Om AD/HD

AD/HD er en nevrologisk forstyrrelse som kan forklares medisinsk, noe ny genforskning og MRI studier bekrefter.  I internasjonale forskningsmiljø er det enighet om at ADHD-forekomsten er ca. 4-5 prosent, og det er likt over hele verden.

AD/HD er en forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder.

Personer med AD/HD kan for eksempel ha:

  • atferdsforstyrrelser
  • motoriske kontrollvansker
  • søvnvansker
  • sosiale og emosjonelle vansker
  • skolenektingsatferd

Dette kan føre til utfordringer i læringssituasjoner.

Blir oppdaget for sent

Internasjonal forskning viser at det går i snitt fem år fra de første symptomene på AD/HD vises, til eventuell behandling med medisin starter. Tidlig innsats – å sette inn tiltak tidlig i livet – har stor betydning for utvikling og læring for barn med AD/HD. Derfor er en av de største utfordringene med ADHD er å oppdage, diagnostisere og behandle barn tidligst mulig.

Kjønnsforskjeller


I dag er det slik at for hver tiende gutt som får AD/HD-diagnose, får én jente diagnosen (10/1). Forskning viser at fordelingen burde vært 2/1. Jenter blir også gjerne utredet senere i livet enn gutter.

Vil du vite mer?

Les mer om AD/HD hos ADHD Norge