StatpedMagasinet 3–2016

Universell utforming av læring er mulig

Kan universell utforming være en strategi for hvordan vi utformer læreprosessen? Kan vi utforme undervisning og eksamen, slik at alle elever og studenter kan nå faglige mål uavhengig av funksjonsnedsettelser eller læringsstiler – med liten grad av individuell tilrettelegging? Ja, det er mulig, mener artikkelforfatterne.

Universell utforming av læring (UUL, på engelsk «UDL – Universal Design for Learning») er et konsept for hvordan vi kan møte mangfoldet blant studenter i undervisning og læring. UUL berører utforming av læringsmål og emnebeskrivelser, læremateriell, undervisningsmetodikk, bruken av IKT i læring og ikke minst i valg av vurderingsformer.

UUL oppstod i USA på slutten av 1990-tallet som metode for å møte mangfoldet blant elevene med en mer inkluderende og universell tilnærming og redusere behovet for individuell tilpasning. En pioner var professor Frank Bowe, som i boken «Universal Design in Education: Teaching Non-Traditional Students» oppfordret til å møte ulike kulturer, funksjonsnedsettelser og ikke minst lærestiler gjennom å utforme aktiviteter i klasserommet som favner alle. I Bowes’ univers verken kunne eller skulle lærerne tilby individuelle tilpasninger for alle elever, men heller møte mangfoldet ved å presentere fagstoffet på flere ulike måter og la elevene selv velge hva som passet dem best ut fra egne preferanser.

Konseptet ble videreutviklet av the Center for Applied Special Technology (CAST, www.cast.org), som kombinerte forskning innen læringsteori og nevropsykologi for å utvikle vitenskapelige retningslinjer for hvordan elevene på best mulig måte kunne ta til seg og demonstrere kunnskap. CAST kom frem til at ulike områder i hjernen må aktiveres for at læring skal finne sted. Noen er drevet av persepsjon – hvordan de oppfatter informasjon som blir presentert. Andre er drevet av strategier, som for eksempel lærestiler. Mange kan imidlertid lære godt, dersom de er motiverte. De aller fleste vil likevel oppnå best mulig læring, hvis alle delene i hjernen er aktivert samtidig. Et sett av verktøy er utviklet for å beskrive og vise hvordan undervisere kan utvikle god praksis i læringsprosessen, gjennom

a) variasjon og fleksibilitet i hvordan læremateriell presenteres for studentene

b) variasjon og fleksibilitet i hvordan studentene best mulig kan demonstrere sin kunnskap

c) å engasjere og motivere studentene på ulikt vis

Fra skole til utdanning

Prosjektet «Universal Design – License to Learn», ledet av Universell ved NTNU, er et såkalt «strategisk partnerskap» finansiert innen rammene til Erasmus+. Et samarbeid mellom nasjonale organisasjoner for inkludering i høyere utdanning i Belgia, Irland og Norge har forsøkt å finne svar på hvordan et konsept utviklet for lærere i amerikansk skoleverk (K-12) kunne overføres til en europeisk kontekst og høyere utdanning. Vil metodikk som er tilpasset lærere og lærerutdanning i USA kunne tas i bruk av en professor i fysikk i Norge, som har minimalt med pedagogisk kursing og kunnskap om mangfold og funksjonsnedsettelser?

En felles erfaring er at universitetene opp gjennom årene har planlagt for en gjennomsnittstudent som ikke finnes. I alle studieprogrammer, enkeltemner, klasser eller grupper er det et mangfold der hver og en av studentene representerer noe unikt. Mange kan kanskje oppfatte studentene som like – men det trenger slett ikke å være tilfelle. Alle bør ta utgangspunkt i at studentgruppen – nesten uansett størrelse – er mangfoldig.

Kunnskap om mangfoldet

Studentenes ulike erfaringer og bagasje gjør at de utvikler ulike måter å lære på. Det gjør at de foretrekker bestemte måter å ta til seg kunnskap, som at noen lærer best av å lytte, mens andre lærer best når de får ta del i aktiviteten selv. Det gjør også at de får ulike preferanser og styrker når det kommer til hvordan de best demonstrerer det de kan, og at det som oppleves motiverende, vil variere fra student til student. Planlegging av undervisning må ta høyde for dette.

De som har arbeidet med tilrettelegging i høyere utdanning, har lenge påpekt at sentrale aktører som faglærere og ledere mangler generell kunnskap om mangfoldet i studentmassen. Ikke minst gjelder dette studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser, hvor individuell tilrettelegging er et rådende konsept. Tilrettelegging – vanligvis i form av unntaksbestemmelser – har i stor grad vært overlatt til spesialister og ildsjeler som skal sørge for å kompensere for gapet studentene har opplevd mellom kravet til funksjon og egne evner og preferanser. I en situasjon hvor valg av undervisningsmetodikk og vurderingsform i stor grad er bestemt av den individuelle faglærer, har planleggingen for mangfoldet blitt nedprioritert.

Gjennom prosjektet påviste Universell at mye av den senere utviklingen innen pedagogikk faktisk har elementer av universell utforming i seg. Et eksempel er «student-aktiv læring» som erstatning for den mer tradisjonelle forelesningen, og et eksempel på dette er bruken av såkalte «omvendte klasserom», som har vist seg å være bra for alle studenter, men som har hatt spesielt stor betydning for studenter som har utfordringer med tradisjonell tavleundervisning. I et omvendt klasserom blir fagstoffet gjort tilgjengelig på nett i form av digitale læringsressurser i ulike formater, og selve undervisningen benyttes til diskusjon av fagstoffet med faglærer som tilrettelegger for læringsprosessen. En slik undervisningsform fører til mindre avhengighet av godt syn, god hørsel, gode evner til å skrive notater og ikke minst evner til å kunne konsentrere seg over lang tid, slik en tradisjonell forelesning krever. At dette er bra for alle studenter, er ingen overraskelse.

Faglærerne i prosjektet var ukjente med begrepet universell utforming og var heller ikke klar over at god pedagogisk praksis i seg selv kan være både universell og tilgjengelig.

Et systematisk skifte i tankegang

Det å omstille seg fra individuell tilrettelegging til universell utforming kan være komplekst og utfordrende. I høyere utdanning er det likevel den beste løsningen, da det er begrensede midler til rådighet for å følge opp enkeltstudenten. UUL handler om å systematisere gode eksempler på inkluderende undervisning og å ta disse i bruk. Sentrale aktører som ledelse, vitenskapelig ansatte, støttetjenester og studentene selv – har alle viktige roller i å utvikle et universelt utformet konsept for undervisning og læring.

Universell utforming berører emnedesign, læringsaktiviteter, vurdering og vurderingsformer og ikke minst hvordan studentenes motivasjon kan påvirkes for best mulig læring. Viktige prinsipper er bevisstgjøring, fleksibilitet, variasjon, autonomi, studentaktiv læring og tette relasjoner mellom student, fagansatte og støtteapparat.

Universell har utviklet sju konkrete retningslinjer (se ramme) til hvordan man skal arbeide med universell utforming av læring, og disse finnes i sin helhet på prosjektets nettsted www.udll.eu. Snart er Universell ferdig med å oversette dokumentet til norsk, og da vil retningslinjene bli tilgjengelig på www.vuu.no, som er enhetens portal for universell utforming av læringsmiljø.

Tekst: Kjetil Knarlag og Elinor Olaussen
Kjetil Knarlag er leder i Universell.
Elinor Olaussen er rådgiver i Universell.

Retningslinjer: Hvordan jobbe med universell utforming av læring?

  1. Form en bærekraftig og helhetlig politikk gjennom klare visjoner og strategier.
  2. Bygg sterke nettverk og utnytt potensielle partnerskap.
  3. Engasjer studentene som UUL-partnere.
  4. Etabler gode rutiner for emnedesign med tanke på mangfold.
  5. Moderniser undervisning og læringsformer mens du opprettholder krav til standarder og læringsutbytte.
  6. Form vurderingsmetoder som sikrer læringsutbytte for alle studenter.
  7. Finn institusjonens UUL-ambassadør – vær en endringsagent.

Retningslinjer finnes i sin helhet på prosjektets nettsted.

Side 27 av 31