Program- ASK læres gjennom bruk

Walter Frøyen, divisjonsdirektør i Statped

Det finnes både språklige og ikke-språklige former for ASK. Målet for tiltak med språklige former for ASK er å erstatte talen, ikke språket, og gi barn med lite tale muligheten for å realisere språk i en form de kan tilegne seg ut fra sine forutsetninger. Mange av disse barna utvikler bimodal tospråklighet: de forstår noe talespråk, men uttrykker seg med håndtegn eller grafiske symboler. Deres ytringer kan inneholde både ord og håndtegn eller symboler. Ytringene med håndtegn eller grafiske symboler skal fylle de samme funksjonene som ytringer med tale. Dermed blir også de overordnede målene for opplæringen de samme. Barnas kognitive evner og språklige ferdigheter (talespråklige og ASK-språklige) vil være avgjørende for tiltakene, men målene er en enkel eller mer kompleks forståelse og bruk språk. Barn med lite talespråk må lære at håndtegn og grafiske symboler brukes til å referere til agenter, handlinger, egenskaper, steder og så videre. Det er nødvendig å drøfte hva ulike former for ASK-opplæring krever av den som skal lære og hvilken ASK-ferdigheter de kan fremme hos individet: ordforråd, setninger, narrativ, samtaleferdigheter, reparasjon av misforståelser og så videre. Den store forskningslitteraturen om tiltak for barn med talevansker eller språkvansker kan være en viktig inspirasjonskilde, blant annet vektleggingen av variasjon og forskjellene mellom implisitt og eksplisitt læring.

Stephen von Tetzchner, professor emeritus i utviklingspsykologi

Hvorfor er det slik at modellering har bedre effekt på utvikling og læring enn trening og instruksjon? Med utgangspunkt i nevropsykologi og nevropedagogikk vil Mundt forklare hvorfor modellering fungerer, og argumentere for omgivelsenes avgjørende betydning for å støtte språkutviklingen.

Ida Marie Mundt, lektor ved Københavns Professionshøjskole

Når noen skal lære å uttrykke seg gjennom grafiske symboler, oppfordres miljøet rundt eleven eller barnet til å gå i gang med å modellere. Mange sier at det å modellere på en aktiv og god måte er vanskelig å få til i praksis. Innlegget retter fokus mot dilemmaer knyttet til modellering og skisserer hvordan modelleringsprosessen kan deles inn i fire faser som følger både kommunikasjonspartnerens og elevens progresjon i å ta i bruk grafiske symboler som uttrykksform. 

Astrid Fallet Rodal, seniorrådgiver i Statped

Studier som måler effekten av språktiltak på ulike språkferdigheter, konkluderer med at systematikk i språkarbeidet er avgjørende. Hva betyr disse resultatene for praksis?

I dette innlegget presenteres resultatene fra både systematiske litteratursammenstillinger og norske empiriske data. Resultatene fokuserer arbeid med barn med og uten utviklingshemming og med og uten ASK.

Kari-Anne B. Næss er professor i spesialpedagogikk ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Sør-Øst Norge.

Innlegget består av videoklipp med eksempel på modellering. Vi viser 3-4 konstruerte situasjoner der vi bruker ulike ASK løsninger og modaliteter. Tilpasninger av situasjonene vil bli belyst avslutningsvis i det enkelte videoklipp.

Audhild Nonslid og Ann Kristin Tverbekkmo, seniorrådgivere i Statped

Å lese bøker og å samtale om innholdet er viktig for barns språkutvikling. Statped har gitt ut seks bildebøker med grafiske symbol, i samarbeid med Cappelen Damm. Bøkene passer for barn i barnehagealder. I innlegget vil Anita og Bjørg snakke om hvordan lese bøker med grafiske symbol og hvordan du bør gå fram for å sette grafiske symbol til andre bøker.

Anita Sande og Bjørg S Hoëm, seniorrådgivere i Statped

Å kommunisere funksjonelt er avgjørende for god psykisk helse og for å kunne kommunisere om psykiske helseproblemer. Betydelige deler av litteraturen om ASK omhandler kommunikative aspekter, noe som er viktig for å kunne støtte og utvikle kommunikasjonen hos personer som bruker ASK. Forskere har imidlertid vært langt mindre opptatt av deres psykiske helse, og i denne forelesningen får du innsyn i kunnskap som kan være viktig for å forstå og støtte opp om god psykisk helse blant denne gruppen mennesker.

Jørn Østvik, førsteamanuensis ved NTNU

I denne presentasjonen vil vi løfte fram arbeidet som er gjort i ei førsteklasse skuleåret 23/24. Vi vil belyse korleis samarbeidet mellom kontaktlærarane i dei tre klassene på første trinn, logoped, miljøarbeidar, skulen si leiing og PPT har medvirka til samanheng i opplæringa, godt språkmiljø og ein iver blant både elevar og lærarar etter å lære meir om kommunikasjon. Gjennom heile året har skulen og samarbeida godt med foreldra. Presentasjonen vil vise praktiske eksempel. 

Anne-Merete Kleppenes og Anita Sande, Seniorrådgivere i Statped

ASK i praksis. Vi går igjennom hvordan vi planlegger, samarbeider og gjennomfører rollelek i barnehagen når ett av barna bruker ASK som sin kommunikasjonsform.

Marthe M Gusland, spesialpedagog og Benthe- Cecilie Bjørnestad, pedagogisk leder i Bleikerfaret barnehage

I samtalen møter du Stephen von Tetzchner, Jørn Østvik og Ida Marie Mundt