Til hovedinnhold

Taleapraksi

Taleapraksi er vansker med den motoriske programmeringen av talen. Ved taleapraksi er planlegging og viljestyring av språklyder hovedutfordringen.

Denne teksten tar for seg symptomene på taleapraksi og logopediske tiltak. For en teoretisk gjennomgang av taleapraksi kan du lese denne teksten om taleapraksi skrevet av oversetterne av Diagnostisk verktøy for taleapraksi, publisert i Tidsskrift for Norsk Logopedi i 2020.

Hva er taleapraksi?

Taleapraksi skiller seg fra afasi, som er en språkvanske, og dysartri, som er en talevanske grunnet lammelser eller skader i artikulasjonsapparatet. Taleapraksi oppstår ofte sammen med afasi og/eller dysartri, og kan være vanskelig å skille fra afasi og dysartri.

Apraksi kan også forekomme i armer og bein som viser seg som vansker med viljestyring av bevegelser og handlinger med kroppen. Oralapraksi er vansker med å viljestyre muskulaturen i munn og tunge, og kan ofte sees sammen med taleapraksi. Hjerneslag er den vanligste årsaken til taleapraksi. Taleapraksi kan også oppstå etter traumatisk hjerneskade, hjernesvulst, eller andre sykdommer som fører til erverva hjerneskade.

Tegn på taleapraksi

Taleapraksi kan beskrives som vansker med å viljestyre språklyder. Det kan være alt fra å styre pusten som skal til for å si en språklyd, til å forme munnen og plassere tunga slik du trenger for å produsere den planlagte språklyden.

I likhet med afasi, kan man oppleve store forskjeller i alvorlighetsgraden av taleapraksi. Ved alvorlig taleapraksi kan det være ingen viljestyrt tale, mens andre kan ha så milde vansker at det ikke er merkbart i talen. Ved taleapraksi er vanskene inkonsekvente, med det menes at du i det ene øyeblikket ikke kan si det du vil si, mens det i det andre øyeblikket kan komme helt spontant.

Personer med taleapraksi kan ha problemer med å holde en god flyt i talen, og ha mange forvekslinger av språklyder. Ofte er lange ord og setninger med mange konsonanter vanskeligere å ytre enn korte ord og setninger. For enkelte med taleapraksi kan det være lettere å synge, å telle, eller å ramse opp noe som er automatisert, for eksempel ukedagene.

Logopedisk oppfølging

Personer med taleapraksi har behov for og rett til oppfølging av logoped. Logopeden kartlegger taleapraksi, og utarbeider tilpassa og målretta tiltak basert på dine vansker. Ofte har personen med taleapraksi også afasi.

Du kan lese mer om kartlegging av taleapraksi i DIAS - testverktøy som kan bestilles fra Novus forlag.

Mer informasjon om logopediske tiltak finner du i artikkelen Logopediske tiltak og oppfølging for personer med afasi.

E-læringskurs

På slagkurs.no finner du e-læringskurs om afasi og taleapraksi.

Les mer om taleapraksi i faglitteraturen

Treatment for Acquired Apraxia of Speech: A Systematic Review of Intervention Research Between 2004 and 2012 - PubMed (nih.gov)