Alternativ og supplerende kommunikasjon i barnehagen

Hva du skal tilrettelegge for

Å tilrettelegge for at barn skal lærer å snakke, er kanskje ikke noe vi tenker på til daglig. Som ansatt i barnehagen snakker vi med barna. Helt naturlig tilpasser vi oss til barnets utviklingsnivå. Vi peker på det vi snakker om, gjentar ord, bruker korte setninger. Etter hvert som barnet utvikler seg, bruker vi mer avansert språk og snakker i lengre setninger. Når språkutviklingen ikke går like raskt som forventet og barnet skal lære å ta i bruk ASK, krever det noe ekstra av deg. Det finnes ikke en oppskrift på tilrettelegging for alle barn som bruker ASK. En ting som er helt sikkert, er at barnet skal lære språk akkurat på samme måte som andre barn lærer språk. Barnet vil lære å bruke ASK gjennom at dere i barnehagen bruker ASK når dere snakker. Din utfordring er at du skal lære bort noe du ikke mestrer like godt som å snakke med stemmen din. Dette krever at du kjenner til og er ekstra bevisst på:

• barnets språklige utviklingsnivå. Her kan du lese mer om Kartlegging.
• hvilken funksjon ASK skal ha for barnet. Her kan du lese mer om Funksjonelle hovedgrupper.
• målet for barnets videre språkutvikling
• hvilken, eller eventuelt hvilke, uttrykksform(er) du skal lære bort til barnet.
• hvordan du må bruke barnets uttrykksform, og din rolle som barnets kommunikasjonspartner.
• hvordan du bør tilrettelegge det fysiske miljøet i barnehagen.
• hvordan du skal gjøre ASK tilgjengelig for barnet.
• hva barnet er interessert i og liker og hvordan du kan ta dette i bruk for å motivere barnet til å ta i bruk ASK. Her kan du lese mer om Interessekartlegging.

Pedagogisk tilrettelegging for et barn som skal lære eller allerede bruker ASK, innebærer at du bruker alt dette når du skal tilrettelegge for en barnehagehverdag som:

• er med på å stimulere barnets kommunikasjons- og språkutvikling
• gir barnet mulighet for læring på andre områder gjennom bruk av ASK
• gir barnet mulighet for deltakelse og opplevelse av seg selv som en del av en inkluderende barnehage

Foto: Helge Hansen

Erfaringene er entydige på at å bruke ASK, ha tilpasset ordforråd tilgjengelig, tøyse og tulle og kommunisere om det som er kult og artig, er veien å gå for at barn med behov for ASK skal lære å uttrykke seg.

Det finnes ikke bare en måte å lære, og å lære bort ASK på. Du må tilrettelegge ut fra det barnet du kjenner. Videre kan du lese flere eksempler på pedagogisk tilrettelegging for barn på ulike utviklingstrinn. Eksemplene tar utgangspunkt i vanlige aktiviteter som skjer i løpet av en barnehagedag. I flere av eksemplene opplyser vi om; hvilken funksjonell hovedgruppe barnet tilhører, hvilket trinn det befinner seg på i kommunikasjonstrappa, og hvilken kommunikative kompetanse tilretteleggingen i eksempelet er rettet mot.

Ha det gøy sammen med barnet, for barn lærer språk når de:

• har det gøy, er interessert og motivert
• er i naturlige situasjoner
• kommuniserer med engasjerte og mer kompetente kommunikasjonspartnere
• hører og erfarer de samme ordene flere ganger og i sammenhenger hvor de får hjelp til å forstå betydningen av ordene
• får bruke sin kommunikasjonsform og får respons

Foto: Helge Hansen «Søppel» er «æsj»- Glede og humor er også sentralt – det skal være gøy å være og lære i barnehagen!

Trinnene i språkutviklingen

For å kunne stimulere barnets språkutvikling, må du vite hvilket språklig utviklingsnivå barnet er på, hva som er det neste trinnet i språkutviklingen og hva som skal til for å bringe barnet dit. Hvor lenge et barn blir på hvert utviklingstrinn, vil variere fra barn til barn.

Du kan lære mer om Kommunikasjonstrappa i Statpeds e-læring om ASK her.

Kommunikativ kompetanse

Kommunikativ kompetanse kan deles inn i; Språklig (lingvistisk), Sosial, Operasjonell, Strategisk og Psykososial kompetanse.

Ferdigheter innen disse områdene må stimuleres for at barnet som bruker ASK skal kunne kommunisere på en så god måte som mulig. Ved at ferdighetsområdene er delt opp på denne måten blir det lettere å få oversikt, og sikre nødvendig opplæring og utvikling.

En barnehagedag består av både planlagte aktiviteter og mange spontane situasjoner. Vær bevisst på hvordan du kan utnytte barnehagedagens faste aktiviteter, dette krever planlegging. Vær også alltid forberedt på og ha en plan for hvordan du kan utnytte spontane situasjoner som oppstår.

Spontane situasjoner

I spontant oppståtte situasjoner må du se etter muligheter og gripe dem når sjansen byr seg.

Et eksempel: Å kommentere og å spørre om noe, er viktige kommunikative funksjoner. De fleste barn spør i en fase ofte om hva ting er. Når barn ikke kan gjøre det, får de mindre tilgang på informasjon. Barnet bør tidlig få en måte å spørre «Hva er det?». Dersom du skal gi barnet en støtte til å stille spørsmål i en gitt periode bør du tenke gjennom:

• Når stiller andre barn spørsmål, og hva spør de om? Hvordan spør de?
• Hva er «ditt barn» opptatt av, og hvordan kan du se om barnet undrer seg over noe?
• Hvordan barnet skal kunne spørre? Vil være avhengig av barnets kommunikasjonsform.
• Hvordan kan du modellere for barnet, slik at barnet kan bli motivert til selv å stille spørsmål

Planlagte aktiviteter

Barn som bruker ASK kan trenge ekstra støtte for å kunne delta i samtale med andre barn i lek og aktivitet. Ofte vil det skje i planlagte aktiviteter og med tilpasset støtte fra en voksen. For de yngste barna vil det fungere best i små grupper, gjerne i samvær med ett eller to andre barn. Barnehagedagen består av aktiviteter både i stor og liten gruppe, og i en til en situasjoner mellom deg og barnet. Her tar vi for oss noen vanlige barnehageaktiviteter.

Overganger, oversikt og struktur

For at dagene skal bli forutsigbare for barnet, er det viktig at du skaper tydelighet og enkelhet i omgivelser og rutiner, og i den informasjonen du ønsker å gi barnet. En dagsplan er ikke ASK i seg selv, men kan være et utgangspunkt for å kommunisere om noe som skal skje. Det gir barnet en mulighet for å kunne både protestere på noe som skal skje, eller fortelle deg at det gleder seg til noe. For at det skal være mulig for barnet å snakke om innholdet i dagen, må du sørger for at barnet også har tilgang til uttrykksformen sin når dere ser på dagsplanen.

Illustrasjon på en del av en dagsplan

Noen barn kan nyttiggjøre seg en dagtavle med fast plassering og som gjelder for hele barnegruppa. Andre kan ha behov for at du lager en individuell løsning dere kan ha med dere. For noen barn vil bruk av konkreter som «informasjonsbærere» tydeliggjøre overganger mellom aktiviteter.

Å bruke tegn som støtte til tale og grafiske symboler i samlingsstund, kan være fint for alle barna i barnehagen. Det gir mulighet for å lære nye ord. Tilretteleggingen innebærer at du på forhånd må; tenke igjennom hvilke ord du har behov for og kommer til å bruke, lærer deg de aktuelle tegnene og/eller har de grafiske symbolene tilgjengelig, slik at du og barna kan bruke dem.

Hva skal vi synge? Alle barn kan ha glede av sangkort for å velge sang.
Foto: Statped

Samlingsstunden: Å lære at man kan påvirke hva som skal skje gjennom valg

Samlingsstunden kan for eksempel benyttes for å lære barnet at han eller hun kan påvirke sine omgivelser og gjøre valg, gjennom bruk av grafiske symbol.

Samlingsstunden: Å få støtte til å utvikle nødvendig psykososial kompetanse

Barn som bruker ASK kan være usikker på seg selv og sin kommunikasjonsform. Det er viktig å støtte barnet i å bli en aktiv deltaker. Diskuter med kollegaer hvordan dere best kan tilrettelegge slik at barnet kan bli trygg på å kunne ta ordet, og oppleve seg som en aktiv deltaker i samlingsstunden.

Å lese bok for å utvide ordforrådet

Bøker er en viktig kilde til å lære nye ord. Å lese bok gir også god mulighet for samtale og utvikling av språklige ferdigheter som å spørre, kommentere og å snakke om noe som ikke skjer her og nå. Tilrettelegg for at barnet kan velge bok selv, for eksempel plansje med bilder av bøkene dere har tilgjengelig.

Les bøkene i forkant slik at du lærer deg aktuelle håndtegn. Det finnes bøker som er illustrert med tegn, både papirbaserte og elektroniske.

For barn som bruker grafiske symbol er det viktig at du i forkant av at dere leser sammen, setter inn eventuelt nye ord i barnets kommunikasjonsløsning. Du kan også lage:

• tematavle med ord dere ofte bruker når dere leser bøker. Her kan du finne et eksempel på Tematavle for å lese bok
• tematavler med spesifikke ord knyttet til innholdet i spesifikke bøker
• grafiske symbol kan også limes inn i barnebøker.

Lese sammen med grafiske symbol i boka. Foto: Helge Hansen

Husk å passe på at det ikke bare blir substantiv på tematavlene. Da er det vanskelig å snakke i setninger. Her kan du se en video om å lese bok sammen med barn som bruker ASK.

Lage egne fortellinger og snakke i setninger

Det krever mer å snakke i hele setninger når man bruker ASK, enn når man bruker tale. Mange kan derfor ha vanskelig for å snakke i setninger. De kan for eksempel oppleve at andre ikke tar seg tid til å vente på at de snakker i setninger. Å lage fortellinger kan være en fin måte å motivere barnet på som bruker ASK, til å snakke i fulle setninger. Å lage tullefortellinger om virkelige personer eller lekefigurer, kan være motiverende for noen. Andre foretrekker å lage setninger og fortellinger om noe de har opplevd i virkeligheten. I begge tilfeller kan det være nyttig å ta bilder som du og barnet, eventuelt en gruppe av barn, kan lage setninger til. Bildene og teksten kan settes sammen til en fortelling. Ta vare på fortellingen, enten elektronisk og/eller i papirversjon. Lag gjerne en fysisk bok av fortellingen. La barna som har vært med på å lage fortellingen ha tilgang til fortellingene de har laget. Da kan de lese den så ofte de måtte ønske det, både hver for seg og sammen.

Å få noe til å skje

Det er viktig å støtte barnet i å forstå at kommunikasjon kan brukes til å oppnå ulike ting. Aktiviteter som inviterer til stopp og igangsettelse, er ofte velegnet for å utvikle enkle kommunikative ytringer som «mer», «ja» eller «få».
Dette kan for eksempel være ansikt- til ansiktsleker som «borte-tittei» og bevegelsesleker som «ride ranke». Om du følger barnets initiativ, kan du og barnet også utvikle egne leker med utgangspunkt i det barnet kan gjøre. Leken kan oppstå spontant, men de kan videreutvikles ved at du bevisst planlegger og gjentar aktiviteten, og etter hvert utvider den.

Tenk igjennom om det finnes muligheter for om barnet kan tilegne seg informasjon eller uttrykke seg ved hjelp av symboler i form av håndtegn, taktile tegn eller grafiske symboler. For de barna der dette kan være aktuelt, må du legge til rette for naturlige situasjoner hvor bruk av symboler har en plass. I eksempelet med Karsten og risteleken vil det være naturlig at pedagogen innfører grafiske symbol både for ristelek, mer og ferdig. Det kan utvides med hoppe, min tur og din tur, liker, stopp osv.

Å bruke språket til å be om noe

Å be om ting, eller å velge mellom alternativ, kan gi umiddelbar respons, som kan oppleves som motiverende for barnet. I enkelte «late som om» leker kan det være vanskelig å vite hvordan man kan planlegge for å støtte barnet. Tenk igjennom leker barna i barnehagen er opptatt av å leke. Se om det er enkelte leker du kan tilrettelegge for, slik at barnet som bruker ASK kan delta og samtidig få mulighet for å utvikle sine kommunikative ferdigheter.

Å lære preposisjoner

Leken kan være en fin arena for læring av abstrakte begrep, som for eksempel preposisjoner.

Å lære å bruke språket til å få andre til å utføre lekehandlinger

Motoriske begrensninger og manglende tale kan kreve at det det må legges særskilt til rette for deltagelse i leken. En tilpasning kan være at barnet har en støtteperson som kompenserer for de fysiske begrensningene. Støttepersonen utfører det praktiske, mens barnet gjør tenkearbeidet og kommuniserer hva som skal gjøres. Dette kalles «språk for handling».

Måltid

Mange pedagoger velger ofte måltidet når de skal lære barnet å ta i bruk ASK. Det er kanskje fordi det føles tryggere å prøve ut bruk av ASK i en situasjon de kjenner godt. Ikke gjør måltidet til en treningssituasjon! Du kan imidlertid bruke måltidet til å øve deg på å modellere bruk av ASK, uten å stille krav til barnet. Her vil du få flere eksempler, med utgangspunkt i barn på ulike utviklingsnivå. Eksemplene kan enkelt overføres til andre situasjoner som for eksempel en maleaktivitet.

Måltid, en arena for å modellere bruk av begrep og kommentere hvordan maten smaker

Måltid, en arena for å modellere bruk begreper med tanke på et utvidet ordforråd

Gi barnet mulighet for å få tilgang til flere ord enn det mestrer per i dag. For noen kan det være fint at måltidet tilrettelegges for eksempel med en spisebrikke med grafiske symbol på bordet. Husk at denne også bør inneholde mer enn substantiv slik at du også kan modellere bruk av setninger.

Måltid, en mulighet for å modellere bruk av setninger

Et barn i støttespråkgruppen, kan ha behov for å se hele setningen når de er på vei fra et ords ytringer til å snakke i setninger. Da kan en setningsramme med plass til å sette inn enkeltord være til hjelp. Når barnet ber om, med håndtegn, peking direkte på det barnet ønsker eller ved å peke på et grafisk symbol, kan du sette inn symbolet for det barnet ønsker i den ledige ruten. For eksempel «eple» og så kan du peke på ordene mens du sier hele setningen. Dette kan benyttes i mange ulike situasjoner, som for eksempel i lek ute, inne eller i formingsaktiviteter.

Husk at måltid ikke skal være en treningssituasjon hvor du stiller krav til utførelse av hverken håndtegn eller bruk av setninger. På samme måte som vi ikke forventer at et barn som har vanskeligheter med å uttale R skal uttale R i brødskive riktig før han eller hun får et stykke brød, skal vi ikke kreve at et barn benytter ASK for å få mat! Husk også at barnet, som du og de andre barna, har glede av å delta i samtale om andre ting enn mat. Du må derfor legge til rette for at barnet også kan snakke om andre ting enn hva han eller hun ønsker å spise.

Lek ute

Sosiale ferdigheter er viktig i kommunikasjon. Leken inne og ute, gir muligheter for å støtte barnet til i å forstå og lære hvordan de skal svare på andres henvendelser og å henvende seg til andre.

Ta i bruk barnets interesse

Som vi nevnte innledningsvis lærer barn best når de er interessert og motivert. Når du planlegger, tenk over hvordan du kan ta i bruk barnets interesser når dere skal innføre ASK. Les mer om hvordan du kan komme i gang her og kartlegging av barnets interesser her.

Planlegging og tilrettelegging av aktivitet

En modell for hvordan du kan planlegge og tilrettelegge en aktivitet slik at den kan bidra til å fremme kommunikasjon og læring, er 5-trinnsmodellen. Den blir presentert i en video i Statped sin e-læringsressurs. Du finner en kort introduksjon og video om 5-trinnsmodellen her.

5-trinnsmodellen kan brukes systematisk med utprøving, endringer, og ny utprøving over tid.

Ikke vær redd for å prøve noe nytt. Utvid til flere aktiviteter, endre tilretteleggingen eller gjør en aktivitet på en annen måte om du mener at det vil gi et bedre resultat.

Et godt tips er å ha noe å notere på i ulike situasjoner, så husker du eventuelle justeringer når du skal forberede den samme aktiviteten neste gang. God praksis utvikles over tid, og når den deles med dine kollegaer. Aktiviteter må gjentas, med bedre og bedre tilpassinger. Husk, at det du kan endre på i en situasjon er din egen væremåte, tilrettelegging og materiell.

Et godt språkmiljø skal stimulere til utvikling av:

• språkets innhold, hva barnet uttrykker
• språkets form, på hvilken måte barnet uttrykker seg, og
• hvordan språket brukes, med hvilken hensikt barnet uttrykker seg

Kommunikasjon og språk læres i kommunikasjon og samhandling med andre. Det er ikke noe som læres i enerom. Bruk av uttrykksformer som håndtegn og grafiske symbol bidrar til språklig mangfold i barnehagen. Det kan være en god støtte for forståelse, struktur og forutsigbarhet for mange barn, uten at de nødvendigvis har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å kunne uttrykke seg.

Les mer om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen i Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Når et eller flere barn i barnehagen har behov for å lære og bruke ASK, må barnets uttrykksform brukes i tillegg til talespråket gjennom hele dagen. Nærpersoner rundt barnet, både hjemme og i barnehagen, må både lære og bruke barnets alternative uttrykksformer, slik at barnet får gode modeller for hvordan det selv kan lære og bruke sin egen uttrykksform. Dette krever planlegging og at det tilrettelegges for tilgang til egnede uttrykksformer og kommunikasjonsmiddel og, ikke minst, kompetente kommunikasjonspartnere.

Å kjenne på et hull muren, i tillegg til å høre ordene «hull» og «tomt» mens den voksne gjør taktilt tegn for «tomt». Foto: Statped

Å være en del av et rikt språkmiljø styrker utviklingen av barnets autonome kommunikasjon. Barnet skal få støtte til å kunne uttrykke:

• hva det vil
• til hvem det vil
• når det vil

Barnet må få muligheter til å kommunisere, og få tilgang til opplevelser og erfaringer som fremmer samhandling og bidrar til utvikling av sosiale relasjoner til andre barn og voksne.

For å få til et godt språkmiljø må vi ha:

• Kompetente kommunikasjonspartnere, det vil si:
• personer som bruker ASK når de snakker
• personer som er sensitive og kan ta barnets perspektiv, følge initiativ og etablere en god relasjon
• Et tilgjengelig språk – også når nødvendig ordforråd er i form av papirmateriell eller på en talemaskin
• Spennende og interessante ting å snakke om

Kommunikasjonspartnere

Kommunikasjonspartnere er de som kommuniserer med barnet. De er den viktigste ressursen i barnets språkmiljø. Både barn og voksne, kalles kommunikasjonspartnere.

Kommunikasjonspartneren er barnets viktigste språkmodell. Foto: Helge Hansen, Montag

Voksne kommunikasjonspartnere

Kommunikasjon med barn som bruker ASK kan oppleves som uvanlig og annerledes. Alle de voksne i barnehagen må ha kjennskap til, og forståelse for hvordan barnet som bruker ASK kommuniserer. Dette er helt nødvendig for å kunne ta kontakt med, og for å kunne svare på barnets henvendelser på en naturlig måte. Dersom de voksne ikke kjenner barnet og barnets uttrykksform, vil de ikke kunne bidra til et godt språkmiljø for barnet.

Barnets nære kommunikasjonspartnere er sentrale og viktige språkmodeller. Først og fremst for barnet som benytter ASK, men også for andre voksne og barn i barnets språkmiljø, som har behov for å lære seg hvordan de best kan kommunisere med barnet som benytter ASK. Barnehagepersonalet kan lære å bli gode kommunikasjonspartnere ved å observere hverandre, hjelpe hverandre og øve sammen.

De som kjenner barnet og hans eller hennes uttrykksform, må få tid til å informere og lære resten av personalet hvordan de og barnet best kommuniserer sammen i det daglige. Å se på videopptak av gode kommunikasjonssituasjoner sammen, er ofte et nødvendig arbeidsredskap og et godt utgangspunkt for felles drøfting. Det danner et viktig grunnlag for å kunne dele kunnskap, motta veiledning og øke kompetansen slik at barnehagen kan tilrettelegge for et godt språkmiljø for barnet med behov for ASK.

Se mer på www.statped.no/godask

Å være en god ASK språkmodell

Å lære barnet å ta i bruk en uttrykksform og bidra til at det kan delta aktivt i samhandling og kommunikasjon i barnehagen, krever bevisste strategier. Barnet som skal lære å bruke ASK har, som alle andre barn som skal lære å snakke, behov for støtte til:

• å lære både å bruke og å forstå ulike ord og begrep
• å lære hvordan de kan bruke språket med ulik hensikt, for eksempel til å;
  • be om noe
  • spørre om noe det lurer på, for eksempel «hva er det/hvorfor det»
  • kommentere
  • sette ord på følelser
  • si seg enige eller til å protestere
  • eller til å tulle og tøyse
  • med mer

Du må du være så trygg på barnets uttrykksform(er) at du kan uttrykke deg uten å tenke for mye på hvordan du skal gjøre det. Alt må læres, så du må tillate deg å være nybegynner, men øv deg sammen med andre voksne. Skal du lære barnet å ta i bruk ASK i lek med biler, klosser eller dokker så må du øve deg i lek både på din rolle og på barnets. For å være en god språkmodell og kunne lære bort til barnet, må du være flinkere til å bruke uttrykksformen enn barnet du skal lære den bort til.

Tenk over i hvor stor grad du bruker ASK når du snakker med barnet som skal lære ASK? Bruker du det hver gang du snakker med barnet, eller bare av og til? Tenk også igjennom når du bruker det. Er det når du skal gi en beskjed, eller bruker du det i leken og for å fortelle noe du har opplevd? Barnet lærer i beste fall å bruke ASK på den måten du gir barnet opplæring i å bruke det. Men det krever også at barnet ser nytten i å bruke ASK på denne måten. Bruk barnets uttrykksform, for eksempel håndtegn eller grafiske symbol, sammen med tale. Ikke forvent at barnet selv skal bruke det med en gang. Barnet må som regel få se den alternative uttrykksformen bli brukt i lang tid, før det tar den i bruk. Husk! Barnet må oppleve at det har en hensikt å bruke ASK og det tar lang tid å lære et nytt språk!

Som barnets kommunikasjonspartner er det viktig at du ikke dominerer samtalen. Vis barnet at du både ønsker og forventer at de skal ta del i samtalen. Husk at oppgaven din er å motivere og lokke barnet til å delta, uten å stille krav. Hvor snart barnet selv tar ASK i bruk er til dels avhengig av barnets forutsetninger, men ikke minst handler det om språkmiljø og gode språkmodeller.

Som kommunikasjonspartner må du:

• være oppmerksom på barnets kommunikative signaler
• vise forventning til at barnet har noe det vil kommunisere, alle steder og i ulike situasjoner, uten å stille krav

• stoppe opp av og til og tenke: dominerer jeg samtalen ved å være den som stiller spørsmål, eller lytter jeg til barnets utsagn og svarer?
• ha barnets uttrykksform tilgjengelig
• tilby og tillate barnet å benytte flere ulike uttrykksformer når det kommuniserer
• tilrettelegge for et ordforråd som barnet kan vokse inn i
• kommunisere med barnet utover «her og nå»
• legge til rette for utvikling gjennom å gi barnet ulike erfaringer og opplevelser, og å gi det en sjanse til å snakke om det før, under og etter opplevelsene

Samvær med andre barn i et naturlig språkmiljø stimulerer språkutviklingen. De andre barna i barnehagen er derfor svært viktige kommunikasjonspartnere for barn med behov for ASK. Både barnet som skal lære ASK og de andre barna trenger å bli vist hva som er lurt å gjøre for å forstå hverandre. Du må lære de andre barna hva de skal se etter og gjøre for å forstå barnet som bruker ASK. Samtidig må barnet med behov for ASK få støtte til å lære at de må benytte uttrykksformen sin i kommunikasjon med de andre barna for å gjøre seg forstått.

Lær mer om andre barn som kommunikasjonspartnere i God ASK.

Barna er i begynnelsen avhengige av de voksne hvis de skal kunne ha en dialog. Som voksen må du være bevisst på hvordan og hvilken hjelp du gir. Det er fort gjort å hjelpe til litt for mye, at du svarer de andre barna på vegne av barnet som bruker ASK. For at barnet skal oppleve kommunikativ autonomi, å få uttrykke det han eller hun selv mener, er det viktig å få gjøre nettopp det. Det har en stor innvirkning på barnets mulighet til å utvikle og oppleve kommunikativ autonomi om voksne svarer på vegne av barnet, eller om du fungerer som en tolk og oversetter barnets uttrykk for de andre barna. Du vil gjennom din væremåte vise hvilke forventninger du har til kommunikasjonen mellom barna. Husk at målet er å fremme samhandling og kommunikasjon direkte mellom barna – du bør i disse situasjonene fungere som en støtte og lærer som etter hvert skal tas vekk.

Andre barn må også lære seg å kommunisere ved hjelp av ASK. Her snakker Sina og Tilde sammen ved hjelp av en øyepekebok. Vigdis er en støtte for de to barna. Foto: Statped

Oppmuntring og veiledning for både å få i gang og opprettholde kommunikasjon barna imellom, vil være din rolle. Kommunikasjonshjelpemidler med stemme gjør at barna hører hva som sies. Da trenger ikke du å sette ord på det barnet sier. Ofte bør du likevel være i beredskap for å avklare misforståelser.

Mange barn med behov for ASK har behov for at andre barn benytter seg av de samme uttrykksformene som de selv bruker. De andre barna i barnehagen bør få lære å bruke håndtegn, pekeprating på tematavler, i bok, eller ved bruk av øyepeketavler/øyepekebok der det er aktuelt. De andre barna må, som barnet med behov for ASK, få lære barnets uttrykksform om de selv skal kunne bruke den.

I denne barnehagen fikk de ofte besøk av Herr Krokodille, og han ville så gjerne at barna skulle snakke med hendene, for da ble det lettere å forstå! Foto: skjermdump fra God ASK, Statped

Det vil også alltid være nyttig å legge til rette for og lære barna å stille gode ja/nei- spørsmål til barn som kan svare på ja/nei spørsmål. For å se hvordan du kan støtte opp om og lære barnet å svare med ja og nei kan du se på denne opplæringspakken på statped.no Ja og nei

På nettsiden Språkløyper kan du lese mer om språk og språkmiljø i barnehagen.

Barn med behov for ASK opplever ofte at andre snakker for dem, eller at nærpersoner tror at de vet hva barnet tenker eller vil. Dette er noe vi nærpersoner selvfølgelig gjør av god vilje, men det er ikke greit. La barnet få mulighet for å uttrykke seg selv, med sin uttrykksform, alle steder gjennom hele barnehagedagen.

Her vil vi ha fokus på hvordan dere konkret og fysisk skal tilrettelegge for å ha barnets uttrykksform og kommunikasjonsløsning tilgjengelig. Det er imidlertid helt avgjørende at dere, barnets kommunikasjonspartnere, ikke bare sørger for at for eksempel barnets talemaskin er fysisk i rommet. Talemaskinen må være skrudd på, ha strøm, brukes, og være plassert slik at barnet selv kan bruke den.


Et grafisk språkmiljø skal være synlig Foto: Statped

Hvordan du skal tilrettelegge for at barnet har tilgang til sin uttrykksform gjennom hele barnehagedagen vil være avhengig av;

• uttrykksform og kommunikasjonsløsning
• barnet
• sted
• aktivitet

Uttrykksform og kommunikasjonsløsning

Håndtegn

En stor fordel med håndtegn er at både barnet og kommunikasjonspartnerne har hendene med seg over alt. Husk imidlertid på at dersom barnets uttrykksform er håndtegn, må barnet se at du bruker det for å oppleve uttrykksformen som tilgjengelig. Det er ikke tilstrekkelig at en enkelt person i barnehagen bruker og kan forstå tegn. For at barnet skal kunne kommunisere med hvem han eller hun vil, må både barn og voksne i barnehagen kunne tegn.


Den voksne må snakke med hendene for at barnet både skal få støtte til forståelsen og lære det. Foto: Statped

Grafiske symbol

Å bruke grafiske symbol, vil som regel kreve at du lager kommunikasjonsmateriell, men det finnes også mye ferdigprodusert materiell du kan finne på nett eller søke til barnet gjennom NAVHMS. Det blir også laget mye bra materiell i barnehager og skoler. Ta gjerne kontakt med andre som arbeider med ASK, og spør om de har noe de kan dele, og kanskje du kan tilby andre noe du har laget. På samme måte som med håndtegn må barnet se grafiske symboler i aktiv bruk, for at uttrykksformen skal være tilgjengelig for barnet.

Hvem er barnet

Barn som beveger seg selvstendig, kan ha en fast plass der de vet at de kan hente for eksempel permen med grafiske symbol. Et barn i rullestol kan i noen tilfeller ha kommunikasjonsløsningen sin festet til rullestolen. På tider i løpet av dagen når barnet ikke sitter i rullestolen vil det være behov for andre tilpasninger eller løsninger, for eksempel når barnet står i ståstativ. Flere barn er avhengig av fysisk hjelp for å ha tilgang på uttrykksformen sin gjennom hele eller deler av barnehagedagen.


Øyepeketavla er klar for å tas frem slik at barnet får sagt det hun vil si. Foto: Morten Brun

Både barn som går og barn som beveger seg selvstendig rundt i rullestol, kan ha behov for at den voksne er tett på og bærer med seg tematavler, kommunikasjonsbok eller talemaskin, for at barnet skal ha tilgang til å kunne bruke uttrykksformen i lek og samspill.

Et barn som kan springe vekk fra deg, krever at du ikke har for mye i hendene. Da må du kanskje ha kommunikasjonsmiddelet festet på deg.

Noen barn kan du lage avtaler med: «når du rekker opp hånden, betyr det at du vil si noe», eller de kan lære å synliggjøre det med et annet signal. Ikke alle har like tydelige eller bevisste signal når de vil si noe. Da må du være observant og tolke de svake signalene, gi barnet tilgang til og oppmuntre til bruk av kommunikasjonsmiddelet. Dersom barnets initiativ ikke blir lagt merke til, risikerer dere at barnet kan bli mer og mer passivt. Alle de voksne i barnehagen må derfor kjenne til signalene barnet bruker, for eksempel en bestemt lyd eller å se et bestemt sted. Når barnet viser det avtalte signalet, eller et signal dere har avtalt å tolke som uttrykk for at barnet vi si noe, må du passe på at barnet kan få bruke kommunikasjonsmiddelet.


Den voksne har gjort kommunikasjonsmiddelet tilgjengelig og holder øyepeketavla så barnet for sagt det hun vil si. Foto: Morten Brun

Barnets deltakelse i form av å svare på spørsmål, stille spørsmål, kommentere, protestere og lignende, vil være avhengig av at det har tilgang på kommunikasjonsmiddelet sitt. Når de andre barna ser og opplever at ulike uttrykksformer er tilgjengelig og i bruk, øker også sjansen for at de bruker uttrykksformene i samspill med barnet som bruker ASK.

Husk også at barnet kan benytte flere alternativer, for eksempel både en teknologisk løsning og grafiske symbol på papir.


Barnet har både papirbaserte plansjer med grafiske symbol, og et teknisk kommunikasjonsmiddel tilgjengelig. Foto: Morten Brun

Sted og aktivitet

Hvordan dere skal organisere at de grafiske symbolene er tilgjengelig for barnet i alle situasjoner og steder i løpet av dagen, vil avhenge av både kommunikasjonsløsningen og hvor dere skal være.

I tillegg til barnets papirbaserte eller elektroniske kommunikasjonsløsning med grafiske symbol, vil det ofte være behov for at dere lager materiale som kan være en reserveløsning eller et tillegg til barnets kommunikasjonsløsning. Papirbasert tilleggsmateriale er som regel nødvendig for at de andre barna i barnehagen, som er barnets kommunikasjonspartnere, skal få tilgang til ASK og lære seg og kunne bruke barnets uttrykksform.

Grafiske symbol i en elektronisk løsning

Bruker barnet en talemaskin hvor hele ordforrådet er tilgjengelig som skal være med barnet hele tiden, vil det som regel alltid også være behov for reserveløsninger. Det er viktig å vurdere behov for:

• et ekstra batteri til talemaskinen, for å sikre at den alltid har strøm
• en teknologisk reserveløsning, i tilfelle talemaskinen må på reparasjon
• en versjon i papir som kan benyttes
  • når batteri skal lades
  • ved behov for reparasjon
  • i basseng
  • ute ved sterkt sollys (vanskelig å se skjermbildet)
  • med mer
  • Når barnet bruker en elektronisk løsning anbefaler vi også at barnehagen lager enkeltsymboler og tematavler med grafiske symbol. Tematavler og enkeltsymboler kan da benyttes av barnets kommunikasjonspartnere i for eksempel samlingsstund, lek og aktivitet.

Grafiske symbol i en kommunikasjonsbok i papir

Som for en elektronisk talemaskin vil barnet kunne ha hele ordforrådet tilgjengelig i en papirbasert kommunikasjonsbok, som skal være med der hvor barnet er. Men også her kan det være behov for både tematavler og enkeltsymboler i tillegg.

Å gjøre grafiske symbol tilgjengelig

Her er noen tips til hvordan papirbaserte grafiske symbol, som kan være et supplement til kommunikasjonsløsningen som alltid skal være med barnet, kan gjøres tilgjengelig i den daglige kommunikasjonen, i hverdagssituasjoner som måltid, leik, samlingsstund osv.

Daglig kommunikasjon

• Heng opp enkeltsymboler eller tavler med flere aktuelle symboler barnet kan ha bruk for i mange ulike situasjoner i de rommene barnet oppholder seg i.
• Merk skuffer og skap på kjøkken og bad, i spisekroken, lekekroken, garderoben osv. med enkeltsymbol.

Her er ordforrådet plassert tilgjengelig for barnet. Det er godt synlig og i rett høyde. Foto: Statped.

Ordforråd tilpasset ulike aktiviteter

Plasser tematavler eller enkeltsymboler i tilknytning til ulikt materiell for eksempel:

• for maleaktivitet der dere maler eller oppbevarer malesakene
• for rollelek i familiekroken
• tematavle for bygge kan du med fordel ha både på og i kassen med legoklossene
• for av og påkledning i garderoben
• til samlingsstunden kan du for eksempel lage
  • tematavler som handler om dager, måneder, årstider, høytider mm
  • tematavler eller enkeltsymbol med sanger
  • til lesekroken kan du lage:
    • oversikt over hvilke bøker dere har, slik at barnet kan velge bok
    • tematavle for å lese bok
    • eventuelt også tematavler for bøker

• tematavler om uteleken kan henges i garderoben eller på innsiden av utgangsdøren så det er lett å ta de med ut. Ha gjerne en måte å feste de på ute som gjør at det er lett å henge de fra seg og hente en annen, for eksempel når man er ferdig med å leke i sandkassa og skal gå for å huske
• lag tematavler eller bok med ulike aktiviteter eller situasjoner, som kan brukes til å forberede barnet på for eksempel: tur, besøk, avlasting, som også brukes i samtalen før, under og etter aktiviteten

Ha symbolene på deg

En annen måte å gjøre grafiske symboler tilgjengelig på er å feste grafiske symbol på deg selv. Du som voksen i barnehagen kan gå med et belte, et forkle eller en vest med symboler på, slik at både barnet og du kan peke på symbolene når dere snakker sammen. Symbolene blir da lett tilgjengelig både for deg, for det aktuelle barnet og for de andre barna. Tenk at det skal være synlig at; i denne barnehagen snakkes det med grafiske symboler.


Det kan være praktisk for den voksne å ha symbolene festet til en uttrekkbar snor, f.eks. i beltestroppen. Foto: Helge Hansen, Montag

Bærbar løsning for oversikt og forutsigbarhet

Lag gjerne løsninger du kan bære med deg og som du og barnet bruker sammen i overgangssituasjoner, for å snakke om at nå er det tid for å spise, for samling, for lek, påkledning eller toalettbesøk:

• små bøker med ett og ett grafisk symbol pr. side som du bærer med deg
• laminerte enkeltsymboler, som for eksempel kan brukes på en bærbar dagtavle

Her er bærbar dagtavle med laminerte enkeltsymbol som den voksne har i en mageveske

Oversikt over tilgjengelighet og ansvar

Det vil være hensiktsmessig å lage en oversikt over hvordan; -barnets eget kommunikasjonsmiddel skal være med der hvor barnet er, -hvilke reserveløsninger dere skal ha tilgjengelig, og -tilrettelagte kommunikasjonsløsninger i barnehagens fysiske miljø.

Her er et eksempel på deler av oversikten barnehagen til Truls (pdf) lagde for å sikre Truls tilgang på ASK. Legg merke til at de også har et system for å fange opp behov for grafiske symbol for nye ord. Her er en mal du kan bruke (Word)

Barna som benytter alternativ eller supplerende kommunikasjon (ASK), skal oppleve at barnehagen anerkjenner og verdsetter deres uttrykksform. Det innebærer at barnehagen må ha tilgang til nødvendig utstyr og inventar, og ha tenkt igjennom hvordan det fysiske miljøet i barnehagen er organisert og tilrettelagt for barnet med behov for ASK.

Tilgjengelighet

Barn lærer ord, betydningen av ordene og hvordan de kan bruke språket, i lek og aktivitet. Å være på samme sted som jevnaldrende er en av flere forutsetninger for å kunne delta i lek og samhandling. Barn med behov for ASK kan ha fysiske utfordringer som gjør det vanskelig for dem å:

• selvstendig komme seg dit de vil
• rekke frem, eller opp til, ønsket leke- eller aktivitetsmateriell
• benytte de samme lekene/det samme materiellet som andre barn
• ta med seg, rekke frem til og få benyttet kommunikasjonshjelpemidler som tematavle, kommunikasjonsbok eller talemaskin, i leken

Barnehagens fysiske miljø har betydning for barnets tilgang til lek og samvær med andre barn og voksne. Tenk for eksempel over:

• Samlingsstunden;
  • kan barnet sitte sammen med de andre barna, i samme høyde?
• Frileken;
  • rekker barnet opp eller ned til Brio togbanen
  • kommer barnet inntil et bord eller ned på gulvet der andre barn leker med Lego?
  • er det mulig for barnet å komme til i familiekroken?
  • er det plass til at barnet kan benytte uttrykksformen/kommunikasjonshjelpemiddelet sitt i leken?
  • er aktuelle tematavler for ulike aktiviteter plassert slik at barnet lett kan ta disse i bruk?
• I leken ute;
  • kan barnet for eksempel huske og skli sammen med andre barn?
  • er det mulig for barnet å bruke sin uttrykksform i utelek?

Dersom barnet til stadighet erfarer at det ikke er fysisk mulig å delta i lek og aktivitet, kan det oppleve situasjonene som lite meningsfulle å delta i. Det kan igjen føre til at de velger bort aktiviteter med det resultatet at de går glipp av verdifulle erfaringer og læring i lek med andre. Barn med behov for ASK kan også ha andre utfordringer som krever andre former for fysisk tilrettelegging, for eksempel utfordringer med syn, hørsel, eller å delta i store grupper.

For at barna som bruker ASK skal kunne ha samme mulighet for læring av språk som andre barn mens de deltar i lek og aktivitet, krever det både bevissthet og ofte også kreativitet i tilretteleggingen av det fysiske miljøet. Vi anbefaler barnehagen å se på barnehagens fysiske miljø, både inne og ute, og drøfte mulige tilrettelegginger med en kommunal fysio- og eller ergoterapeut.

Her sitter barna i samme høyde og det er lett å få blikkontakt og dele felles opplevelse i samlingsstunden. Foto: Morten Brun

Møteplasser er viktig for utvikling av vennskap og for felles opplevelser og erfaringer. Viktige møteplasser kan være steder der barn samles, eller steder der bestemte aktiviteter skjer. For å få tilgang til slike møteplasser, er det avgjørende at barn med behov for ASK også kan forflytte seg dit de ønsker, enten på egen hånd eller ved hjelp av andre.

Det skilles mellom utstyr barnehagen har eller skaffer som en del av tilretteleggingen i det ordinære barnehagetilbudet, og utstyr skaffet etter vedtak om tilrettelegging etter barnehageloven § 37. Barn med nedsatt funksjonsevne (lovdata.no), eller spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 31 Rett til spesialpedagogisk hjelp (lovdata.no).

Hva folketrygden har ansvar for

Folketrygden har ansvar for hjelpemidler til det enkelte barn med nedsatt funksjonsevne. Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt.

Hjelpemidler som lånes ut fra hjelpemiddelsentralene er utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan blant annet være rullestol, arbeidsstol, lese-, tale- og hørselshjelpemidler ved sansetap, og kommunikasjonshjelpemidler ved kommunikasjonsvansker. Det gis som hovedregel ikke stønad til ordinært utstyr. Utstyr som er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre barn eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige barns behov, er ikke ordinært utstyr.

Tilpasning av utstyr for betjening av talemaskin og datamaskin

For barn med store motoriske vansker kreves det mye tilpassing av utstyr for at barnet skal kunne betjene en talemaskin. Jo større de motoriske vanskene er, dess større krav settes det også til forståelse for å kunne bruke utstyret. Samspillet mellom barnet, teknologien og den fysiske tilretteleggingen henger tett sammen. I de mest kompliserte tilfellene er dette et fagområde der alle instansene som har med kommunikasjon og læring å gjøre, må samarbeide. Små justeringer kan være avgjørende for at barnet kan lære og mestre betjeningen. Kunnskap om hva som skal til for god tilrettelegging og et tett samarbeid mellom foreldre, pedagogisk personale og samarbeidspartnere er derfor helt nødvendig.

Viktige samarbeidsparter når det gjelder fysisk tilrettelegging og tilpassing av utstyr kan være

• Familien
• Barnehagen
• Ergo- og fysioterapeut
• Spesialpedagog
• PPT
• NAV Hjelpemiddelsentral
• Habiliteringstjenesten
• Statped

Barnet med behov for ASK må oppleve sammenheng mellom hjem og barnehage og videre ved overgang fra barnehage til skole. Dersom barnet har begynt å benytte en alternativ uttrykksform før barnehagestart må barnet få benytte denne fra første dag av i barnehagen.

Her kan du lese mer om Barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen (Regjeringen.no).

Når barnet begynner i barnehagen

Når et barn helt eller delvis mangler funksjonell tale, må samarbeid mellom foreldre, barnehagen, PPT, kommunale instanser eller andre involverte instanser, etableres så snart det er bestemt at barnet skal begynne i barnehagen. Dersom barnet og nærpersonene rundt allerede er i gang med en alternativ/supplerende uttrykksform, er det viktig at personalet i barnehagen får informasjon om og opplæring i denne uttrykksformen før barnet begynner. Der barnet ikke har kommet i gang med noen form for ASK, men man vet at det er aktuelt å starte opp, må personalet få grunnleggende kunnskap om ASK. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse.

Det anbefales at barnehagen tidlig også snakker med barnets foreldre om hvilken informasjon de eventuelt skal gi til andre barn og deres foreldre. Vi anbefaler at de andre barna og deres foreldre får informasjon om barnets uttrykksform og hvordan de kan ta kontakt med og kommunisere med barnet. Hvem som skal informere kan for eksempel være foreldrene til barnet med behov for ASK, barnehagen eller PPT. Hvilken informasjon som skal gis er det foreldrene som må få avgjøre.

Foto: Statped

Overganger innad i barnehagen og ved skifte av barnehage

Bytte av avdeling eller barnehage vil kunne medføre store endringer i form av praktisk og fysisk tilrettelegging både for barnet og foreldrene, og for barnehagen eller avdelingen som skal ta imot barnet. Sørg derfor for at:

• barnet og foreldre får tid og rom til å bli kjent med nye barn og voksne
• nye voksne som skal bli kjent med barnet, lærer barnets kommunikasjonsform og en eventuell kommunikasjonsløsning i god tid før barnet begynner i barnehagen
• informasjon blir videreformidlet i forkant av overgangen gjennom møte(r) hvor både foreldre og personer som kjenner barnet godt fra tidligere barnehage/avdeling informerer om:
  • hvem barnet er
  • barnets uttrykksform
  • arbeidet som har vært gjort for å støtte barnets læring og bruk av ASK
  • hvor barnet er i sin språkutvikling
  • nødvendig tilrettelegging av det fysiske miljøet
  • nødvendig tilrettelegging for å gi barnet tilgang til sin uttrykksform

Viktige hensyn rundt tilrettelegging av barnets kommunikasjon må filmes slik at man sikrer at denne kunnskapen videreføres til ny avdeling/base i barnehagen, eller fra en barnehage til en annen. Nærpersoner rundt barna med behov for ASK har ofte utviklet spesifikk erfaring og kompetanse om hvordan barna kommuniserer, og hvordan andre personer kan støtte barnets kommunikasjon. Bruk den kompetansen andre har om uttrykksformen til barnet som skal bytte avdeling eller barnehage. Det er miljøets ansvar at barnet får fortsatt progresjon i sin språkutvikling gjennom bruk av ASK. Dette kan ikke ivaretas ensidig gjennom skriftlig materiale som for eksempel Sakkyndig vurdering og Årsrapporter, det må også prøves ut, og læres gjennom praksis og tilbakemeldinger.

Les om sakkyndig uttalelse og årsrapporter i Veilederen Spesialpedagogisk hjelp (Udir)

Overgangen mellom barnehage og skole

Barnet som bruker ASK må få fortsette å bruke sin uttrykksform fra første skoledag av. Det er derfor nødvendig med informasjon og opplæring til rektor, kontaktlærer, spesialpedagog, assistent og andre aktuelle ansatte i skolen, slik at kompetansen er til stede når eleven som bruker ASK starter på skolen. Denne opplæringen må skje i god tid.

Les mer om overgangen fra barnehage til skole i Veilederen fra eldst til yngst (Regjeringen.no)

Barnet bør få anledning til å til å bli kjent på skolen i løpet av det siste året i barnehagen. Vi anbefaler at barnet som bruker ASK får gå i en gruppe/klasse med barn som det kjenner fra før, og som vet hvordan de kan kommunisere med ASK-brukeren. For mange barn er det en fordel at den personen som har jobbet med barnets språkutvikling i barnehagen og som kjenner barnet godt, følger med over i skolen i det første halvåret. Det er for å hindre at barnets språklige utvikling stagnerer eller går tilbake i det nye miljøet.

Ny sakkyndig vurdering må komme så tidlig at skoleledelsen kan legge gode planer. I noen tilfeller vil det være aktuelt å starte planleggingsarbeidet to år før skolestart. Det må legges en plan for hvordan kompetansen fra barnehagen skal overføres til skolen, og hvordan dette praktisk og økonomisk skal ordnes. Planene må ha klare mål som tids- og ansvarsfester arbeidet. Vi anbefaler å benytte en Kommunikasjonsplan som er laget med tanke på å kartlegge hva man må ta hensyn til og planlegge for når en elev benytter ASK.

Barnehageeiers ansvar for kompetanse

Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse. Det tar tid å bygge opp ASK- kompetanse. Når barnehageeier skal ansette eller gi tilbud om etter- og videreutdanning til personale som skal arbeide med barn med behov for ASK, er det derfor nødvendig å tenke langsiktig.

Samarbeid med foreldre

Når et barn i liten grad kan formidle seg selvstendig, krever det et tettere samarbeid mellom hjem og barnehage enn det man ellers har. Områder det da ofte vil være nødvendig å samarbeide om er:

• informasjon om helsetilstand som for eksempel søvn, smerte, spising og epilepsi
• barnets nåværende kommunikasjonsferdigheter
• valg av uttrykksform
• ordforråd barnet har behov for i dag, for videre utvikling og eventuell kommunikasjonsløsning
• hvordan barnehagen og foreldrene sammen kan støtte opp om barnets kommunikasjonsutvikling, og etter hvert språklig utvikling
• læring og utvikling på andre utviklingsområder

PPT

Barn med behov for ASK vil ofte ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Det er PPT som skal utarbeide den sakkyndige vurderingen, og som skal bistå barnehagen i arbeidet med få kompetanse på ASK. Arbeidet med ASK vil kreve tid til samarbeid i barnehagen. Behovet for samarbeidstid bør synliggjøres i sakkyndig vurdering og forankres i enkeltvedtaket.

Les mer om sakkyndig uttalelse og spesialpedagogisk hjelp i Veilederen Spesialpedagogisk hjelp

Plan for den spesialpedagogiske hjelpen

For barn med behov for ASK vil den spesialpedagogiske hjelpen innebære opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. Vi anbefaler at det lages en plan for den spesialpedagogiske hjelpen som inneholder:

• beskrivelse av hva hjelpen skal inneholde
• hvordan arbeidet skal utføres
• hvem som skal gjennomføre tiltak og aktiviteter
• eventuelt gjerne også når de spesialpedagogiske timene skal gjennomføres

Vi anbefaler at planen også omtaler hva barnehagen må tilrettelegge for, for at barnet med behov for ASK skal få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter som de andre barna.

Årsrapport

Når barnet får spesialpedagogisk hjelp og opplæring i bruk av ASK, skal arbeidet med ASK beskrives og evalueres i årsrapporten. I noen tilfeller er det en pedagog eller spesialpedagog ansatt i kommunen, som gir spesialpedagogisk hjelp ute i barnehagene. I andre kommuner er det ansatte i den enkelte barnehagen som gir hjelpen. Det er den som gir den spesialpedagogiske hjelpen og som har den løpende kontakten med barnet, som har ansvar for å skrive Årsrapporten.

Styrers ansvar

Styrer skal lede og følge opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter. Styrer skal også sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner.

For å tilegne seg kompetanse på ASK må barnehagen sette av tid å samarbeide med og motta veiledning fra involverte kompetansemiljø som for eksempel PPT, Statped, Barnehabilitering, NAV Hjelpemiddelsentral eller andre. Hvor lang tid som må sette av til samarbeid og veiledning vil variere ut fra de behov barnet har, hvilken kompetanse barnehagen har, og ikke minst hvilken kompetanse de har behov for.

Det er viktig at alle som arbeider med barnet som benytter ASK får delta på veiledning og opplæring. Styrer bør også delta i samarbeid og veiledning rundt barnet med behov for ASK for å kunne:

• gi faglig støtte til personalet
• forstå behovet for kompetanseheving
• sette av tilstrekkelig tid til veiledning, internt og eksternt samarbeid

Ansvar internt i barnehagen

For at et barn med behov for ASK skal få et godt barnehagetilbud og være en del av en inkluderende barnehage, kreves det gode samarbeidsrutiner, klar fordeling av roller og ansvar. Alle de ansatte i barnehagen må kjenne til barnets uttrykksform. Aller helst også mestre denne. Dersom et barn i barnehagen der du jobber bruker ASK så:

• vis interesse, vær engasjert
• delta aktivt i veiledningen dere i barnehagen får
• be om mulighet for å lære mer om ASK
• be om og ta deg tid til å lære barnets uttrykksform, enten det er håndtegn, taktile tegn eller bruk av grafiske symbol
• bidra til at barnet får tilgang på et ordforråd som gjør det mulig å delta i samhandling og kommunikasjon med de andre barna.

Det tar tid å komme frem til og organisere et ordforråd tilpasset barnets nivå og som samtidig gir mulighet for utvikling. Dersom barnet benytter grafisk kommunikasjon, må flere av dere lære å programmere og redigere.

Pedagogisk leder

Som barnehagelærer kjenner du barnehagen og barnegruppa godt. Dersom spesialpedagogen kommer innom noen timer i uka til et barn som benytter ASK og hvor det er fattet et enkeltvedtak, vil vedkommende som regel ikke ha den samme kjennskapen til barnehagen og barnegruppa som du som pedagogisk leder har. Sammen kan du og spesialpedagogen skaffe en oversikt over både muligheter og utfordringer dere kan møte i arbeidet med ASK. I tillegg til barnets utfordringer kan det være utfordringer dere kan gjøre noe med, for eksempel knyttet til:

• faktorer i det fysiske miljøet
• dagsrytme
• organisering av aktiviteter
• personalgruppa/bemanning
• barnegruppa
• tid
• eventuelt andre ressurser

Gjennom drøftinger med spesialpedagogen kan du som barnehagelærer og øvrige ansatte bidra til at innhold og arbeidsmetoder i aktivitetene tilrettelegges slik at alle barna kan delta aktivt i fellesskapet. Samarbeidet skal bidra til å sikre barnets deltakelse i aktivitet og i en sosial sammenheng, samtidig med at barnet får støtte til å lære å bruke valgt(e) uttrykksform(er).