ADHD i førskolealder | www.statped.no

Barn og elever med ADHD

ADHD i førskolealder

I barnehagen vil personalet kunne møte barn med en atferd som gir grunn til bekymring. Det kan være barn som er mer urolige, og aktive og mer ukonsentrerte og impulsstyrte enn forventet ut fra alder. Barna kan streve i samhandling med andre barn og voksne, og ofte ha senere språkutvikling enn jevngamle. 

Tidlig innsats for bekymringsfull atferd handler om å avdekke vansker og fange opp barna i en tidlig fase for å kunne sette i verk kompenserende og forebyggende tiltak. 

Kunnskap om ADHD i barnehagen 

Det er sjelden at barn i barnehagealder blir diagnostisert med ADHD. Barn som er aktive, impulsive, nysgjerrige, stiller mange spørsmål og stadig har nytt oppmerksomhetsfokus er helt normalt i denne alderen. Det er en naturlig måte å utforske omgivelsene på og å lære om verden rundt seg. Hos de fleste barna vil atferden endre seg når de modnes og utvikler evnen til selvregulering, og tidspunktet for modning kan variere noe fra barn til barn. Noen barn vil imidlertid fortsette å vise så høy grad av urolig og uoppmerksom atferd sammenlignet med jevnaldrende, at det vil vekke bekymring hos barnehage og foreldre. Det kan i slike tilfeller oppstå usikkerhet om hvor langt det er hensiktsmessig å strekke normalitetsbegrepet for atferden. 

Når et barn over tid viser stor grad av impulsivitet, høyt aktivitetsnivå, mye uro og store oppmerksomhetsvansker, er det nærliggende å tenke at det kan være ADHD. Samtidig er det viktig å vite at atferden også kan være et uttrykk for en helt annen problematikk.  

Når foresatte uttrykker bekymring for sitt barns atferd og/eller utvikling bør det alltid tas på alvor.  

Hvis et barn viser en atferd i barnehagen som gir mistanke om ADHD-problematikk er det grunn til å tro at det kan være flere ting barnet strever med. Les mer om ESSENCE her.

Forklaringsmodell: Vansker knyttet til ADHD forklart ved hjelp av et isfjell.
Forklaringsmodell: Vansker knyttet til ADHD forklart ved hjelp av et isfjell. Foto: Colourbox/Duangsamon

Uoppmerksomhet, uro, hyperaktivitet og impulsivitet er tegn som er synlig på vannoverflaten. Adferden kan ha mange forskjellige årsaker, men disse ligger under vann. 

Mulige årsaker til adferden:   

  • ADHD 
  • atferdsvansker 
  • språkvansker 
  • generelt forsinket utvikling 
  • sosio-emosjonelle vansker 
  • tilknytningsforstyrrelse 
  • relasjonelle utfordringer 
  • sanseforstyrrelser 
  • motoriske vansker 
  • søvnvansker 
  • reguleringsvansker 
  • omsorgssvikt 

Listen er ikke uttømmende. 

Personalet i barnehagen må samtidig tenke over hvordan barnehagens fysiske miljø er utformet. Et uoversiktlig og ustrukturert miljø kan være en faktor som øker graden av urolige og uoppmerksomme atferd for disse barna.  

Det er nødvendig å kartlegge de ulike utfordringene for å kunne forstå vanskene og sette i gang adekvate tilretteleggings- og hjelpetiltak. 

Tidlig identifisering av barn med bekymringsfull atferd 

Det er helseinstanser som stiller ADHD-diagnosen. Barnehagen kan imidlertid gjøre mye for å oppdage og tilrettelegge for vansker knyttet til ADHD tidlig. 

Det er utarbeidet ulike kartleggingsrutiner for hvordan det pedagogiske personalet kan avdekke vansker i barnehagealder. Systematiske daglige observasjoner er vesentlig i alle settinger der ansatte er bekymret for et barn. I tillegg anbefales et kartleggingsverktøy for tidlig identifisering som fokuserer på vansker knyttet til ADHD sett opp mot organisering og kontekst i barnehagen. 

Kartleggingen omhandler barnets fungering på områdene konsentrasjon/oppmerksomhet, impulsivitet, aktivitetsnivå, språk og kommunikasjon og sosial kompetanse. Totalskåren vil indikere vanskenes grad, og på den måten bekrefte eller avkrefte personalets bekymring. Det er viktig å presisere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever. 

Det kan være utfordrende for barnehagen å avklare årsakene til et barns urolige og uoppmerksomme atferd på egen hånd. 

Ta kontakt med hjelpeinstanser når: 

  • barnet viser urolig, impulsiv og ukonsentrert atferd som er avvikende for alder 
  • atferden har vært til stede i minst seks måneder 
  • atferden viser seg både hjemme og i barnehagen 
  • atferden påvirker barnets utvikling og fungering negativt 
  • barnets atferd ofte blir oppfattet som utfordrende 
  • atferden ikke har bedret seg etter at tiltak er prøvd ut 

Tidlig hjelp og utviklingsstøtte til barn med ADHD og bekymringsfull atferd 

Barn med ADHD får som oftest spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det anbefales å se spesialpedagogiske tiltak i sammenheng med allmennpedagogisk tilrettelegging på avdelingen. En helhetlig tilnærming til tiltaksutvikling vil ivareta barnet gjennom hele barnehagedagen. 

Denne helheten kan illustreres ved hjelp av en tiltakspyramide i tre trinn: 

Tiltakspyramide i tre trinn
Tiltakspyramide i tre trinn

Hvilket omfang av ressurser som trengs, hvordan tiltakene skal organiseres, og om de defineres som allmennpedagogiske eller spesialpedagogiske, vil variere avhengig av barnehagens kvalitet, barnets forutsetninger og barnets faktiske fungering.

Fundamentet i denne tiltakspyramiden er allmennpedagogisk tilrettelegging. Forskning viser at sårbare barn blir mer påvirket av miljøfaktorer enn andre barn uten de samme sårbarhetene. En dårlig eller lav barnehagekvalitet vil dermed kunne forsterke de sårbare barnas vansker og hemme utviklingen ytterligere. God barnehagekvalitet har derimot en kompenserende effekt på sårbare barn. Det anbefales derfor å sette inn tiltak som kan øke kvaliteten på den allmennpedagogiske tilretteleggingen i alle avdelinger, da de fleste barnehager til enhver tid vil ha barn som strever med uro, impulsivitet og oppmerksomhet.  

Følgende kvalitetsaspekter har størst og direkte betydning for barns utvikling og skal ha primært tiltaksfokus: 

  • Relasjonsaspektet: Barn-voksenrelasjon, barn-barnrelasjoner, trygghet, omsorg og trivsel. 
  • Stimuleringsaspektet: Stimulering, velstrukturerte aktiviteter og erfaringer, innhold og organisering. 
  • Deltakelsesaspektet: Deltakelse, medbestemmelse og involvering av barn og familier. 

Når allmennpedagogikken på avdelingen er av god kvalitet, bør det vurderes om det er behov for ytterligere tilrettelegging og tiltak. Selv om barnas vansker kan synes like (eksempelvis knyttet til uro, impulsivitet, hyperaktivitet og lavt oppmerksomhetsspenn) er en detaljert kartlegging av barnets fungering nødvendig for å sikre skreddersøm i tiltakene.  

Gode tiltaksprinsipper som generelt kan ivareta vansker med impulsivitet, uro, oppmerksomhetsvansker og sosiale utfordringer er: 

  • etablere og opprettholde trygge relasjoner til barnet 
  • tett oppfølging og reguleringsstøtte 
  • ros og hyppige tilbakemeldinger 
  • fast struktur og forutsigbarhet 
  • tilrettelegging på tvers av alle barnehagesituasjoner i samarbeid med barnet 
  • aktiviteter i små grupper 
  • visualisering og praktiske aktiviteter 
  • korte økter med klar begynnelse og slutt 
  • forberede barnet til aktiviteter og ta hensyn til barnets mening 
  • fremme mestring og støtte utvikling av mestringsstrategier 
  • bygge på barnets interesser og sterke sider 
  • samarbeid og samkjøring på avdelingen og i barnehagen som helhet 

I læringsressursen beskrives mer detaljerte tiltak for barn som oppleves å streve med uro og konsentrasjonsvansker i barnehagen. Her beskrives tiltak for måltid, frilek, garderobe, samlingsstund, tilrettelagte aktiviteter og overganger. 

Betydning av tidlig innsats 

Tidlig innsats i praksis innebærer at barnehagen har kompetanse til å oppdage barn som trenger ekstra støtte, skape gode utviklingsbetingelser, styrke laget rundt barnet, være på lag med barnet, og sørge for god overgang fra barnehage til skole. Dette vil ha stor betydning for barnets trivsel, utvikling og mestringskompetanse, og vil kunne forebygge og redusere risiko for negativ utvikling.

Vil du vite mer om ADHD?

Se nettsidene til ADHD Norge

Barnehageguiden, finner du på nettsiden til ADHD Norge. 

Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen av Tangen, Y. Haugland, K. Larsen, O. R. Hafsmo, (2016). 

Side 3 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!