Til hovedinnhold

Barn og elever med ADHD

Toleransevindu og affektregulering

Toleransevindu

Vi har alle en grense for hva vi klarer, og hva vi ikke klarer å håndtere. Det er vanlig at denne grensen varier ut fra dagsform, erfaringer, situasjoner og annet som påvirker oss. Denne grensen kan vi kalle for vårt toleransevindu. Når vi er innenfor toleransevinduet, er vi der hvor vi klarer å ta imot ny informasjon og beskjeder, tåler det som skjer, og er til stede i situasjoner og i samspill med andre. Det er her vi er best tilgjengelig for læring, både faglig og sosialt.

For å vite mer om elevens toleransevindu er det viktig å kartlegge elevens signaler og hvilke miljøbetingelser som er til stede når eleven er innenfor. To forhold er viktig i kartleggingen av toleransevinduet, elevens kroppsspråk og ulike faktorer i miljøet. (Vi bruker her “eleven”, men dette vil også gjelde for barnehagebarn).

Når vi beveger oss ut av toleransevinduet blir vi mindre fleksible og det kan bli vanskelig å forholde seg til krav, forventninger og andre mennesker. Vi kan bevege oss utenfor i to retninger, hyperaktivering og hypoaktivering. På samme måte som vi må vite om signaler og faktorer som er på plass i miljøet når eleven er innenfor toleransevinduet, vil det være nyttig å vite hvilke signaler eleven gir når hen er på vei ut, mot å bli hyper- eller hypoaktivert. Innhenting og utveksling av informasjon og erfaringer i kollegiet kan bidra til at alle voksne rundt eleven lettere kan bli bevisst elevens signaler. Informasjonen kan brukes til å lage gode tiltak og tilpasninger for å kunne være i forkant, og kunne lage gode handlingsplaner hvis det er behov.

Følelsesregulering

For å kunne hjelpe andre må vi først være regulert selv. Er den voksne stresset, irritert eller utålmodig selv, vil det være krevende å sanse og tolke elevens følelsesmessige uttrykk. Er den voksne selv utenfor sitt toleransevindu, blir hen mindre fleksibel, og det vil være krevende å holde både seg selv og eleven regulert. Ved å møte rolige og tilstedeværende voksne, både i enkle og krevende situasjoner, vil barn og unge erfare hensiktsmessige måter å møte og løse utfordringer på. Vi påvirkes av hverandres følelsesuttrykk, og i barnehage og skole er det de voksne som har ansvar for intensiteten i samspillet. Dette er krevende til tider, og det er derfor viktig med et godt samarbeid og felles forståelse i barnehagen/skolen om relasjoner, følelsesregulering og konflikthåndtering. Det kan være nyttig å reflektere jevnlig rundt:

  • Hvordan reagerer jeg i krevende situasjoner?
  • Hvordan møter jeg elever som er frustrert?
  • Klarer jeg å roe ned en situasjon?
  • Hva gjør jeg da?

RVTS Vest har laget to videoer som forklarer følelsesregulering på en konkret og forklarende måte. Videoene kan hjelpe oss til å forstå, både hva som skjer hos meg og eleven når vi kommer i situasjoner som kan oppleves utfordrende, og hva som er nødvendig for å lære å håndtere dem på en hensiktsmessig måte. RVTS jobber med barn og unge som har vært utsatt for vold og traumer. Men prinsippene rundt utvikling av hensiktsmessig følelsesregulering gjelder for oss alle uavhengig av oppvekstsvilkår.

For elever i skolen kan “Alfred og skyggen” og “Kort fortalt” fra NRK Super være gode filmer å bruke for å snakke om følelser og hvordan og hvorfor vi reagerer som vi gjør i ulike situasjoner.

Side 6 av 12

Hyperaktivering

Når vi er overaktivert. Kan ofte gjenkjennes av uro, aggresjon, utagering, tankekjør m.m.

Hypoaktivering

Når vi er underaktivert. Kan ofte gjenkjennes av nedstemthet, tomhet, dissosiasjon, fjernhet m.m.

Handlingsplaner

En plan som beskriver hvordan voksne kan være i forkant og legge til rette for mestring hos eleven. En god handlingsplan er så konkret og kort at de voksne klarer å huske den og følge den i hverdagen, samtidig som den ivaretar elevens behov for støtte og tilrettelegging. Det er viktig å justere den ved behov.