Hva er CVI? | www.statped.no

Hva er CVI?

Synsforstyrrelser som følge av en skade i hjernen kalles for CVI, Cerebral Visual Impairment. På norsk kalles det for cerebral synshemming.

CVI er ingen diagnose, men en beskrivelse av synsfunksjon eller -atferd som følge av skade i synsbanene, synssenteret i bakhodelappen eller i tilhørende områder i hjernen som er involvert i tolkning og bearbeiding av synsinntrykk.  

Dorsal- og ventralstrømmen 

Områdene i hjernen som er involvert i tolkning og bearbeiding av synsinntrykk, heter dorsal- og ventralstrømmen.  

Dorsalstrømmen kan kalles hvor-strømmen. Denne er sentral for å registrere omgivelsene, skifte av oppmerksomheten fra ett element til et annet, og guiding av bevegelser.  

Barn med skader som påvirker dorsalstrømmen kan ha vansker med å gripe et objekt målrettet eller gå ned trapper, for det er vanskelig å bedømme avstanden til neste trinn.  

Ventralstrømmen kan kalles hva-strømmen. Denne er sentral for gjenkjenning av personer og objekter og hukommelse.

Risikofaktorer 

Skade i hjernen som kan føre til CVI kan oppstå før fødsel, under eller rett etter fødsel, eller senere i barnets liv. 

De mest vanlige risikofaktorene for CVI er: 

  • Prematuritet, særlig ved fødsel før svangerskapsuke 34 
  • Periventrikulær Leukomalasi (PVL) 
  • Cerebral Parese (CP) 
  • Manglende forsyning av blod eller oksygen til hjernen 
  • Utviklingsmessige forstyrrelser i hjernen 
  • Lavt blodsukker ved fødsel 
  • Hydrocephalus 
  • Infeksjoner i sentralnervesystemet (f.eks. hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse) 
  • Hodeskade (ervervet eller medfødt) 

 

Stor variasjon 

Synsforstyrrelser hos barn med CVI er preget av stor variasjon. Noen kan ha en omfattende hjerneskade som også påvirker motorikk, kognisjon og talespråk. Andre fungerer som sine medelever, men kan ha mer spesifikke vansker som for eksempel å kjenne igjen ansikter eller tall og bokstaver.  

CVI identifiseres etter følgende tre kriterier som alle må være til stede:  

  1. normal øyestatus eller en øyestatus som alene ikke kan forklare den nedsatte synsfunksjonen  
  1. medisinsk historie som inkluderer nevrologisk skade eller forstyrrelse 
  1. tilstedeværelse av unike visuelle og atferdsmessige kjennetegn  

 

Noen visuelle og atferdsmessige kjennetegn kan blant annet være:  

  • Er mer visuelt oppmerksom mot gjenstander i bevegelse   
  • Er mer synsaktiv når omgivelsene er forutsigbare og ryddige 
  • Kjenner lettere igjen gjenstander når få ting blir presentert samtidig  
  • Langsom visuell reaksjon ved at barnet bruker tid på å rette blikket mot noe og holde blikket på det 
  • Mer oppmerksom mot enkelte deler av synsfeltet  
  • Vansker med å se og lytte samtidig  
  • Variabel synsfunksjon, avhengig av blant annet omgivelsene og/eller dagsform 
  • Mer visuelt aktiv i kjente omgivelser enn i ukjente. Dette gjelder også når barnet presenteres for kjente objekter 
  • Vansker med å kjenne igjen ansikter, særlig i folkemengder 
  • Vansker med å finne favorittleken sin blant flere andre leker  
  • Vansker med orientering og rom-retning 
  • Blir urolig i omgivelser med mange mennesker og/eller sanseinntrykk 
  • Vansker med å følge en gjenstand med øynene 
  • Visuell oppmerksomhet mot en eller noen få spesifikke farger  
  • I større grad visuelt oppmerksom mot ting som lyser eller er i sterke farger 
  • Vansker med øye-hånd-koordinasjon og/eller med å bedømme avstander

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!