Literacy

Begrepet literacy omhandler alt som medvirker til en persons utvikling av lese- og skriveferdigheter.

Å lære å lese og å skrive er to grunnleggende ferdigheter som er gjennomgående i alt læringsarbeid skoler tilrettelegger for. Grunnlaget for å utvikle lese- og skriveferdigheter legges som kjent tidlig i et barns liv og henger tett sammen med barnets språkutvikling. Når barn og elever har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) må de få tilnærme seg bokstaver, bokstavlyder og skrift som andre barn/elever.

Områder som omhandler literacy finner vi igjen i Rammeplan for barnehager og Læreplanverket for grunnskolen. Dette ser vi spesielt i fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, og i kompetansemål etter 2. trinn i norsk.

Med utgangspunkt i forskningsbasert teori og praksis vil vi vise hvilke faktorer som støtter lese- og skriveopplæring hos barn og unge som har behov for ASK. Vi vil se dette opp mot hva som er god praksis i barnehager og i skoler. 

Tilgang til bøker for deg som bruker ASK

  • Å gjenkjenne bokstaver og matche de opp mot bokstavlyd er en av grunnpilarene i det å lære å lese. En morsom og lekpreget måte å gjøre alfabetet tilgjengelig på, er å lage et personlig alfabet. 

    Når man lager et personlig alfabet, tar man utgangspunkt i sine interesser. På hver bokstav finner man noe som man syns er morsomt, noe spennende eller en gøy hendelse som har vært. Det handler om å finne det man liker å prate om. Er man flere som lager det, kan man sammenligne og stille spørsmål. Det gir også anledning til å snakke om «min» og «din» bokstav og se flere illustrasjoner om samme bokstav

    alfabet halsen.jpg
    Eksempel på personlig alfabet, man kan ha rundt halsen

    Hvordan lages et personlig alfabet?

    Det er egentlig helt opp til deg selv hvor og hvordan alfabetet lages. Det er ingen fasit på hvordan man best lager et personlig alfabet. Det viktigste er at det gir mening og er tilgjengelig for den personen det er ment for.

    I Word kan man for eksempel lage mal ved å bruke tabellfunksjon. I denne malen  er det brukt Century Gotich som skrifttype, da den er meget tydelig.

    Bokstavene er plassert øverst. Dette fordi at de er synlig også når man peker og blar. Selv om ordene står under, er det bokstavene som er det viktigste her. Du kan også bruke for eksempel Power point, eller Book Creator.

    Legg til rette for at personen selv kan være med å lage det selv

    Om det er mulig er det fint om personen som skal eie det personlige alfabetet kan utarbeide det selv. Book Creator kan være et alternativ å bruke da. Den kan gi både visuelle og auditiv støtte.

    For visuell støtte kan en mal se slik ut, og har som funksjon at det tydeliggjør hva personen skal gjøre.:

    Mal om intersse.jpg.png

    Voksen har lagt inn noe hun er interessert i. Malen skal fungere som støtte

    Book Creator har også en funksjon som gjør at du kan få det du har skrevet opplest. Dette kan brukes til støtte for å sammenligne auditivt. Han eller hun kan med denne funksjonen lese gjennom det personlige alfabetet selvstendig, uansett leseferdighet Book Creator leser opp bokstavnavn, men du kan selv lese inn bokstavlyd og legge til på siden. Book Creator leser opp og markerer det som blir lest opp.leser og marker.jpg


  • For noen mennesker gjør motoriske utfordringer det krevende å bla i bøker. Flere vil likevel kunne være selvstendige, bla i og lese bøker selv, dersom du gjør noen enkle tilpasninger.  I denne teksten legges det til grunn at målet er å få mer erfaring med trykket skrift, og at tilpasningen vi gjør er for å gjøre sidene i bøkene lettere å bla i og forholde seg til. 

    Bruk en gjenstand laget av lett materiale som plasseres mellom sidene i en bok, slik at den som skal lese boken kan sette fingeren/hånden mellom sidene. Det er individuelt hvilket materiale som passer best.  

    image4ps9e.png
    Her brukes møbelknotter for å gjøre bøkene lettere å bla i.  

    imageps19w.png

    Gjennomsiktige antiskli-og lyddempende knotter kan være fint for de som blir distrahert av veldig synlig blahjelp 

    imageh7cfm.png
    Her brukes fleksibel limmasse til å gjøre boken enklere å bla i. For at det ikke skal bli klissete kan man legge papir på limet. Dette limet er så fast, at det er vanskelig å fikle det av.

      imagena5s.png

    imageogq98.png
    Her brukes linsepakker for å gjøre bøkene lettere å bla i. 

     

    image9wii.png

    Kabelsamlere av gummi kan gi deg et godt tak med fingrene når du skal bla 

    imageuofoh.png

    Her brukes ispinner til å skille sidene 

    Ønsker man mer flyttbare løsninger, kan man for eksempel sette på en binders på et stykke hard papp og lime på det ønskelige materiale (for eksempel svamp, trekloss osv). Dette festes med bindersen på siden av boken.

    imagerxecu.png

    Øke holdbarhet 

    Bøker som blir lest og bladd mye i, kan ofte trenge litt ekstra beskyttelse for å vare lenge. Det finnes enkle måter å gjøre dette på. Laminer sidene i bøker, eller lag egen bok. En måte å binde de laminerte sidene sammen på, er å bruke nøkkelringer. Boken kan da være litt vinglete, så du må vurdere om den passer til elevens motorikk.  En annen måte man kan gjøre boksidene mer solide på, er å putte sidene i plastikklommer og sette lommene i en perm. 

    Martine 8 år

    Martine, en elev på 8 år med diagnosen autisme, er veldig glad i kake og godteri. Hun syns det er gøy å se i reklameaviser og peker på forskjellig godteri, mens hun gjør håndtegnene for «godteri»«spise»«glad» og «godt». Læreren hennes, Mona, tenkte at kokebøker kunne være egodt utgangspunkt for å jobbe med nye orduttrykk og bokstaver sammen med Martine. Martine og Mona går derfor til biblioteket for å se i bøkene. Ganske riktig syns Martine det var en strålende aktivitet. Med en gang hun fikk boken for å blad i selv, rev hun ut bildene av de kakene hun likte best og la i lommen. Mona begynte derfor å lage sider selv med illustrasjoner og de ordene hun ønsket Martine skulle lese. Disse laminerte hun og satt sammen med nøkkelringer, slik at Martine selv kunne sitte å bla, se på bilder, bokstaver og bla seg fram til favorittsidene sine.

    imagef9etl.png

Tidlig skriftspråkstimulering – Emergent Literacy

  • Emergent literacy handler om alle aktiviteter som involverer lesing, skrift og skriving og forståelse av disse, som kan føre frem til lese- og skriveferdigheter. Emergent literacy aktiviteter krever ingen ferdigheter eller forkunnskaper. Det er både for de som ennå ikke har oppdaget eller begynt å utforske skriftspråket, og de som er litt på vei. Det er for barn i barnehagealder, for elever og voksne som av en eller annen grunn er på dette trinnet i skriftspråkutviklingen. 

    Per 17 år

    Per er 17 år og har en utviklingshemningHan liker å se i bøker, men har ikke begynt å lese. Han kjenner igjen bokstaven P og vet at det er hans bokstav. Han vet at P også er bokstaven for pappa og kjenner igjen for mamma. På skolen legger de til rette for at han får lese bøker om det han er opptatt av, som er ulike kjøretøy. De har blant annet laget ei bok om ulike kjøretøy hvor de kobler bokstavene i alfabetet til ulike kjøretøy. Aa for ambulanse, Bb for buss, Cc for campingvogn og så videre. Når de er på tur, tar de bilderEtterpå snakker de om bildene og Per får skrive om bildet på PC med et tastatur med ekstra store bokstaver. Læreren viser hvordan hun skriver det de har snakket om. Hun peker på bokstavene Per har skrevet som hun også har brukt, og sier: Wow, se du har også skrevet bokstaven Bb som jeg har skrevet, det er den første bokstaven i buss.  

    Tilrettelegging for emergent literacy 

    Å tilrettelegge for emergent literacy handler om å gi de som er på dette trinnet i utviklingen erfaringer som kan bidra til at de oppdager sammenhengen mellom skrift og det vi sier. På norsk snakker vi ofte om å stimulere den begynnende skriftspråklige bevisstheten. Du må tilrettelegge sånn at alle får mulighet til leke seg med bokstaver og skriving og se skriftspråket i bruk gjennom en kombinasjon av å: 

    • lese bøker og snakke om; boka, handlingen, ord og bokstaver, mens dere leser sammen. 
    • tilrettelegge for at de selv kan velge bøker de vil se i og lese. 
    • tilrettelegg for at det er skrift og bokstaver i omgivelsene, slik at dere kan leke dere med dem og snakke om bokstavlydene 
    • la barna og elevene få mulighet til å leke seg med bokstaver og skriving, både sammen med deg og selvstendig.  
    • la de se deg skrive og si hva du holder på med, hva du skriver og hvorfor, at du skriver en beskjed eller en handleliste for eksempel.  

    Hvem er emergent literacy for? 

    Begynnende skriftspråkstimulering er for alle som ikke har begynt å lese og skrive ennå.  

    Ta utgangspunkt i følgende fire spørsmål:  

    1. Gjenkjenner og kan han eller hun de fleste bokstavene det meste av tiden? 
    1. Engasjerer han eller hun seg aktivt i lesingen når dere leser sammen? 
    1. Har han eller hun en kommunikasjonsform/hjelpemiddel som muliggjør kommunikasjon og samhandling? 
    1. Forstår han eller hun at skriving involverer bokstaver og ord? 

    Er svaret «ja» på alle de fire spørsmålene, er vedkommende klar for mer formell lese og skriveopplæring. Dersom svaret er «nei» på ett eller flere av spørsmålene over, skal du tilrettelegge for emergent literacy.  

    Når skal du starte med emergent literacy? 

    Den begynnende skriftspråklige bevisstheten begynner allerede når barnet blir født. Kanskje allerede i mors mage, når barnet begynner å kunne høre lydene i talespråket. Svaret på når du kan begynne med emergent literacy aktiviteter er derfor; så snart barnet er født! 

    Hva skal du tilrettelegge for? 

    Når du skal jobbe med emergent literacy skal du tilrettelegge for en kombinasjon av disse fem aktivitetene:

    • å lese sammen
    • å lese selv
    • å arbeide med bokstaver og bokstavlyder
    • å skrive sammen med andre
    • å kunne utforske skriving selv
  • Når du leser sammen med personer som er på et emergent literacy nivå, leser du først og fremst for å gi de gode leseopplevelser, og for å bevisstgjøre han eller henne på sammenhengen mellom skriftspråket og det du sier. I internasjonal litteratur vil du finne dette omtalt som «Shared reading». For å kunne delta aktivt i lesingen av bøker, bør den du leser sammen med ha tilgang til en ASK-løsning som er godt egnet for han eller henne. Lesing av bøker gir deg god anledning til å modellere og vise hvordan du bruker personens uttrykksform. På den måten kan lesing også ha positiv innvirkning på språkutviklingen.

    Lese bok sammen.jpg

    Velg bøker ut fra interesse og alder

    For at den du leser sammen med skal oppleve det meningsfullt å delta i lesing bøker, bør du velge bøker ut fra hans eller hennes interesser. Personer på emergent literacy nivå har ulik alder. Vis respekt for det når du velger bøker. Det finnes bøker som er laget for ungdom med utviklingshemning, for eksempel Anna Fiskes bøker om følelser; «Følelsesbiblioteket» og Nina Skauge har skrevet «Tigergjengen» som er en serie lettlesthefter for ungdom og voksne. Du kan også selv lage bøker med utgangspunkt interessene til den du skal lese sammen med. Da kan du også tilpasse bøkene med tanke på størrelse på bokstavene, mengde skrift og valg av ordforråd. Book creator er en app du kan benytte for å lage bøker. På Tar Heel Reader, kan du finne mange bøker laget av andre, og du kan lage bøker der selv.

    Noen ganger må de lære å like å lese

    Noen ganger må vi «lære» personer å like bøker og å lese sammen med oss. Ikke tenke at dere skal lese hele boken på en gang. Grip fatt i og snakk om det som interesserer og motiverer personen der og da. Neste gang du tar frem den samme boka, kan du bygg videre på det som fanget hans eller hennes interesse sist, og kanskje dere får lest en eller to sider til.

    Vis at du ønsker deltakelse

    Som ellers i kommunikasjonen med personer som bruker ASK, er det viktig at du viser at du ønsker at den andre skal delta aktivt. Bruk personens uttrykksform og vis hvordan du kommenterer, stiller spørsmål til, og undrer deg over innholdet i boka slik at han eller hun kan lære å gjøre det samme. Personer som bruker ASK trenger som regel lengre tid enn andre for å uttrykke seg, og for eksempel stille spørsmål eller kommentere. Vent og gi han eller henne tilstrekkelig tid til å respondere.

    tematavle om lesing

    Print ut tematavla(pdf).

    Gi han eller henne tilgang til nye ord

    Lesing av bøker er en viktig kilde til læring av nye ord. Les gjennom bøkene før dere skal lese sammen. Sjekk om hans eller hennes ordforråd er tilstrekkelig til at dere kan snakke om innholdet i boka. Lær deg nye tegn eller legg inn ordene som mangler i personens kommunikasjonsløsning. Snakk om og forklar de nye ordene når dere leser.

    Les samme bok flere ganger

    Gjentagelser og gjenkjenning er viktig for å øke personens forståelse for ordene og innholdet i begrepene i bøkene. Når vi skal lese for noen, kan vi ha lett for å velge en bok vi ikke har lest tidligere. Dersom vi stadig velger nye bøker, gir vi personen liten mulighet å kjenne igjen boka. Forståelse av innholdet i boka vil ha betydning for om en person både motiveres til og kan delta aktivt i lesingen. Les derfor gjerne den samme boka flere ganger, for eksempel hver dag i en uke.

    «De magiske åtte» er tips til ulike ting du kan vektlegge for å gi personen støtte til å oppdage sammenhengen mellom skriften i boka og det du sier når dere leser sammen. Forbered deg på hva du vil ha fokus på og lag gjerne en plan eller oversikt for hva du vil ha fokus på når dere leser.

    De magiske åtte

    1.     Fang oppmerksomheten, inviter til deltakelse og svar på og utvid respons

    Fang oppmerksomheten! Peke på noe i boka som du tror vil fange hans eller hennes interesse og kommentere dette.

    Inviter til deltakelse ved å vise at du forventer respons.

    Responder, ved å svare på personens reaksjon eller respons, og utvid hans eller hennes respons språklig. Dersom personen ikke responderer så modeller du en respons en respons for han eller henne.

    Karl på 14

    Karl på 14 år liker tog, og pedagogen Ulf har funnet frem en faktabok om tog. Ulf fanger Karls oppmerksomhet ved å peke på et bilde i boka av et moderne passasjertog med mange vogner, og si «Wow, se så stilig tog!»

    For å invitere Karl til å delta hever Ulf øyenbrynene sine og lener seg frem mot Karl. Karl viser at han blir ivrig ved å veksle mellom å se i boka og lene seg mot Ulf mens han gjør håndtegnet for «tog»

    Ulf responderer ved å svare Karl: «WOW, ja det var et kjempefint passasjertog, det har sikkert plass til mange mennesker.

    2.     Snakk om bokstaver

    Innimellom mens dere leser kan du stoppe opp og peke på og snakke om enkeltbokstaver. For eksempel forbokstaven i hans eller hennes navn, venners eller søskens navn og andre bokstaver du vet er viktig for han eller henne.

    En voksen leser en bok om dyr for Stian og den voksne peker på S i sau og på S i kommunikasjonsboka til Stian.

      image9wo5t.pngimagey3kgn.png

    3.     Snakk om selve boka

    Pek for eksempel på bokas tittel. Boka heter: «… …». Det forteller oss at den handler om «… …». For å gi personen en begynnende forståelse av at det er en sammenheng mellom teksten i boka og det du sier, kan du la fingeren din følge teksten mens du leser. Snakk om hva som er bokas forside, hvordan man blar og at man leser fra venstre mot høyre. Du kan for eksempel:image46x5.png

    Eksempel på fleksibilitet

    Det går ikke alltid som vi tenker. Her skal de lese «Ludde leter etter bamse». Den voksne har tenkt å snakke om hvor de begynner å bla, at tittelen på boka kan fortelle hva boka handler om. Victoria er opptatt av bamsen og gjemmer hånden sin, den voksne griper fatt i interessen og utvider responsen hennes språklig med en kombinasjon av tale, tegn og grafiske symbol på tematavle.

    4.     Kommenter for å invitere til deltakelse

    Kommenter på noe personen er opptatt av, og vent i minst fem sekunder. Responder og utvid språklig det barnet/eleven sier eller gjør og modeller riktig bruk av grammatikk. Det er flere måter å kommentere på for å invitere til deltakelse:

    Kommenter og tilrettelegg for at personen kan si en setning, eller fullføre den ved å si siste del eller det siste ordet.

    Her er et videoklipp av en gutt som bruker en talemaskin for å delta i lesing av bok han har lest sammen med den voksne flere ganger tidligere. Med talemaskinen får han en mulighet for å delta i lesingen.

    Kommenter slik at barnet kan fortelle noe han eller hun husker fra sist dere leste boka.

    Tirill

    Tirill og læreren hennes har flere ganger lest boken om Tor sammen. Det er en av bøkene Tirill liker godtLæreren overlater stadig mer av «lesingen» til Tirill. Etter hvert er det Tirill som forteller læreren hva som skjer med Tor i boka. Å fortelle fra handlingen i boka gir Tirill en erfaringer med å snakke i setninger ved bruk av talemaskinen sin 

     

    Kommenter ved å stille åpne spørsmål.

    Kommenter ved å spørre et hvem, hva, hvor, hvorfor spørsmål.

    Kommenter ved å knytte handlingen i boka til noe eleven kan kjenne igjen fra egen hverdag.

    5.     Modeller «Jeg lurer på noe!»/ «Jeg har et spørsmål!»

    Følg med på personens forståelse og modeller hvordan han/hun kan stille spørsmål. Når du spør om noe, tydeliggjør dette ved å bruke hans eller hennes uttrykksform og si «Jeg har et spørsmål» for så å stille spørsmålet.

    6.     Lær han eller henne nye ord

    Forklar ord i teksten som er nye for han eller henne. For eksempel ved å bruke et synonym eller bruk det nye ordet i en kjent sammenheng.

    Eksempel

    I boka står det: «Kapteinen står bak roret.» Gi en enkel forklaring​: Ror er det vi bruker for styre en båt. ​

    imagefn9ju.png

    Bruk synonymer: Snakk om at biler har ratt, sykler har sykkelstyre og båter har ror som er til å styre båten. ​

    Bruk det nye ordet i en setning. ​Når jeg skal kjøre båt bruker jeg roret for å svinge og styre båten dit jeg vil.

    7.     Har du et spørsmål?

    Når dere har lest noen sider sammen. Bruk personens uttrykksform og spør om han eller hun har et spørsmål til boka og det dere har lest. Hensikten er å lære personen å stille spørsmål til boka både for å oppklare noe han eller hun lurer på, men også for etter hvert å kunne lese for å lære noe nytt.

    8.     Rim og lyder

    Pek på ord i teksten som rimer og ord som begynner med den samme bokstaven eller som har lik lyd i seg.

    Eksempel

    I en bok om Fantorangen blir han «hoppende, loppende, toppende, snabelglad. Det er en fin anledning til å vise hvor like ordene ser ut. At ordene både ser og høres like ut.

    De magiske åtte plakat A3.jpg

    Last ned plakat  i A3 om "de magiske åtte" (pdf) 

  • Å lese selv for barn og unge som er på Emergent nivå, vil si at de opplever seg som en som leser. Det gjør de gjennom å kunne bla i en bok, se på bildene og «lese» teksten de har hørt mange ganger før.  De kan «lese» for en annen og vise at de kjenner igjen bokstaver eller ord i teksten. Denne aktiviteten er styrt av personen som selv har valgt boken han eller hun ønsker å lese. For å bli motivert til å lese selv må personer som bruker ASK ha tilgang til nok og varierte bøker. Tenk igjennom hva den enkelte liker og er opptatt av, hvordan de skal få tilgang til bøkene, hvordan du kan skape leselyst, og når du kan sette av tid til lesing.

    imagelswgq.png
     Ha tilstrekkelig antall bøker tilgjengelig.

    Variert lesestoff

    For at det skal være selvvalgt lesing må det være flere bøker å velge mellom. Gjerne så mange som 20 bøker du tenker vil være spennende og motiverende for den enkelte. Det bør være bøker av ulik sjanger, som for eksempel fakta- eller fantasi bøker. Det kan være både publiserte papirbaserte bøker, elektroniske bøker, lydbøker, og bøker dere eventuelt har laget spesielt for han eller henne. For personer som er på emergent literacy nivå er det ikke mengde tekst og nivået på boken som er avgjørende, men at de får tilgang på bøker de liker og har glede av.

    Gjør bøkene tilgjengelig

    Legg til rette for at bøkene, inkludert bøker laget spesielt for han eller henne, er oversiktlig plassert og lett tilgjengelig. Dersom personen har store motoriske utfordringer, må du tenke gjennom hvordan han eller hun skal kunne oppsøke og få tak i bøkene. Vis alle at, og hvordan, de kan spørre om å få bøker.  Kanskje du må lage en oversikt med bilde av forsiden på alle bøkene dere har tilgang til. Da kan de velge bok ved å peke, eller ved at du peker og spør (skanning).

          imagerej5u.png    

    Er det mulig å komme til bøkene dersom en bruker for eksempel rullestol eller NF walker?

    Gjør selve boken tilgjengelig

    For flere kan det å bla i en fysisk bok være vanskelig. Papp og papirbøker kan tilrettelegges med for eksempel setter møbelknotter på sidene i boka. Da blir det enklere å bla i dem. For noen kan det være nødvendig å få tilgang til elektroniske bøker for å kunne bla selvstendig. Les mer om “Å gjøre bøker lettere å bla i" her.

    image5hnic.png
    Her er møbelknotter og fargede ispinner benyttet for å gjøre det enklere å bla i bøkene.

    Skap motivasjon og leselyst

    Motiver personer til å lese nye bøker ved å vise frem og lese noen sider i nye bøker du har funnet frem. Vis begeistring for bøker gjennom å snakke om hva de handler om og lese et par sider.

    La de dele leseopplevelser med hverandre

    Dersom det er flere i en gruppe kan de fortelle hverandre om bøker de liker. Å se og høre andre vise frem og fortelle om bøker kan motivere de andre til å ville lese nye bøker. Når en person får fortelle om en bok han eller hun har lest, gir det mulighet for å bearbeide innholdet i boken en gang til. Kanskje det også motiverer han eller henne til mer lesing. Noen vil ha behov for litt hjelp for å kunne fortelle, andre vil behov for mye hjelp og støtte. Det er viktig at du hjelper de til å formidle sin oppfatning og opplevelse av boka. Din oppgave er å tilrettelegge for at de skal kunne dele det med andre.

    Tid til å lese

    Sett av fast tid til selvvalgt lesing også for personer som er på emergent literacy stadiet. Gi de tid til å erfare gleden over å lese en bok de liker spesielt godt. Bevisst vektlegging av tid til lesing og selvstendig tilgang til bøker, kan også bidra til spontan bruk av bøker som gir de flere erfaringer med skriftspråket.

  • Når et barn skal lære seg å skrive er det første trinnet mulighet til å prøve ut og eksperimentere med skrift selv. Denne perioden bruker barn flest ofte 2 – 3 år på – fra de første kruseduller på papiret til å kunne skrive slik at andre kan lese og forstå.

    imagevexdr.png

    Hvordan kan du hjelpe barnet til å starte med å skrive selv?

    Husk at å være en tidlig skriver ikke handler om å lære bokstaver og staving, men gjennom «skribling», «lekeskriving», «hemmelig skrift» oppdage noe viktig om hva skriving handler om og i tillegg å oppleve seg som en som skriver. Tidlig skriving handler heller ikke om alder.

    Barn som «skribler» bestemmer selv hva de skriver. Gjennom tidlig skriving kan barnet utforske hvordan skriving virker og hva det kan brukes til, uten noe press på hvordan det ser ut. På barnets premisser kan dere snakke om sammenheng mellom skrift og tale gjennom å snakke om bokstaver, lyder, et ord og mellomrom mellom ord. Dette trenger personer som har behov for eller som bruker ASK også å få erfaringer med.

    Aktiviteter som kan inspirere til å ville skrive: ​

    • Skrive navn​ på seg selv og andre
    • Skrive når man leker butikk eller kontor​
    • Skrive lister​ – handleliste, ønskeliste, beste tv-program…
    • Skrive om favorittboken​
    • Skrive en hemmelig historie​
    • Skrive på kort, lapper, brev

    imageoie9.png

  • En måte å gi erfaring med å skrive, er at dere skaper tekst sammen. Du lager et utgangspunkt, en start på en setning. Så legger du til rette for at personen som bruker ASK kan velge ordet eller eventuelt ordene de ønsker at skal stå i «sin» setning. Å skrive setninger sammen på denne måten kan også bidra til forståelse for hva en setning er. På engelsk kalles denne måten å utforske skriving på; Predictable chart writing. Aktiviteten passer fint å bruke når det er flere sammen. Det kan være en gruppe i barnehage, på en skole, hjemme sammen med mamma, søsken og mormor eller voksne i et bofellesskap. Fokuset skal være på å gi de erfaring med at det de formidler også kan uttrykkes gjennom skrift og hvordan det ser ut.

    Her viser vi et par praktiske eksempler

    Velg et tema dere skal skrive om. For eksempel noe dere liker eller ønsker dere. Skriv opp starten, eller delene av en setning. Eksempel på start på setninger du kan skrive som utgangspunkt for at dere skal skrive sammen; «Jeg liker …» eller «Jeg ønsker meg …».

    Du kan eventuelt avgrense tema for hva dere skal skrive om til; noe spiselig, dyr eller kjendiser. For mange kan det være enklere dersom valgmulighetene er enda mer begrenset, for eksempel til fire valg de kan velge mellom. Du kan tilrettelegge for valg gjennom bruk av foto eller grafiske symbol. Alle som er med må velge ordene sine på samme måte.

    Dette er en fin måte å vise at skrift er et uttrykk for en ide. For personer som kommuniserer på andre måter en talespråk og ikke har mye erfaring med å diktere voksne til å skrive kan dette være en god start. Også er det en god modell for hvordan språket er bygget opp gjennom valg av ord og bruk av setninger. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i ord som personen har i sin kommunikasjonsløsning/bok/maskin som favorittmat, favorittsteder,…osv.

    Målet er først og fremst å oppleve seg som en som skriver​

    Start med å vise hvordan du velger ord til din setning og skrive ditt valg og navnet ditt bak setningen. Så lar du alle få velge ord til sin setning. Den voksne er den som modellerer hvordan skriving foregår gjennom å skrive foran barnet slik at barnet ser – enten på skjerm eller på papir. Den voksne staver høyt mens det skrives; «j-e-g, jeg,  l-i-k-e-r liker, osv.

    bilde 1, jeg liker.jpgimagemjpa.png

    Noen kan uttrykke sitt valg med bruk av sin kommunikasjonsform, for eksempel håndtegn, med grafiske symbol i ei kommunikasjonsbok eller på en talemaskin. For andre er det enklere å velge ved å peke på bildene på ei enkel tematavle som vist her, eller ved bruk av øyepeking på ei øyepeketavle. Benytt da anledningen til å modellere bruk av hans eller hennes kommunikasjonsform når du bekrefter valget deres.

    Dersom det er vanskelig å gjøre valg av ord med peking med øyne eller hånd, kan du gi personen valg mellom to bilder. Hold opp bildene og si; vil du at vi skal skrive at du liker is eller gulrot (hentet fra dette eksempelet), jeg spør en gang til og så viser du meg hva du velger med å … (her sier du det personen til vanlig bruker for å markere valg, enten det er blunking, nikk eller noe annet). Eventuelt kan personen få velge mellom to og to om gangen; først om han eller hun velger eple eller banan, om valget ikke er en av dem, få personen valget mellom gulrot og eple.

    Når alle har fått gjort sine valg så leser du opp setningene. Bruk den enkeltes uttrykksform når du leser. La gjerne personen selv få «lese» og uttrykke setningen eller ordet han eller hun valgte.

    Heng opp arket dere har skrevet på et sted alle kan se det. Da kan dere lese og snakke om hva de har skrevet sammen med deg etter aktiviteten også.

    Jobber du med en person som bor i et bofellesskap hvor de spiser middag sammen en gang iblant, kan dere for eksempel bruke denne aktiviteten for å la alle få mulighet til å uttrykke hva de ønsker å spise. Da kan dere hente frem arket dere skrev på når fellesmiddagen er der, og lese lista og se hvem det var som fikk sitt middagsønske oppfylt.

    bilde 2, jeg ønsker at.jpg

    Ha det gøy

    Bruk kreativiteten og gi de gjerne mulighet til å tulle. Du kan for eksempel ha tre valg du vet de liker eller ønsker seg, og et «tulleønske». Når dere skal skrive julegaveønsker kan de for eksempel få valg mellom Ipad, Lego, dokke og krokodille.

    bilde 3, jeg ønsker meg.jpg

    Du kan også lage setninger hvor de kan velge to ord som skal fylles inn i setningene du har laget, som i eksempelet under. Det kan både gi mulighet både for å vise forståelse for årstider, eller være en mulighet for å bruke humor.

    bilde 4, jeg liker å.jpg

    Den voksne kan etter hvert og på en naturlig måte ha fokus på skrift når de skrives, for eksempel bokstav, mellomrom, navn, punktum…

    Ferdig tekst leses høyt og du peker på ordene mens det leses.

    Husk å gi forfatteren god respons. Lykke til.

  • På emergent literacy nivået handler det om å utforske skrift, for etter hvert å oppdage og forstå forskjellen mellom tegning og skrift. Når barn er små peker vi ofte på bokstavliknende figurer når de tegner og skribler og kommenterer hvilke bokstaver det likner på. Etter hvert spør de oss «Hva står det der?» når de har forsøkt å skrive bokstaver. Personer i alle aldre som er på emergent literacy nivået i sin utvikling, må få varierte muligheter for å gjøre seg erfaringer med selvstendig skriving i lystbetonte aktiviteter. Tilrettelegg slik at de kan få skrible og skrive. Oppmuntre skrivingen ved å vise begeistring og ved å kommentere og pek på bokstavliknende figurer og deres valg og bruk av bokstaver. Når du viser personen at du er oppmerksom på og verdsetter hans eller hennes utforsking av skrift, har du samtidig god mulighet til å bruke hans eller hennes kommunikasjonsform.

    Se på likheten mellom det som er ringet rundt i dette «skribleriet» og en stor A. Det er ikke sikkert barnet som skriblet var bevisst på å lage en A. Den voksnes påpeking av likheten, kan imidlertid bidra til at hun begynner å oppdage sammenhengen mellom skrift og det vi sier.imagebq7uk.png

    Mange som bruker ASK har motoriske utfordringer i varierende grad. Det gjør at det blir vanskelig å forme bokstaver med blyant. De trenger likevel å kunne utforske bruk av bokstaver og skrift. Da må du tilrettelegge for at de kan bruke «alternative blyanter». Alternative blyanter kan være for eksempel tastatur eller bokstavtavler. Hensikten med en alternativ blyant er at barnet/eleven skal kunne ha fokus på det han/hun ønsker å skrive, og å kunne skrive med minst mulig fysisk anstrengelse. Personen bør alltid ha sin alternative blyant tilgjengelig, slik at dere kan bruke den i ulike typer aktiviteter. I tillegg trenger du selv noe å skrive på og med.

    Her er en fremgangsmåte for å støtte personers skriveutvikling på dette nivået:

    Samtidig med å vise trinnene for hvordan du kan legge til rette for utforsking av skriving, benytter vi et eksempel. I eksempelet benytter vi en elev i skolealder, og under får du se en kort video som viser et barn i barnehage som utforsker skriving. Personer i alle aldre kan være på emergent literacy nivået. Du må tenke på den personen du kjenner. Jobber du i hjemmet til en voksen, kan du tenke på hvordan du kan tilrettelegge for at han eller hun kan få utforske skriving med utgangspunkt i disse eksemplene.

    Johan 8 år

    Johan er 8 år og bruker en PODD bok i papir. Det er vanskelig for Johan å forme bokstaver med blyant. Han bruker derfor et tastatur med store taster og en PC når han skal skrive.

    1. Velg et tema eller en hensikt med skrivingen. For eksempel et bilde av barnet i en aktivitet. Bruk barnets kommunikasjonsform og snakk sammen om bildet.

    Læreren har funnet frem tre bilder han vet Johan liker å snakke om. Han spør Johan hvilket bilde han vil skrive om i dag. Johan velger et bilde av seg selv sittende på bestefarens traktor Læreren bruker anledningen til å bruke PODD boka når han og Johan snakker om bildet.

    2. Spør om barnet selv vil si noe om bildet som dere kan skrive. Hvis barnet      ikke sier noe, kan du si noe du vil si om bildet med bruk av ASK før du spør barnet en gang til. Støtt opp om alle ideer barnet eller eleven måtte ha. Om han eller hun ikke ønsker å si noe så fortsetter du til neste punkt.

    Læreren fortsetter å bruke PODD boka, og spør Johan om hva han har lyst til å skrive om bildet. Johan bruker PODD boka og sier; «Jeg liker traktor bestefar». Læreren bekrefter «Ja, du Johan liker å kjøre traktoren til bestefar.

    Japop tapajået bapabe

    3. Oppmuntre barnet/eleven til å skrive. Dersom den alternative blyanten for eksempel er en øyepeketavle i papir han eller hun velger bokstaver fra, så skriver du ned bokstavene. Eventuelt skriver han eller hun selv ved å velge bokstavene på et tastatur på en PC.

    Læreren bruker PODD boka til Johan og sier at han kan sette seg ved PC’en og skrive om at han liker å kjøre traktoren til bestefaren. Johan skriver:

    Jeg liker å kjøre traktoren til bestefar

    4. Skriv ned det de sa de ønsket å skrive, eller meningen du tillegger skrivingen deres. Si for eksempel; «Se her, nå skal jeg vise deg hvordan jeg skriver det». Pek på likheter mellom det de selv har skrevet og det du har skrevet og de de positive tilbakemeldinger. «WOW, se du har også skrevet b for buss sånn som jeg, så bra.»

    Læreren spør om Johan er ferdig, og han nikker. Læreren sier; «Bra jobba! Nå skal jeg vise deg hvordan jeg skriver det.» Han skriver på samme PC som Johan.

    Læreren bruker fortsatt PODD boka når han anerkjenne det Johan har skrevet og sier; «Se der har du skrevet J for jeg. Oi, WOW du har også to t’er i traktor sånn som jeg har, og så har du skrevet b for bestefar og a som er en av de andre bokstavene i bestefar. Vi tar vare på det du har skrevet på PC’en. Vi skriver det ut også, så får du det i permen din og kan vise det frem i klassen etterpå.» Johan peker på b i PODD boka og peker på bildet av bestefaren og smiler.

    5. Sørg for at personen har tilgang til sin alternative blyant. Bruk personens alternative blyant og vis hvordan du gjør det i andre sammenhenger enn i en tilrettelagt skriveaktivitet.

    Læreren til Johan bruker Smart board i klasserommet. Han passer på å låne tastaturet til Johan noen ganger for at Johan skal se hans alternative penn i bruk av andre. Han bruker den blant annet også når han skal skrive noe Johan skal huske å ta med seg til skolen neste dag.

    Victoria 3 år.

    Her er et filmklipp av Victoria på tre år.Den voksne har skrevet en setning og Victoria den voksne har laget sammen med bruk av løse grafiske symbol. Barnet skribler og snakker, og den voksne spør hva hun skriver. Legg merke til at Victoria svarer den voksne med håndtegn med den høyre hånden mens hun fortsetter å skrive med venstre.

    imagep92bx.png

    Her er et bilde av det den voksne og Victoria «skrev». Victoria sa hun ville skrive «gris». Se på det som er ringet inn. Har Victoria tegnet en grisehale eller «skriblet» gris?

  • Barn begynner ofte tidlig i barnehagealder å vise interesse for bokstaver. Viser de ikke den interessen er det vår oppgave å vekke den. Du kan også møte elever i skolen som ikke har vist interesse for bokstaver ennå, eller at interessen deres ikke har blitt oppdaget og stimulert. Heldigvis er det aldri for sent å begynne! De som bruker ASK og er på emergent literacy stadiet, skal som alle andre bli introdusert for bokstaver og bokstavlyder gjennom meningsfulle og morsomme aktiviteter sammen med andre. Pek på og snakk om bokstavene og lydene de representerer i naturlige sammenhenger i løpet av dagen. På melkekartong, yoghurtbeger eller på bygninger dere ser når dere er på tur.

    imagekd1po.png

    Aktiv lytting 

    Lytt etter og snakk om og lyder dere hører. Bevissthet omkring dagligdagse lyder kan bidra til å skape bevissthet omkring lydene i språket. For å stimulere til aktiv lytting kan du også ta i bruk lyttespill og lydlottoFor å kunne lytte aktivt er det også viktig at dere har et ryddig lydmiljø i barnehagen. Med det menes at dere unngår å ha på for eksempel musikk i bakgrunnen mens dere leser bok og leker.

    Eksempler:

    imageajlhcpb.png

    Sound Detectives

    imagentajf.png

    Lydlotto med hverdagslyder

    imageuth2b.png

    Lyder personer laget

    Knytt bokstaver til kjente ting og interesser  

    Personliggjøring kan være til god hjelp når barn og elever skal bli kjent med bokstavene og bokstavlyden de representerer. Ta utgangspunkt i forbokstaven i hans eller hennes navn, i navnene til andre de kjenner, favorittfigurer, dyr, fotballag, leker, sminke klesplagg, eller mat, vær kreativ.

    Her kan dere se et filmklipp med Victoria på tre år. Dette er andre gang hun leker med disse bokstavene. V er viktig fordi det er den første bokstaven i navnet hennes. M er den første bokstaven i mor og mamma, A er storesøster, E er for Elisabeth assistenten i barnehagen og R er den første lyden i «ro ro til fiskeskjær», en av favorittsangene hennes.

    Lag gjerne et personlige alfabet sammen. La den enkelte få velge hva som skal representere de 29 bokstavene i hans eller hennes personlige alfabetet. Les mer om personlig alfabet her. Ta med det personlige alfabetet og bruk det til å snakke om førstelyden ord i aktiviteter og rutinesituasjoner.

    Utforsk og lek med bokstaver

    Ha ulike typer bokstaver tilgjengelig. For eksempel magnetbokstaver, stoffbokstaver, klosser med bokstaver på med mer. Ha flere av hver bokstav. Da er det mulig å finne bokstaver som er like, og å skrive ord som har flere like bokstaver i seg.

    imagepsg3j.png

    Skriv gjerne ut og laminer både enkeltbokstaver, navn og ord dere kan ha på veggen og snakke om og bruke i løpet av dagen. Fester du de med borrelås, så de er enkle å ta ned og setter opp igjen. Ha også løse bokstaver som dere kan utforske og leke dere med på bord eller gulv.

    image7ajqq.png

           

    Skriv ut og laminer bokstaver i ulik størrelse og farge, og ha de sortert alfabetisk i poser. Da kan du enkelt ta frem to eller tre poser, blande bokstavene og la barna eller elevene få lov til å sortere dem. Du kan også ha lapper med ord dere kan sorter etter først bokstav.

    Det dere skal sortere bokstaver og ord i kan gjerne være litt morsomme. Hva med å lage et spøkelse, et troll eller kanskje en robot som spiser bokstaver og ord. Eller esker med bilde av kjendiser på, eller hva med en løve som spiser Ll og en hest som spiser Hh 😊

    image0crbk.png

    Her er det laget et hull i munnen og festet en eske på baksiden av bildene.        

    image3dmts.png
    For at det skal være enklere å få tak i bokstavene kan du for eksempel feste antiskli og lyddempende knotter på baksiden av dem. 

    Form bokstaver når dere har tilgang på formbart materiale, for eksempel plastilina eller trolldeig. Gå på bokstavjakt i naturen sammen. Pinner kan ha form som både i, l og y for eksempel. Dere kan også forme bokstaver med det dere finner ute eller skriv bokstaver med pinner i sand og jord.

    image8t35o.png

    Bruk bøker

    Ha alfabetbøker og bøker om enkeltbokstaver tilgjengelig på avdelingen eller i klasserommet. Både ferdiglagede bøker og bøker dere eventuelt har laget selv. Les mer om å gjøre bøker tilgjengelig og å lage egne bøker her. Snakk om bokstavene når dere leser og ha alfabetet tilgjengelig på en alfabettavle, i kommunikasjonsløsningen eller bruk det personlige alfabetet.

    Bevissthet på lydene i språket

    Personer som har behov for ASK, kan som regel ikke lage språklydene selv. For å kunne lytte ut ord som rimer, antall stavelser i ord og førstelyden i ordene er det viktig å bevisstgjøre dem på å tenke lydene inni seg. Når du viser frem bokstaven Bb kan du for eksempel si: «Nå sier jeg bokstavlyden Bb, kan du høre lyden inne i deg?»  Vis og modeller også hvordan du uttrykker Bb med hans eller hennes kommunikasjonsform, for eksempel ved bruk av håndtegn eller ved å peke ut bokstaven i hjelpemiddelet.imageiubdc.png

    Lytte til rim og regler

    Bruk rim og regler for å rette oppmerksomheten mot lydene i språket. Snakkepakken som flere barnehager har, inneholder både tekster og materiale dere kan bruke.

    imageqolrp.png

    «Se i lua sa kua, se i kurven sa spurven.» Fra snakkepakken.

    Snakk om ord som høres like ut som for eksempel hatt, natt, katt, satt, datt. Vis konkret hvordan dere kan sette forskjellige bokstaver foran _ att, og hvordan bare en bokstav bestemmer om det står hatt eller katt.

    Selv om det er lydlikhet som er i fokus når dere snakker om rimord, så får du her mulighet for å modellere bruk av for eksempel Tobiien og håndtegn når dere leker dere med rimordene.

    Rytme

    For å rette fokus mot stavelser i ord har du sikkert brukt klapping, noen bruker tramping eller hopping. Motoriske utfordringer kan gjøre det nødvendig å finne andre måter å markere stavelser på, for eksempel å tappe med en finger, vugge litt fra side til side, eller å tenke det inni seg.

    Lytte ut førstelyd

    Lytt ut førstelyden i ord. For eksempel kan dere sortere dyr etter hvilken lyd de begynner på. Skriver du opp ordene, gir det en visuell støtte til å forstå hva det betyr at ord begynner på samme lyd og bokstav.

    imageks4ry.png

    Ha alfabetet tilgjengelig. Har barnet eller eleven en kommunikasjonsbok, bør det være et alfabet i den. Har de en talemaskin, bør den uttale bokstavlyden.

    image8e3kf.png

    Her er en film som viser hvordan du kan tilrettelegge for arbeid med å lytte ut førstelyd med en som bruker ASK og øyepeking. Anne-Merete bruker en enkel øyepeketavle. Oskar svarer henne med å peke på bokstavene med øynene.

  • Bokstavbøker med forskjellig konsept 

    En bokstavbok kan fremme flere formål. Dette tilpasses helt til personen som skal ha den og hva som er målet med situasjon. Mål kan være: 

    • Fokusere på en bokstav på en lekpreget måte 
    • Engasjere seg under lesing 
    • Lage bok sammen 

    Bøkene i denne teksten er laget i PowerPoint, men man kan gjøre det på flere andre måter også. For eksempel kan det benyttes: 

    • Book Creator 
    • Word 
    • Klippe ut bilder og lime på ark.  

    Bøkene kan skrives ut, lamineres og settes sammen med tråd eller nøkkelring. Er det vanskelig for eleven å bla i boken, kan man feste for eksempel møbelknotter og ispinner for å gjøre det enklere. Bruker eleven talemaskin? Da kan denne boken legges tilgjengelig der, slik at eleven selvstendig kan navigere seg i den. På skolen kan man for eksempel vise den fram i samling på smartboard, eller man kan for eksempel bruke Book Creator og lese den som bok på nettbrett. 

    Legg til rette for at personen kan være aktiv i utformingen av boken 

    Legg til rette for at personen er aktiv i prosessen med å skrive boken. Ta utgangspunkt i noe personen syns er gøy. La han eller hun velge bokstav og tema og gi personen i oppgave å finne bilder og eventuelt skrive inn ordet til bildet. Man kan gi valgalternativ: Vil du ha det bildet eller det?  Man kan også spørre for eksempel: «Hva ville du ha spist til frokost om du måtte velge mellom disse»? Bildet som velges blir innholdet. 

    Gjør ordene i boken tilgjengelig for han eller henne gjennom den uttrykksformen som han/hun brukerLegg vekt på at der er tilgang på muligheter til å kommentere for eksempel «rar, morsom, teit, kjedelig og dumt».  

    Eksempler på forskjellige bøker

     alfabetbok.jpg  

    Boken er laget i PowerPoint.

    Alfabetbok med utgangspunkt i interesse 

    I disse bøkene er det tatt utgangspunkt i den enkelte persons interesser, men man kan for eksempel også ta utgangspunkt i et tema det jobbes med i barnehagen eller på skolen. 

    Her er malen at man har funnet ett eller flere bilder på hver bokstavHver side i boken er dedikert til en bokstav og et bilde av noe som starter på den bokstaven. For en som liker Cartoon Network vil det kunne være å ha et bilde av «Steven Universe» og skrive under: S står for Steven Universe. Er det for eksempel både to- og firebente familiemedlemmer som er det mest spennende kan det se slik ut:

    alfabetboksider.jpg

    Boken er laget i PowerPoint

    Bøker med fokus på en bokstav 

    Her kan man velge seg ut en person som begynner på den bokstaven dere skal jobbe med. Er man interessert i fotball kan man velge ut en fotballtrener som kun kan ha spiller på laget som begynner på samme bokstav som en selv. Solskjær kan da for eksempel kun hente spillere på S. Arteta på A, Gardiola på G osv. Er derimot mat noe som kan fange interessen, kan konseptet være at personen man velger ut kun kan få spise matvarer som begynner på samme bokstav som seg selv. Hvilken mat kan da for eksempel Astrid S eller Arne Brimi spise? Det trenger selvfølgelig ikke være en kjendis. Det viktigste er at det gir mening og er spennende. 

    Det kan være gøy å legge inn noe som bryter malen, og som gjør at man må tenke seg omHva om for eksempel Arne har lyst på «Kake»? Det kan han ikke få, for det begynner jo ikke på ASolskjær ville gjerne hente Haaland, men det går jo ikke så lenge hans bokstav starter på S. Man kan også legge inn at Arne vil spise et akebrett eller at Solskjær vil hente komiker Steinar Sagen. Igjen, det gjelder å treffe humoren til den som skal ha et eierforhold til boken 

    En annen måte å gjøre dette konseptet på, er å ta utgangspunkt i hverdagens hendelser, og begrense valgene til en bokstav. Si at han eller hun er stor fan av Marcus og Martinus, da blir boken om bokstaven M. Marcus og Martinus får kun lov til å spise ting og gjøre aktiviteter som begynner på bokstaven M. Hva skal de da kunne spise til frokost? Er det en film på M de kan se på? Hva skal de lage til middag? Hvilket fotballag skal de heie på?  

    Å leke med ord 

    Hva skjer med et ord, om man fjerner en bokstav? I denne boken er S en viktig bokstav. For eksempel er S viktig for en hest, fordi han bor i en stall. Uten S må hesten bo i et tall. Når man setter det opp på denne måten, blir rim et virkemiddel. 

    Bok i powerpoint.jpg
    Boken er laget i PowerPoint 

    Man kan snu premisset, slik at ordet får en ny mening om man setter en bokstav foran? Aketuren blir for eksempel veldig annerledes om en R sniker seg til først i ordet. 

Tilgang til skriving

  • Måten barn skriver på, på et tidlig nivå, kan være ulike varianter av «skribling» eller «lekeskriving». Det kan være kruseduller og bokstavlignende figurer på et ark, det kan etter hvert være ordentlige bokstaver og deler av ord skrevet med tastatur og det kan være hele ord som barnet har lært seg. Barnet kan skrive med blyant selv, det kan skrive sammen med noen «hånd over hånd», eller med ulike hjelpemidler. Hva kan noen med vanskelig motorikk skrive med?  Da må dere finne «blyanten» som krever minst mulig av han eller henne slik at fokuset blir på hva man vil skrive. Vi anbefaler at dere finner en «alternativ blyant».

    Velg en alternativ blyant og kom i gang nå​

    Her presenteres noen typer «alternative blyanter» som personer på et tidlig nivå i skriving kan benytte. Husk at det ikke kreves ferdigheter i å lese eller stave for å bruke disse, målet er å prøve ut hva skrift er. Personen trenger likevel tilgang til alle bokstavene for å lære noe om alfabetet.

    For de som ikke kan så mange bokstaver er det en fordel å se bare noe av alfabetet av gangen. Dette for å holde bokstavene fra hverandre og klare å velge gjennom peking.

    Flip chart

    Dette er mye brukt i tidlig skribling for personer med motoriske utfordringer. Det er hvite bokser på blå bunn for god kontrast. Det brukes små bokstaver. Bokstavene står i alfabetisk rekkefølge og det anbefales å starte hver side med vokal (om det går), bruk 4 - 6 bokstaver pr. side. Tilfør gjerne symboler for «ferdig», «skift side» og «mellomrom». 
    bokstavkort.jpg

     

    Her er et eksempel der bokstavene er fordelt på sider med 4 – 6 bokstaver på hver. Disse er festet på et laminert ark, men kan også bruk vanlig papir. Det er personen med behov for ASK som “skriver”, bestemmer innholdet og type skriveredskap du bruker, farge på tusj osv. Når han eller hun skal skrive er du sekretæren. Personen må kunne uttrykke ja, eller ja og nei. For å gi mulighet til å velge bokstav gjør du følgende:

    • Begynn på første side; “vil du bruke en bokstav på denne siden”? Dersom svaret er “nei”, blar du til neste side og gjentar spørsmålet.
      Når personen uttrykker “ja” på en side, starter du med første bokstav og spør: «er det denne»…, «denne»… Du bruker god tid slik at han/hun kan se, høre og uttrykke et ja på den bokstaven som personen ønsker å skrive.
    • Når personen har bekreftet en bokstav, skriver du den på arket.
    • Spør om han/hun vil skrive flere bokstaver? Om svaret er «ja», gjenta prosedyren. Om svaret er «nei» er dere ferdig.
    • Gi respons på det som er skrevet, om personen vil så snakk om hva som er blitt skrevet.
    • Spør om du skal lese høyt det som er blitt skrevet ned, og les det som står der.
    • Husk – dette er personens produkt.

    lage peketavle.jpgPekebok.jpg

    Øyepeking

    Alfabetet på en øyepeketavle kan være nyttig for personer som har lært å peke med øynene. Her kan det pekes med øynene på den bokstaven som man ønsker at du skriver ned. Her er det tre eller fire bokstaver på hver side og et symbol for å bla videre. Har benyttes øyepeking som metodikk.Tilpass bokstavstørrelse, kontrast og antall bokstaver slik at det passer din øyepeker.
    aboksatvkort.png

    Bokstaver

    Magnetbokstaver eller brikkebokstaver er fine å skrive med dersom personen klarer å manipulere bokstavene. Dette skal også gis respons på og tilbys å leses opp.

    Hele alfabetet tilgjengelig

    Om personen kan flere bokstaver kan dere prøve å bruke hele alfabetet når dere skal skrive. Dette kan være en alfabettavle i papp eller brikker satt opp som et tastatur eller det kan stå i alfabetisk rekkefølge. Dersom du er sekretær, kan du «skanne» rekke for rekke; «står bokstaven på denne rekken», «er det her…?» Når dere er blitt enige om hvilken rad det er bokstaven er på, så tar dere bortover fra venstre til høyre, bokstav for bokstav. Det gjør dere helt til personen svarer ja.

    alfabetplakat.png

    Et tastatur på en datamaskin, Ipad eller i talemaskinen er et veldig godt hjelpemiddel til å skrive. Dere kan sette inn bilder som barnet kan skrive tekst til og dere kan skrive ut og lage en bok. Personen velger ut bokstavene gjennom å trykke med hånd eller finger, bruke øyestyring eller brytere dersom det er best. Dersom personen får tilgang på et «et talende tastatur» kan han eller hun skrive og lytte til hvilken bokstavlyd som skrives, og få teksten lest opp akkurat slik som den er.

    alfabethet.png

    Les om Tobiidynavox

    Les mer om alternative blyanter (engelsk)

Tips til fordypning