Struktur i undervisningen

En godt tilrettelagt undervisning er aktuell på alle opplæringsnivå, fra barnehage til høyere utdanning. Kontekst og innhold skifter selvsagt, men de grunnleggende prinsippene for tydelighet og forutsigbarhet må være gjennomgående. 

Det er noen grunnleggende prinsipper som må ligge til grunn for all planlegging og organisering av læringsmiljøet og som handler om elevens totale læringssituasjon.

  • Hva skal jeg gjøre?
  • Hvor skal jeg være?
  • Hvem skal jeg jobbe sammen med?
  • Hvor lenge skal jeg jobbe?

For å tilfredsstille disse kravene er det viktig at man vet hvordan man skal gi denne oversikten. Det innebærer at man må sikre seg at eleven forstår hva som skal gjøres. Dette oppnås ved å lage klare og tydelige planer og sette realistiske mål i samarbeid med eleven. Hvor detaljerte planene må være, avhenger av om eleven forstår hva som forventes og hva som er hensikten med struktur. Man må ta hensyn til om eleven har et godt nok tidsbegrep til å forstå hvor lenge arbeidet skal vare. Det er også viktig at lærer tenker gjennom gruppesammensetning spesielt når det er elever med AD/HD i klassen, og hvem det vil fungere å jobbe sammen med. Læreren må sørge for at det som skal være i fokus er tydelig også for eleven. Ofte er det behov for detaljerte og klare instrukser.

Betydning av struktur i undervisningen for elever med AD/HD

Mennesker med AD/HD kan ofte ha selektive oppmerksomhetsforstyrelser som gjør det vanskelig å ignorere eller velge bort uvedkommende stimuli. En slik vanske vil kunne føre til at atferden blir desorganisert. Dette kan gi seg utslag i at vedkommende lett lar seg styre av impulser fra omgivelsene og hopper fra aktivitet til aktivitet.
 
En svikt i vedvarende oppmerksomhet vil vise seg som en manglende evne til å fastholde oppmerksomhet over tid, hvor personen ikke har en selv-dirigert og organisert oppmerksomhet som gjør det mulig å kunne konsentrere seg vedvarende om oppgaven. De sterkeste stimuli vil som regel fange oppmerksomheten, noe som fører til at personen lett blir forstyrret og ikke greier å holde fast ved oppgaven lenge nok til at oppgaven kan avsluttes. Dersom eleven derimot står i en aktivitet som fenger vil indre motivasjon føre til at oppmerksomheten og utholdenheten øker. Elever med slike vansker vil ofte gi inntrykk av at «de kan hvis de vil» og blir ofte misforstått av omgivelsene. Barkley (2006) mener at kjernen i barnets oppmerksomhetsforstyrrelse kan sammenfattes til to områder:

  • Vanskeligheter med hensyn til å fastholde oppmerksomhet og engasjement i en oppgave.
  • Hyper-responsivitet til stimuli fra omverdenen og dens begivenheter; det vil si en "over-parathet" til å reagere på stimuli, eller manglende evne til å hemme en umiddelbar reaksjon.

Å ta fornuftige valg innebærer at man kan fokusere og organisere tankegangen slik at man kan forutse konsekvenser av valget. Det krever at man holder fokus på selve utvelgingsprosessen, hvor mye tid det vil ta, hvordan man tenker seg oppgaven løst og hva som skjer hvis man velge slik eller sånn. Valg er ikke lett for en person som sliter med organisering og planlegging. Vanligvis er dette ferdigheter som styrkes med økende alder, men for barn med AD/HD går modningen langsommere og for noen av dem vil dette være problemer som varer livet ut.

For å hjelpe disse elevene bør man gi mulighet for hyppigere valg med begrensede valgmuligheter. God tiltrettelegging vil være å strukturere oppgavene på forhånd ved å tydeliggjøre og dele opp oppgavene. ( Gjærum & Øgrim 2002).

Et eksempel på en strukturert oversikt for norskfaget som viser hvordan man kan tydeliggjøre og forenkle valg:

    Norsk på rom 11

    Vi skal ha to hovedaktiviteter; tekstskaping og grammatikk

    Mål: Du skal kunne forklare når du skal bruke å og når du skal bruke og i en setning

    1) Tekstskaping:

    Velg om du vil skrive dikt eller prosa (ikke gi for mange valg)
    Temaet skal være knyttet til våren.
    Trenger du hjelp til å lage tankekart eller ramme?
    Du skal skrive på PC
    Finn gjerne et bilde som passer til teksten

    2) Grammatikk: Og/å og kommaregler

    Finn fram på side 12 i boka der det står om kommaregler og på side 13 der det står om infinitivsmerket. (Det kan også tenkes at læreren på forhånd må ha markert hvor på siden det står. Dette vil avhenge av hvor store oppmerksomhetsvansker eleven har, og alder på barnet).
    Les høyt det som står der.
    Vi skal lage setninger med å/og − muntlig

Det er av stor betydning at presentasjonen foregår i riktig rekkefølge. Erfaring viser at en tjenlig rekkefølge vil være å ta utgangspunkt i spørreordene; hvor, hva, hvordan og hvorfor. Deretter må man finne fram det aktuelle fagstoffet for så å velge.

Det er viktig at læreren tilkjennegir hva som forventes, men lar eleven få velge hva som gjøres først og sist.

Hensikten med en slik detaljert og strukturert måte å presentere oppgaver på, er at eleven skal trenes opp i effektive måter å organisere arbeidet sitt på. Dette er noe det arbeides mye med i de to første årene i skolen for å øve inn gode arbeidsvaner med tanke på at eleven etter hvert skal jobbe mer selvstendig. Poenget er at mange personer med AD/HD vil ha behov for en slik strukturering gjennom hele sin skoletid, og man bør ikke være for raske med å ta bort denne form for støtte.

Man må likevel være bevisst på at etter hvert som barnet vokser til må man strukturere på andre måter som virker motiverende på eleven. Mange vil kunne ha godt utbytte av å lære å ta i bruk læringsstrategier som strukturerte tankekart eller kolonnenotater.  Fastholding av barnslige opplegg virker stigmatiserende og de-motiverende på de fleste elever. Bruk av IKT kan både være motiverende, effektiviserende og vil ofte kunne hindre stigmatisering. IKT kan også gi status i elevgruppen og føre til økt mestring som påvirker motivasjon og arbeidsglede.
 
Man må hele tiden huske på at elevens læreproblemer oftest ikke er knyttet opp til evnenivå, men mer til uhensiktsmessige læringsstrategier knyttet til vansker med regulering, oppmerksomhet og hukommelse. For å kompensere for disse vanskene kan læreren på mange måter hjelpe eleven gjennom tilrettelegging og tilpasning ved å

  • velge fagbøker med god struktur, illustrasjoner og bilder som understøtter teksten
  • finne tekster i bøker og på nett som ”møter” elevens språklige forutsetning
  • prioritere lærestoff
  • strukturere lærestoff
  • gi skriftlige/visuelle instrukser underveis i opplæringen
  • hjelpe eleven til å finne nøkkelord/begreper
  • sørge for å ha elevens oppmerksomhet før instruks blir gitt
  • sørge for at det er fokus på det læreren mener skal være i fokus
  • gjøre bruk av drill og overlæring
  • ha dobbelt sett med bøker (hjemme og på skolen) 

Litteratur

Barkley, R.A (2006): Attention- Deficit Hyperactivity Disorder. A Handbook for Diagnosis and Treatment. New York: 3.ed. Gilford Press.

Strand, G. (2004) : AD/HD, Tourettes syndrome og narkolepsi, Bergen: Fagbokforlaget

Øgrim, G og Gjærum, B. Urolige, uoppmerksomme og impulsive barn i Gjærum, B og Ellertsen, B.(red) (2002): Hjerne og atferd, Oslo: Gyldendal forlag

Skålvik, E.M. og Skålvik, S. (2005): Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget