Autisme og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Utfordringer med kommunikasjon er et kjennetegn som er inkludert i de fleste definisjoner av hva autisme er. Graden av kommunikasjonsvansker varierer, men forskning viser at 30-50% av barn med autisme helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk. For å sikre at disse barna skal få mulighet til å si det de mener, kommunisere og ikke være avhengig av at andre skal snakke for de, er det viktig å starte tidlig med Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK)ASK er alt som hjelper en person til å kommuniser effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke er tilstrekkelig.Vil du vite mer om forskjellige former for ASK, kan du se her. 

 

Struktur, trening og ASK.

De fleste mennesker med autisme har behov for visuell støtte for å få oversikt over dagen sin. Det å bruke dagsplaner og skjemaer med visuelle symboler gir en grundig struktur for dagen og gjør dagene mer forutsigbar. For at dagsplanen skal være nyttig, må man sikre seg at de visuelle symbolene gir mening. Det å lære symboler /ord og begrep må jobbes med systematisk og settes i sammenheng både med aktuell kommunikasjonsløsning og dagsplansystem. Det er vanlig å dele språket inn i tre komponenter: innhold, form og bruk. I denne teksten blir det søkelys på bruken av språk, altså kommunikasjon. Det er ofte lett å blande struktur, språktrening og ASK, fordi de henger sammen. 

Kommunikasjon (ASK)

  • kommunikative mål
  • følger ingen gitt rekkefølge
  • inneholder ord fra alle ordklasser, til og med spøk
  • brukes i naturlige situasjoner- hele tiden
Struktur(plan/skjema)
  • infrormasjon til personen
  • følger en gitt rekkefølge
  • inneholder mest aktiviterer
Trening
  • pek på riktig bilde
  • ordstilling og setningsstruktur har en riktig måte å gjøre det på
  • riktig versus galt svar

Vil ASK hindre naturlig tale?

Mange foreldre og fagpersoner rundt personer med autisme, uttrykker bekymring over hvordan ASK vil påvirke utviklingen av talespråk. Flere forskningsprosjekt konkluderer med at ASK ikke virker forstyrrende eller hindrende i utviklingen av talespråk. For noen av deltakerne i forskningsprosjektene, har ASK støttet utviklingen av talespråk. Basert på dette, ser man det som fordelaktig å introdusere ASK så tidlig som mulig. Får man tidlig en forståelse av at man kan gjøre noe (for eksempel gi et bilde eller gjøre tegn med hendene) og at det fører til at man påvirker sine omgivelser og sin egen situasjon, kan dette heller fremme enn hindre en utvikling av talespråk. Noen vil kunne utvikle et så funksjonelt talespråk, at ASK på sikt ikke er nødvendig. Andre vil bruke ASK som supplement til tale, mens noen vil ha bruk for en alternativ kommunikasjonsform livet ut (Mirenda,2019).

Hvorfor ASK?

Selv om alle personer som er diagnostisert med autisme har kommunikasjonsvansker, ser disse vanskene ulike ut. Uansett hvordan vanskene viser seg, er det viktig så raskt som mulig få støtte og hjelp i kommunikasjonsutviklingen. ASK kan spille en viktig rolle her, da det kan være en umiddelbar vei til å kommunisere. Gjennom for eksempel lettere kunne be om det man ønsker, på en god måte kunne avslutte situasjoner man ikke vil være i og dele informasjon, kan sjansen for utvikling av problematferd reduseres.
Det er flere årsaker til at en alternativ kommunikasjonsform kan være nyttig for mennesker med autisme. For en del mennesker med autisme, vil det å produsere komplekse motoriske bevegelser, som er nødvendige for å produsere talespråk være utfordrende. De motoriske ferdighetene som kreves for å ta i brukt tegn til tale eller peke/gi symboler er lettere å lære enn taleproduksjon. Å lære å assosiere et symbol opp mot ett meningsinnhold, krever mindre av verbalt minne og abstrakt forståelse enn det å forstå og produsere tale. Samtidig er det mange mennesker med autisme, som viser en større styrke når det kommer til visuelle ferdigheter enn auditive.

Kartlegging

For å velge den/de best egnede kommunikasjonsløsningene, er en kartlegging nødvendig. Statped lanserte i høst en e-læring i ASK, hvor blant annet dette temaet blir behandlet. To kartleggingsverktøy, som kan være nyttig å bruke er «pragmatisk profil» som tar utgangspunkt i dagliglivet, og som er designet for å finne fram til tiltak som fremmer kommunikasjonen  og «Social networks» som setter kommunikasjonen i et mer sosialt perspektiv og som sikter på å gi detaljerte opplysninger om personens kommunikasjon, kommunikasjonspartnere og deres støtte i kommunikasjonen..

Innhold i kommunikasjonsløsningen

En kommunikasjonsløsning må inneholde et ordforråd som tar utgangspunkt i personen som skal bruke det sitt språklige og kognitive nivå. For oss som snakker, er ordforrådet tilgjengelig i hodet og vi har mulighet til når som helst å anvende dette. Målet er at personen som bruker ASK skal få muligheten til det samme, gjennom alternativ eller supplerende kommunikasjon. Vi skal legge til rette for at personene får si det de ønsker å si, til dem de ønsker å si det til, på den måten de vil og på det tidspunktet de ønsker. For å oppnå dette, er det å ha fokus på hvilket ordforråd som gjøres tilgjengelig, viktig. Janice Light deler inn hensikten med å kommunisere inn i fire grupper.

1. Uttrykke ønsker og behov
Det å kunne be om og fortelle om hva man ønsker og ikke ønsker, er blant det som er enklest å lære bort og derfor et sted mange velger å starte. ASK-løsningen(e) bør derfor ha symboler/tegn tilgjengelig som personen kan bruke til å be om aktiviteter, mat, ønskede objekter og mennesker. Å kartlegge interesser, kan være nyttig å gjøre kontinuerlig. Både for å introdusere personen til nye spennende ting, men også for å ha oversikt. Denne kan også brukes for barn og voksne med autisme.

2. Dele informasjon
Mange samtaler handler om hva man har gjort, sett og opplevd i løpet av dagen. Hvilke ord kan hjelpe personen til å formidle det han ser og vil prate om på en mest mulig effektiv måte for han? Ved å ta utgangspunkt i høyfrekvente ord som kan benyttes ofte, får personen med behov for ASK og kommunikasjonspartnerne som skal være språklig modell mange muligheter til å benytte ordforrådet. Dette betyr ikke, at man ikke skal legge inn noen spesifikke ord, for alle mennesker trenger ord til å fortelle om det man har nært og kjært. Har den du kjenner med autisme, ønske og behov for å fortelle om vaskemaskiner eller brannbiler må ordforrådet ta høyde for det.

3. Utvikle sosiale relasjoner
For mennesker med autisme kan det å utvikle sosiale relasjoner for eksempel handle om å lære seg strategier for å ta kontakt med andre, turtaking og å snakke om det man liker og har humor på. Kommunikasjonssystemet skal gi tilgang til ord som for eksempel «vil du leke med meg», «det var gøy», «kult» eller lignende. En måte å tilrettelegge situasjoner på er å ta utgangspunkt i femtrinnsmodellen som er utarbeidet av forskere fra Penn State. Denne modellen blir det snakket om i e-læringen.

4. Oppfylle sosiale etiketterutiner
I Norge har vi mange «uskrevne» forventninger om hvordan man skal formulere seg og svare i forskjellige situasjoner. Mennesker som bruker ASK, trenger symboler/ordforråd til å møte andre på en måte som er sosialt hensiktsmessig. Det kan for eksempel være muligheten til å hilse på mennesker man møter, ved å si «hei» og «ha det», be om ting ved å si «kan jeg få» eller si «takk».

ASK og autisme

Er det utfordringer vi skal være spesielt oppmerksom på når den man tilrettelegger for har autisme? Når vi skal legge til rette for at personen med behov for ASK skal kunne få uttrykke seg, må vi alltid ta utgangspunkt i personens behov. Under kommer det noen utfordringer, som kan være nødvendige å ta stilling til når man jobber med ASK og autisme.

- Å henvende seg: Mange mennesker med autisme kan ha utfordringer med det å huske på og forstå at man må passe på at den man kommuniserer med får med seg det man ønsker å si. Det å prate til noen som ikke hører etter, er jo fryktelig frustrerende. Om det er slik at man har lært hvordan man skal si det man trenger å si, men ikke hvordan man henvender seg kan man risikere at man sitter og for eksempel peker i en bok uten at noen er til stede for å få det med seg.

- Språktrening og generalisering: Når man skal lære noen ASK, er det viktig og også ha fokus på hvordan personen skal lære å kommunisere med den alternative eller supplerende kommunikasjonsløsningen. Dette må komme i tillegg til å gi tilgang på material- eller utstyr. Lek, rutinesituasjoner og spontane hendelser gjennom dagen er gode læringssituasjoner, om du som nærperson er på og i forkant ved å ha gjort nødvendig ordforråd tilgjengelig. Det å være på utkikk etter og gripe tak i de initiativene som kommer, er en viktig del av dette.

- Sensoriske hensyn: Det kan være nyttig å undersøke om det er noen sensoriske hensyn som skal tas i utformingen av kommunikasjonsløsningen. For noen vil det være forstyrrende at ASK-løsningen byr på masse forskjellige sanseinntrykk, mens for andre vil det være stimulerende og dermed positivt for språkutviklingen.

Det er derfor noen spørsmål det er viktig å være nysgjerrig på:

  • Responderer personen best på sider med mange bilder og farger, eller er en nøytral side med færre bilder og mindre «støy» det som fungerer best?

  • Hvordan fungerer det med lyden på kommunikasjonsløsningen? For noen kan høy og syntetisk lyd være forstyrrende, mens for andre kan lyden være attraktiv og stimulerende. For noen kan stemmen på talesyntesen oppleves som spennende, mens for andre kan den være ubehagelig.