som har spesialpedagogiske behov som er varige, omfattende og komplekse, mener Aas.

I Indre Østfold trekker han særlig frem barn og elever med Tourettes syndrom, sterk ADHD, nedsatt hørsel og kombinerte sansetap.

– Statped kan bidra via digitale løsninger. Men vi trenger også god veiledning ute i elevgruppene. Vi er avhengig av god dialog med Statped på ulike møtearenaer fremover, avslutter Aas.

Statlige tiltak må møte lokale utfordringer

– Utfordringen med statlige tiltak for kompetanse har ofte vært at de ikke tilpasses lokale behov godt nok. I kompetanseløftet skal tett samarbeid sikre at tiltak møter lokale utfordringer for å gi et godt tilbud til alle elever, sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet.

Portrett Anja Johansen
– Det er viktig å gjøre dette over tid, sier Anja Johansen, Foto: Simen Vangen

Hvilke muligheter og utfordringer ser du for et kompetanseløft som skal sikre et bedre tilpasset og mer inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn?

Det er mye god kompetanse i barnehager, skoler og lokale støttesystemer, men for store variasjoner i landet. Risikoen er at noen kommuner ikke klarer å bygge den kompetansen de trenger. Dermed må vi følge utviklingen og jobbe for at alle kommuner får bygget tilstrekkelig kompetanse. Derfor bygges kompetanseløftet opp over fem år før det blir et varig system. Bedre kvalitet på det ordinære tilbudet kan gi mindre behov for særskilte ordninger for enkeltbarn.Samtidig kan bedre kvalitet på spesialpedagogisk innsats sikre at barn og unge får en bedre utvikling og lærer mer. Skal kvaliteten bli bedre, er kultur, kunnskap, kompetanse og kapasitet sentrale faktorer.

På hvilken måte bidrar kompetanseløftet til et spisskompetent lag rundt barn og elever med særskilte opplæringsbehov?

Barnehager, skoler og lokale støttesystemer må være i stand til å fange opp og følge opp de fleste barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging uten støtte fra Statped. Det er viktig at kompetansen er der barna er. Derfor er det kommunen som må ha denne kompetansen. Statped skal bistå kommunene med spisskompetanse på små og særlig spesialiserte fagområder og i svært komplekse saker. Dette er områder vi ikke kan forvente at kommunen har kompetanse på. Statped skal også bistå i kompetanseløftet i overgangsperioden til det blir et varig system.

Hvordan henger kompetanseløftet sammen med omorganisering og budsjettkutt i Statped?

Når det blir tydeligere hva Statped kan bidra med, kan det også gjøre at tjenestene blir bedre kjent og tilgjengelige, og at det blir mer lik praksis i hele landet. Et avgrenset mandat gir rom for å redusere størrelsen på Statped. Vi vil derfor omdisponere ressurser fra Statpeds virksomhet til kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner for å ivareta de fleste barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Endringene av Statped og oppbyggingen av kompetanseløftet i de kommende fem årene må ses i sammenheng. Det er en risiko forbundet med å gjøre store endringer. Det er derfor viktig å gjøre dette over tid, slik at vi minimerer risikoen.

Laget rundt barnet i Meld. St. 6 (2019-2020)

Barnehagen og skolen er viktige arenaer for å forebygge, oppdage og følge opp ulike utfordringer som barn og elever møter i hverdagen.

Et godt lokalt støttesystem rundt barna og lærerne er viktig for å få til et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud. Ofte er det nødvendig med ulik fagkompetanse for å kunne gi et godt og helhetlig tilbud.

Regjeringen vil bygge et lag rundt barna og elevene som blant annet inkluderer lærere, spesialpedagogiske ressurser, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!