ADHD og kartlegging

Har du elever som er uoppmerksomme, ukonsentrerte, hyperaktive eller impulsive kan dette være kjennetegn på ADHD. Disse elevene strever ofte med både læring og adferd.

Skolevurderingene er et svært viktig utgangspunkt for kartleggingen. Skolens observasjoner og pedagogiske vurderinger over tid har den fordel at elevens fungering direkte kan sammenliknes med andre elever og de erfaringer lærerne har med det, som er normativt vanlig, på alders- eller klassetrinnet.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det generelle læringsmiljøet, kvalitet på klasseledelse og nivå/kvalitet på individuelt tilpasset undervisning, har stor innvirkning på elevens funksjonsevne og atferd i de ulike arenaer og fag på skolen. Funksjonen til eleven kan derfor variere mye avhengig av hvilke timer, fag, læringsaktiviteter og lærere som leder klassen.

Observasjon av barnet

Foreldrenes observasjoner over tid, fra barnets fødsel til nåtid, og deres fritt formulerte bekymringer om barnets utvikling og atferd, er en helt sentral del av kartleggingen.

En annen viktig del i kartleggingen er en bred atferdsvurdering som gjennomføres av barnets/elevens nære voksne, vanligvis foreldre og lærere. Dette kalles for screening, hvor standardiserte vurderingssjekklister blir fylt ut. Disse gir en profil av sterke og svake sider hos barnet/eleven. Dersom uoppmerksomhet, aktivitetsnivå og impulskontroll peker seg ut som vanskeområder, styrkes hypotesen om at ADHD kan være en del av bildet.

Den eller de fagpersoner som utreder barnet/eleven, bør observere eleven direkte i naturlige situasjoner, for eksempel som klasseobservasjon på skolen – helst over flere ulike timer, fag og i varierte situasjoner.

Det finnes ingen standardiserte tester som kan fastslå om et barn eller elev har ADHD eller ikke. Men slike tester er nyttige for kartlegging av lærevansker.

Pedagogiske tiltak er en del av kartleggingen

Systematisk utprøving av flere pedagogiske tiltak kan være en viktig del av kartleggingen. Pedagoger kan prøve ut og styrke og bedre undervisningskvaliteten for eleven ved å øke motivasjon, struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen ved å

  • legge planer for hver time
  • gi tettere oppfølging
  • tilby individuell tilrettelegging
  • fremme mestring og tilby læringsaktiviteter basert på elevens interesser
  • evaluere elevens fungering, faglig og i adferd

Observasjoner, screening og tester kan gjerne foretas av PPT og skolen i samarbeid. Dersom en hypotese om ADHD er styrket, er det vanlig praksis å henvise barnet til spesialisthelsetjenesten (BUP) for en grundigere utredning og formell diagnostisering.

Kartlegging hos BUP

Det BUP vanligvis gjør er å intervjue foreldrene grundig om barnets utvikling, helse og bakgrunnshistorie, en anamnese. I tillegg intervjues de grundig om barnets daglige fungering og funksjonsevne ved bruk av systematiske diagnose-sjekklister – det vil si diagnostisk intervju. Det undersøkes grundig med henblikk på å inkludere eller utelukke at andre vansker kan være en bakenforliggende årsak til ADHD-symptomene. Medisinske og nevrologiske undersøkelser blir vanligvis gjennomført i tillegg, for å undersøke om somatiske eller nevrologiske årsaker kan ligge til grunn. Noen ganger kan også nevropsykologisk kartlegging bli gjennomført, for å undersøke eventuelle lærevansker og kognitivt-evnemessige sterke og svake sider. Utredningen hos BUP er som oftest tverrfaglig, hvor for eksempel lege/psykiater, psykolog, pedagog og/eller andre fagpersoner samarbeider om utredning, før en endelig diagnostisk konklusjon.

En formell diagnose stilles av en fagperson som er autorisert for dette, som regel en lege/psykiater eller psykolog med spesialistkompetanse i BUP eller privatpraktiserende med tilsvarende kompetanse.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!