Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og overganger fra barnehagen | www.statped.no

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og overganger fra barnehagen

Barnet med behov for ASK må oppleve sammenheng mellom hjem og barnehage og videre ved overgang fra barnehage til skole. Dersom barnet har begynt å benytte en alternativ uttrykksform før barnehagestart må barnet få benytte denne fra første dag av i barnehagen.

Oda

Oda var 15 måneder da hun begynte i barnehage. Hun har Downs syndrom. Foreldrene var tidlig opptatt av å støtte opp om Oda sin språkutvikling og ba PPT om hjelp til å komme i gang med bruk av tegn som støtte til tale. Da Oda var åtte måneder fikk foreldrene hjelp til å lære norsk med tegnstøtte NMT, av en spesialpedagog som veiledet de hjemme. De lærte tegn som de opplevde som viktige i sin daglige kommunikasjon med Oda.

Da Oda skulle begynne i barnehagen ga spesialpedagogen og foreldrene barnehagen en oversikt over og innføring i:

  • hvilke tegn foreldrene hadde tatt i bruk hjemme
  • hvilke sanger de hadde brukt tegn til
  • og
  • hvilke tegn Oda selv hadde tatt i bruk og hvordan hun gjorde disse tegnene

Barnehagen var godt forberedt og kjente igjen flere av Odas tegn, og var det noen de var usikre på, så filmet de Oda og spurte foreldrene. 

Her kan du lese mer om Barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen  (Regjeringen.no).

Når barnet begynner i barnehagen

Når et barn helt eller delvis mangler funksjonell tale, må samarbeid mellom foreldre, barnehagen, PPT, kommunale instanser eller andre involverte instanser, etableres så snart det er bestemt at barnet skal begynne i barnehagen. Dersom barnet og nærpersonene rundt allerede er i gang med en alternativ/supplerende uttrykksform, er det viktig at personalet i barnehagen får informasjon om og opplæring i denne uttrykksformen før barnet begynner. Der barnet ikke har kommet i gang med noen form for ASK, men man vet at det er aktuelt å starte opp, må personalet få grunnleggende kunnskap om ASK. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse.

Det anbefales at barnehagen tidlig også snakker med barnets foreldre om hvilken informasjon de eventuelt skal gi til andre barn og deres foreldre. Vi anbefaler at de andre barna og deres foreldre får informasjon om barnets uttrykksform og hvordan de kan ta kontakt med og kommunisere med barnet. Hvem som skal informere kan for eksempel være foreldrene til barnet med behov for ASK, barnehagen eller PPT. Hvilken informasjon som skal gis er det foreldrene som må få avgjøre.

 Foto: Statped

Overganger innad i barnehagen og ved skifte av barnehage

Bytte av avdeling eller barnehage vil kunne medføre store endringer i form av praktisk og fysisk tilrettelegging både for barnet og foreldrene, og for barnehagen eller avdelingen som skal ta imot barnet. Sørg derfor for at: 

  • barnet og foreldre får tid og rom til å bli kjent med nye barn og voksne
  • nye voksne som skal bli kjent med barnet, lærer barnets kommunikasjonsform og en eventuell kommunikasjonsløsning i god tid før barnet begynner i barnehagen
  • informasjon blir videreformidlet i forkant av overgangen gjennom møte(r) hvor både foreldre og personer som kjenner barnet godt fra tidligere barnehage/avdeling informerer om:
    • hvem barnet er
    • barnets uttrykksform
    • arbeidet som har vært gjort for å støtte barnets læring og bruk av ASK
    • hvor barnet er i sin språkutvikling
    • nødvendig tilrettelegging av det fysiske miljøet
    • nødvendig tilrettelegging for å gi barnet tilgang til sin uttrykksform

Viktige hensyn rundt tilrettelegging av barnets kommunikasjon må filmes slik at man sikrer at denne kunnskapen videreføres til ny avdeling/base i barnehagen, eller fra en barnehage til en annen. Nærpersoner rundt barna med behov for ASK har ofte utviklet spesifikk erfaring og kompetanse om hvordan barna kommuniserer, og hvordan andre personer kan støtte barnets kommunikasjon. Bruk den kompetansen andre har om uttrykksformen til barnet som skal bytte avdeling eller barnehage. Det er miljøets ansvar at barnet får fortsatt progresjon i sin språkutvikling gjennom bruk av ASK. Dette kan ikke ivaretas ensidig gjennom skriftlig materiale som for eksempel Sakkyndig vurdering og Årsrapporter, det må også prøves ut, og læres gjennom praksis og tilbakemeldinger.

Les om sakkyndig uttalelse og årsrapporter i Veilederen Spesialpedagogisk hjelp (Udir)

Overgangen mellom barnehage og skole

Barnet som bruker ASK må få fortsette å bruke sin uttrykksform fra første skoledag av. Det er derfor nødvendig med informasjon og opplæring til rektor, kontaktlærer, spesialpedagog, assistent og andre aktuelle ansatte i skolen, slik at kompetansen er til stede når eleven som bruker ASK starter på skolen. Denne opplæringen må skje i god tid.

Les mer om overgangen fra barnehage til skole i Veilederen fra eldst til yngst (Regjeringen.no)

Barnet bør få anledning til å til å bli kjent på skolen i løpet av det siste året i barnehagen. Vi anbefaler at barnet som bruker ASK får gå i en gruppe/klasse med barn som det kjenner fra før, og som vet hvordan de kan kommunisere med ASK-brukeren. For mange barn er det en fordel at den personen som har jobbet med barnets språkutvikling i barnehagen og som kjenner barnet godt, følger med over i skolen i det første halvåret. Det er for å hindre at barnets språklige utvikling stagnerer eller går tilbake i det nye miljøet.

Ny sakkyndig vurdering må komme så tidlig at skoleledelsen kan legge gode planer. I noen tilfeller vil det være aktuelt å starte planleggingsarbeidet to år før skolestart. Det må legges en plan for hvordan kompetansen fra barnehagen skal overføres til skolen, og hvordan dette praktisk og økonomisk skal ordnes. Planene må ha klare mål som tids- og ansvarsfester arbeidet. Vi anbefaler å benytte en Kommunikasjonsplan som er laget med tanke på å kartlegge hva man må ta hensyn til og planlegge for når en elev benytter ASK.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!