Kommunikasjonshjelpemidler og tjenester

I denne veilederen defineres hjelpemidler som kommunikasjonshjelpemidler, og tjenester som kartlegging, utredning, rådgivning, veiledning og liknende. Her får du en oversikt over hvilke instanser som formidler hjelpemidler og andre tjenester på ASK-området, og hvilke typer kommunikasjonshjelpemidler som finnes.

Innhold

Ulike typer kommunikasjonshjelpemidler

Papirbaserte kommunikasjonsmidler

Eksempler på ikke-teknologiske løsninger er symbolkort, tematavler og kommunikasjonsbøker som er bygget opp på ulike språklige nivåer, og med ulike betjeningsmuligheter.

Symbolkort

Dette er enkeltstående grafiske symboler som er printet på kort i ulike størrelser. Symbolene er tenkt brukt for personer med behov for ASK i oppstartsfasen, og det er ofte kommunikasjonspartnere som benytter de i starten for å gi ASK-bruker tilgang på ord. Det finnes ferdige symbolsett, eller du kan lage ved hjelp av ulik programvare.

Fordeler

•             Lett å bruke for å benevne ord eller ting i hverdagen
•             Lett å benytte på ulike arenaer/steder med tanke på å gjøre språket tilgjengelig
•             Lett å starte med når brukeren er på et tidlig språklig nivå (setninger med 1-2 ord)

Ulemper

•             Tungvint å ha med seg rundt
•             Kan være vanskelig å oppnå fast plassering av ordforrådet

Tematavler

På tematavler eller samtaletavler er de grafiske symbolene organisert på et ark. Ordene du har tilgang til her handler alle om samme tema, eller de er hyppig brukte ord som kan benyttes i ulike situasjoner (kjerneord). Ved hjelp av en tavle kan du lett kombinere flere ord. Det finnes ferdige tavler, eller du kan lage selv. Bruk av tematavler setter krav til syn og motorikk, men det kan benyttes ulike betjeningsmåter som gjør at ASK-brukeren kan peke ut det han vil si.

Fordeler

  • Flere ord er tilgjengelig i en aktivitet
  • Mulig å lage setninger
  • Symbolene har fast plassering
  • Oversiktlig, lett å bruke

Ulemper

Svært begrenset ordforråd

Kommunikasjonsbøker

Kommunikasjonsbøker er bøker med ordforråd. Bøkene kan vere organisert på ulike måter, for eksempel etter kategorier eller tema. Bøkene innehar ulike språklige utviklingsnivåer. Det finnes ferdige bøker som er mulige å tilpasse. Du kan også utarbeide egne kommunikasjonsbøker.

Fordeler

  • Kan benyttes i alle situasjoner og med ulike utgangsstillinger
  • Har ordforrådet tilgjengelig i alle situasjoner
  • Ikke avhengig av strøm

Ulemper

  • Tar større plass og blir tyngre ved utvidelse av ordforråd (legger til nye ord)
  • Brukeren er avhengig av at noen setter sammen og tolker det han/hun peker på til meninger
  • Krever redigering for å få plass til nye ord

Ulike typer teknologibaserte kommunikasjonshjelpemidler og betjeningsutstyr

Det finnes en rekke ulike programmer og app-er for alternativ og supplerende kommunikasjon, og muligheter til å betjene disse.

De vesentligste forskjellene er hvor omfattende ordforrådet er, og hvordan det er organisert. Videre er det forskjell med tanke på hvilken plattform de fungerer på, og hvordan de kan betjenes. Det er også forskjell på hvilke symbolsystemer som er brukt, og hva slags andre funksjoner som er tilgjengelige. Tradisjonelt har de fleste teknologiske hjelpemidlene vært Windows/PC-baserte, men det er et stadig økende tilfang av flere app-er for nettbrett. I denne oversikten er det satt et skille mellom programmer og apper, selv om forskjellene blir stadig mindre.

Datamaskin og kommunikasjonsprogrammer (for PC)

Felles for programmene er at de har et omfattende oppsett for kommunikasjon. Oppsettene har mange muligheter for å kunne tilpasses til den enkelte. Med disse kan man produsere tale ved bruk av symboler eller tekst, med syntetisk eller innspilt stemme. Kommunikasjonshjelpemidlene kan betjenes på ulike måter, se mer om dette under punktet «betjening».

App-er for nettbrett /smarttelefon

Appene kommer med ferdige ordforråd, eller oppsett for kommunikasjon, og muligheter for å kunne tilpasses til den enkelte. Det er stor variasjon i hvor komplekse disse systemene er. Noen app-er er enkle, og kan ikke erstatte et fullstendig ordforråd, men kan brukes i avgrensede sammenhenger. Andre app-er er mer avanserte. Fordelen med app-er er at nettbrettet er lett og hendig å ta med seg, og redigeringsfunksjonene er ofte intuitive og lett gjenkjennelige for de som har noe erfaring med nettbrett.

Flere funksjoner enn kommunikasjon

Programmene til PC har ofte flere funksjoner i tillegg til kommunikasjonsprogrammet, som er tilrettelagt for alternativ betjening. Eksempler på dette er muligheter for fotografering, e-post, tekstmeldinger, telefon, og omgivelseskontroll. Dette kan være spesielt nyttig for de som bruker en betjeningsmåte som gjør det vanskelig å bruke de vanlige programmene for PC/nettbrett. Tilpasningene i programvaren gjør da at det går an å styre disse funksjonene for eksempel med øynene.

Nettbrett og smarttelefoner har også en rekke andre funksjoner som kan være nyttige, men det er viktig å være oppmerksom på at det innebærer at personen må gå ut av oppsettet for kommunikasjon, og i praksis medfører dette at vedkommende mister muligheten til å kommunisere når dette er i bruk.

Betjeningsutstyr

Øyestyring

Datamaskinen tilpasses den enkeltes øyne, og man styrer maskinen ved å føre blikket over skjermen, for å velge/klikke på et objekt ved å blunke eller holde blikket festet til det over tid. For personer med nedsatt bevegelsesevne kan øyestyring være en hensiktsmessig betjeningsløsning. Dette kan være krevende å bruke, og forutsetter en del trening. Det er også viktig at det ligger en grundig synsutredning til grunn før man velger en slik løsning.

Bryter og skanning

For personer som har mulighet til å betjene en bryter med for eksempel hånd eller hodebevegelse, kan en bryterløsning være nyttig. Maskinen skanner automatisk over ulike felt på skjermen, og personen velger med bryter når markøren er over det feltet som han eller hun ønsker å aktivere.

Hodemus

Med en hodemus bruker man hodets bevegelser for å flytte musepekeren på skjermen

Andre betjeningsmuligheter er vanlig eller tilpasset tastatur og mus, eller berøringsskjerm.

Tjenester og hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral

Hjelpemidler

NAV hjelpemiddelsentral har en helt sentral rolle knyttet til utprøving, teknisk tilpassing og innvilgelse eller utlån av hjelpemidler. De har kjennskap til et bredt spekter av ulike kommunikasjonshjelpemidler. Dette gjelder både papirbaserte, lav- og høyteknologiske hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentral følger rammeavtaler, anbud og prisforhandlinger for valg av hjelpemidler.

Personer med vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne har rett til hjelpemidler og tilrettelegging fra NAV hjelpemiddelsentral. Med varig nedsatt funksjonsevne menes funksjonsnedsettelser som har vart, eller forventes å vare, over 2 år.

Tiltakene skal være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre personens funksjonsevne i dagliglivet.

Nødvendig innebærer at det i den enkelte sak skal vurderes hvorvidt ytelsen er nødvendig og om brukers behov for hjelp kan løses på annen eller rimeligere måte. Alternativet kan være et annet rimeligere tiltak, men det kan også være andre tiltak utenfor folketrygden. Det er ikke adgang til å yte stønad utover det som er tilstrekkelig for å bedre funksjonsevnen.

Med hensiktsmessighet menes at hjelpemidelet skal fungere på en slik måte at bruker kan nyttiggjøre seg den og at den avhjelper brukers funksjonsnedsettelse.

Andre tjenester

  • Opplæring og gjennomgang av maskinvare og programvare (ikke oppbygging av språk)
  • Workshops
  • Vurdering av søknader om bytte av kommunikasjonsløsning

Tjenester fra habiliteringstjenesten

Hjelpemidler

Habiliteringstjenesten kan bistå  med informasjon om ulike kommunikasjonløsninger, samt gi eventuell hjelp i søknadsprosessen. Forøvrig er det ikke spesialisthelsetjenestens oppgave å innvilge hjelpemidler.

Andre tjenester

Spesialisthelsetjenesten kan tilby følgende tjenester:

  • Tidlig identifisering
  • Bidra med medisinsk diagnostisering og utredning – som for eksempel kan være en del av grunnutredningen eller ASK-utredningen. Habiliteringen gjør ofte supplerende undersøkelser til grunnutredningen som det kommunale hjelpeapparatet eller avdelinger på sykehuset har gjort
  • Habiliteringstjenesten er ofte en samarbeidspart ved ASK-utredning. Denne foregår gjerne i et samarbeid mellom flere instanser, avhengig av funn fra grunnutredning og eventuell diagnose.
  • Medisinsk oppfølging

 

 

Tjenester fra Statped

Hjelpemidler

Statped tildeler ikke hjelpemidler.

Andre tjenester

Det kan søkes om:

  • Råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner i enkeltsaker eller på systemnivå
  • Kompetanseheving
  • Kurs og konferanser
  • Statped skal ha oversikt over tilgjengelige læringsressurser på det spesialpedagogiske området
  • Veiledningsmateriell
  • Statped skal medvirke til å utvikle bruken av digitale læringsressurser for barn og elever med særskilte behov i henhold til barnehage- og opplæringsloven

Side 1 av 1