Personer med afasi kan oppleve dårligere livskvalitet enn før de fikk afasi. Andre opplever at livskvaliteten er som før.
Noen viser tegn på depresjon og noen blir deprimerte. Depresjon kan være en reaksjon på hjerneskaden. Det kan også være på grunn av endringer i hjernen som følge av skaden, men det er mye vi ikke vet om dette.
Flere faktorer kan virke inn på livskvalitet, for eksempel:
- grad av og type afasi
- at man deltar på færre aktiviteter
- tegn på depresjon eller depresjon
- andre vansker, slik som synsvansker eller spise- og svelgevansker (dysfagi) Du kan lese mer om andre vansker ved afasi her.
Kartlegge livskvalitet
Det er viktig å kartlegge livskvaliteten hos personer med afasi. Det kan gjøres både ved bruk av samtaler og kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøy som er tilpasset personer med afasi er:
Du kan lese mer om SALK-39 i Norsk Tidsskrift for Logopedi nr.3/2011(PDF)
Du kan lese mer om kartlegging ved afasi her.
Tiltak
Det er flere tiltak som kan bidra til å bedre livskvaliteten og å opprettholde en god livskvalitet. Noen tiltak:
- arbeid med å bedre kommunikasjonen, med vekt på det som er viktig for personen med afasi
- være sammen med familie og venner
- gjøre lystbetonte aktiviteter
- møte andre i lignende situasjon
Du kan lese mer om tiltak her
Afasiforbundet i Norge arbeider blant annet for at personer med afasi og deres nærpersoner skal kunne delta og være likestilte i samfunnet. Les mer om interesseforeningen Afasiforbundet.
Når afasien rammer og livet etterpå et e-læringskurs fra Afasiforbundet.