Kartlegging av afasi

Kartlegging er en forutsetning for å utarbeide tilpassede og målrettede tiltak for personer med afasi.

For å kunne utarbeide tiltak for personer med afasi må man kartlegge språklige og kommunikative ferdigheter. Kartlegging av språklige ferdigheter vil si å kartlegge de fire språklige områdene (modalitetene);

  • Forstå talespråk (auditiv forståelse)
  • Snakke (muntlig språkproduksjon)
  • Lese
  • Skrive

Ved kartlegging av kommunikative ferdigheter er målet å identifisere alle kanaler og strategier som blir brukt i kommunikasjon (funksjonell kommunikasjon), for eksempel kroppsspråk. Det er også viktig å kartlegge miljøfaktorer, psykososiale forhold og kognitiv funksjon. Det er flere formål med kartlegging ved afasi:

  • Finne ut hvilke språklige funksjoner som er rammet, og i hvilken grad
  • Få informasjon om hva personen klarer bra og hva som er vanskelig i språk og kommunikasjon
  • Utarbeide tilpassede tiltak og mål for tiltakene
  • Vurdere og dokumentere effekt av tiltakene
  • Tilrettelegge miljøet rundt personen

Kartlegging og gjennomføring av tiltak skjer ofte mer eller mindre parallelt. Du kan lese mer om tiltak her.

Formell og uformell kartlegging

Det er ulike former for kartlegging. Et grovt skille går mellom formell og uformell kartlegging. Disse formene for kartlegging går gjerne over i hverandre.

Formell kartlegging foregår ved hjelp av tester og spørreskjemaer. Testene og spørreskjemaene er normalt prøvd ut på en gruppe personer med og uten afasi (normering). På den måten kan resultatene sammenlignes. Ved uformell kartlegging har man ikke muligheten til å sammenligne resultatene med andre. Uformell kartlegging foregår gjerne ved observasjoner og samtaler. Det finnes ingen strukturerte metoder for samtaler og observasjon som er oversatt til norsk. Det kan være hensiktsmessig å tenke ut ifra ICF-perspektivet (internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming, og helse). Det vil si kartlegging ved strukturert observasjon og samtale av ulike forhold rundt deltakelse i hverdagen, omgivelser rundt personen med afasi og personlige faktorer i tillegg til språkvanskene.

Fremgangsmåte

Språkkartleggingen bør være bred i omfang. Det vil si at de ulike språklige områdene bør kartlegges i ulike sammenhenger:

  • En første kartlegging i form av språklig screening og/eller en generell afasitest.
  • Samtaler med personen med afasi og gjerne en nærperson.
  • Kartlegging av bestemte språklige og kommunikative ferdigheter basert på hypoteser om vanskene og hvilke mål for tiltak som er satt.

Kartleggingsmateriell

Det er mange ulike kartleggingsverktøy å velge mellom. Formålet med kartleggingen avgjør hvilke tester eller kartleggingsverktøy som blir brukt.

  • Norsk Grunntest for Afasi (NGA) er den mest brukte og eneste standardiserte språktesten som undersøker alle språklige modaliteter på norsk. Standardisering vil si at testen blir gjort på samme måte hver gang. Selges via Norsk Logopedlag.no.

  • Haukeland afasi-screening test (HAST) inneholder en språklig screening for lette til moderate vansker og en for betydelige vansker. Screeningen for lette til moderate vansker er prøvd ut på personer med og uten afasi (normering). Selges via Afasi.no.
  • Alfabetprøve for afasirammede er en prøve som kartlegger alfabetkunnskap hos personer med afasi. Selges via Statpeds nettbutikk.
  • PALPA Kartleggingsmateriell er et omfattende testbatteri for kartlegging av afasi. Hensikten er å bruke deltester for å kartlegge ulike språkområder i dybden. PALPA er tilrettelagt norske forhold og prøvd ut på normalspråklige. Selges av Novus forlag.
  • Pyramide- og palmetesten (PyPat) undersøker forståelse av semantisk kunnskap. Semantikk handler om ords betydning og sammenhengen mellom ord, for eksempel at ord kan plasseres i ulike kategorier. Selges via Statped nettbutikk.

  • Verb- og setningstesten (VOST) kartlegger vansker med å produsere og forstå verb og setninger. Selges via Statpeds nettbutikk.

Bildebeskrivelser:

  • Tegneserien Fugleskremselet blir brukt for å få frem og analysere sammenhengende tale. Les om fremgangsmåte her.
  • Tegningen Kaketyveriet blir også brukt for å få frem og analysere sammenhengende tale. Les om fremgangsmåte her.

Kartlegging av kommunikasjon

  • Spørreskjema for nærpersoner. Communicative Effectiveness Index (CETI) på norsk. CETI er et spørreskjema for nærpersoner. Det er et måleredskap som måler endringer i daglig kommunikasjon hos personer med afasi.Last ned her

Kartlegging av livskvalitet og psykososiale forhold

  • Slag, afasi og livskvalitet (SALK-39) er et spørreskjema for å vurdere den helserelaterte livskvaliteten til personer med afasi. Last ned her.

  • Visuell Analog selvaktelsesskala (VASAS) – kartleggingsmateriell for selvaktelse. VASAS er et spørreskjema som kartlegger følelser hos personer med kommunikasjonsvansker. Skjemaet kan også bidra til at vedkommende får formidlet hvordan han/hun ser på seg selv. Last ned skjemaet her.

Kartlegging av flerspråklige med afasi

  • Bilingual Aphasia Test (BAT) er en afasitest for personer som er tospråklige. BAT finnes på mer enn 65 språk. Les mer om testen her. Last ned testen her.

Les mer om afasi hos flerspråklige her.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!