Kartlegging

Målet med en ASK-kartlegging bør være

• å synliggjøre kommunikasjonsbehovene til personer med lite eller ingen tale
• å vurdere personens språklige, strategiske, operasjonelle, sosiale og kompetanse, og de psykososiale faktorene som påvirker utvikling og bruk av ASK
• å få god oversikt om hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke eller opprettholde personens muligheter for deltakelse, kommunikasjon, språkutvikling og læring
• å måle og evaluere effekter av tiltak
• å oppdage ulike typer endringer hos personen

Innholdet i en ASK-kartlegging

ASK-kartleggingen omfatter

• å kartlegge grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
• å vurdere hvilke, eller hvilken kommunikasjonsform (håndtegn, grafiske symboler eller taktile tegn, gester og kroppslige uttrykk) som er best egnet
• å vurdere kompleksitet på ASK-løsningene
• å gjøre vurderinger knyttet til betjening av eventuelle kommunikasjonsmidler
• beskrivelse av ressurser og muligheter i språkmiljøet rundt personen med behov for ASK

Tilpasninger

For en del personer som har behov for ASK kan det være vanskelig eller umulig å peke med hånden. Dette kan for eksempel skyldes smerter, at det krever mye energi eller at personen har store motoriske vansker. Gripe etter og leke med ulike gjenstander, som ofte er en del av mange tester som blir benyttet, vil være helt umulig. Da er det nødvendig å tilrettelegge testene slik at personen med behov for ASK får mulighet til å besvare oppgavene. Målet med en slik tilrettelegging er at man skal kunne vise sitt reelle funksjonsnivå.

Det finnes regler for hvordan man kan tilrettelegge testmateriell, og det er bare testledere med relevant kompetanse, god kjennskap til testene og erfaring med gjennomføring av de som bør gjøre en slik tilrettelegging. Det er ikke anbefalt å endre for mye på testene, da vil man ikke kunne bruke normene for tolking. Man kan forandre på måten å svare på for å minske konsekvensene som for eksempel motoriske vansker har.

I opplæringspakken som heter «betjening» kan du se korte og konkrete forelesninger (lenke). Temaene som blir belyst er:

• Øyepeking
• Bruk av øyepeketavle
• Hvordan bruke øyepekebok
• Partnerassistert skanning
• Å uttrykke «ja og nei»

Noen ganger opplever man at selv om det er tilrettelagt for måten å svare på, er det likevel vanskelig å gjennomføre testen slik det står beskrevet i manualen. Da kan man enten avslutte, eller gjøre gjennomføringen mer dynamisk. Gjennom dette vil man få erfaringer med hvilke hjelpebetingelser som må gis for at personen skal mestre, hvor lang tid han/hun trenger for å forstå og gjennomføre oppgaven, hvor oppgavebevisst kan han/hun være, må lignende oppgaver forandres og hvordan osv.? Du kan ikke benytte normeringen, men du kan beskrive hva du får av erfaringer. Det er en mindre objektiv vurdering, men det kan være nyttig informasjon å ta inn i arbeid med tilrettelegging av læring og arbeid med kommunikasjons- og språkutvikling for personen med behov for ASK.

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet/eleven, kommunikasjonspartnere og miljømessige forhold. Prosessen handler om å identifisere kommunikative ferdigheter, styrker og begrensninger hos mennesker som kan ha nytte av ASK. Det er også nødvendig å kartlegge læringsmiljø, språkmiljø og kommunikasjonspartnere sin kompetanse. En grundig kartlegging av personer med behov for ASK bør bestå av en grunnutredning og en ASK-kartlegging. Det bør også regelmessig følges opp med en ASK-oppfølging.

Kartlegging av ASK-behov krever tverrfaglig innsats fordi det er mange ulike sider ved personen og miljøet rundt som bør være kjent når tiltak skal utarbeides. Kartleggingen bør derfor både omfatte individuelle behov og forutsetninger, samt muligheter, ressurser, kompetanse og eventuelt barrierer i miljøet rundt personen. Ofte er flere ulike instanser involvert i kartleggingsprosessen, og en sammenfatning av kartleggingsresultater må legges til grunn. Her må hele laget rundt personen med behov for ASK være delaktige.

Målet er å sørge for at de som har behov for ASK får god og tilrettelagt støtte til det, og at de som allerede bruker ASK, får riktig oppfølging. En målsetting er også å observere eventuelle endringer i behov slik at tiltakene til enhver tid er tilpasset personen med behov for ASK.

Noen er født med en tilstand som gjør det vanskelig for dem å utvikle talespråk. Andre har forsinket talespråkutvikling. Kartlegging blir gjennomført på mange, og ulike nivå. På bakgrunn av vår kjennskap til barnet, eller personen med kommunikasjonsvansker – så vil kartlegging ha ulike retninger. Noe kan «alle» gjøre, for eksempel observasjoner, mens annen kartlegging eller utredning må det spesialister inn for å gjøre.

Vær som pedagog spesielt oppmerksom på barn som ved to-årsalder ikke er i gang med å snakke. Observer og vurder barnets grunnleggende kommunikative ferdigheter:

Eksempler på grunnleggende kommunikasjonsferdigheter er:

• Blikkontakt
• Årsak -virkning
• Peking
• Delt oppmerksomhet
• Initiativ til å kommunisere

Bruk av tematavler for å påvirke i leken. Foto: Statped

Vurder hvordan personen bruker sansene sine og hva det mestrer motorisk. Dette er viktige observasjoner knyttet til hva som vil være egnede kommunikasjonsformer. Du som språklig modell kan benytte deg av tale sammen med gester, taktile tegn, håndtegn eller grafiske symbol. Med tanke på at mye kommunikasjon er visuell, er det spesielt viktig å ha et fokus på synssansen.

Som regel vil det være behov for å parallelt prøve ut ASK, samtidig som det blir kartlagt. Å komme tidlig i gang med å kommunisere ved hjelp av ASK vil gi deg en mulighet til å se hva barnet responderer på, og hvordan det selv eventuelt følger opp måten du kommuniserer på. Eksempler på hva du som pedagog kan være oppmerksom på er:

• Hvordan reagerer personen på kommunikasjon sammen med andre kommunikasjonspartnere?
• Er det forskjell på hvordan personen reagerer og kommuniserer med de ulike kommunikasjonspartnerne?
• På hvilken måte kommuniserer personen selv ?
• Hva skal til for at personen viser at det du kommuniserer blir forstått?
• Er det forskjell på hvordan personen responderer når du bruker en alternativ kommunikasjonsform i tillegg til tale sammenlignet med når du kun bruker talespråk?

Det finnes observasjons- og kartleggingsinstrument som kan være til hjelp i arbeidet. Bruk av disse bør gjøres i samarbeid med PPT.

Et viktig utgangspunkt for å kunne gjøre gode vurderinger er kunnskap om normalutvikling. Det å vite hva personer typisk kan på ulike tidspunkt i utviklingen er til stor nytte i arbeid med personer som har et annet utviklingsforløp. For at du som pedagog skal gjøre gode vurderinger anbefaler vi at det blir brukt ulike typer observasjon, for eksempel strukturerte observasjonsskjema eller videoklipp som dere kan analysere sammen i etterkant av ulike situasjoner. På læringsressursen «God ASK», kan du se gode eksempler på dette.

Det må gjøres en grunnutredning for alle som har behov for ASK. Denne grunnutredningen skjer samtidig som vi prøver ut ASK. En grunnutredning omfatter

• helse (for eksempel epilepsi, smerte, søvn og ernæring)
• motorikk (for eksempel grov- og finmotorikk, mobilitet, mimikk, hypotoni og spenning)
• kommunikasjon og språk (for eksempel grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, språkforståelse og språkproduksjon)
• kognisjon (for eksempel oppmerksomhet, interesser, minne og evne til generalisering)
• sanser (alle sanser, persepsjon)
• miljøforhold (for eksempel kvalifikasjoner hos personale og hvordan språkmiljøet er)

All videre kartlegging knyttet til ASK må bygge på grunnutredningen. For personer som trenger ASK, er det en nær sammenheng mellom kartlegging og tiltak.

Vil du lese/høre mer om kartlegging, anbefales modul 5 «kartlegging» i E-læring kompetanse i alternativ og supplerende kommunikasjon. Der kan du høre Kristine Stadskleiv snakke om ASK-karlegging .

Sjekkliste om kompetanse på alternativ og supplerende kommunikasjon (pdf)

Å velge riktig kommunikasjonsløsning

Vi møter Amalie (14) og familien hennes. Amalie har multifunksjonshemming og har prøvd mange ulike ASK-løsninger, uten å finne det rette.

En ASK-kartlegging må også innebære en vurdering av faktorer i språkmiljøet rundt personen. Det er de miljømessige forholdene og vår egen praksis, det er størst mulighet å skape endring i. For å kunne gjøre en kartlegging av språkmiljøet er det viktig med en bevissthet rundt hvilke faktorer som kjennetegner et godt språkmiljø. Utformingen av språkmiljøet vil variere ut fra barnet eller elevens forutsetninger og behov. Under kommer noen spørsmål du kan ta utgangspunkt i når du vurderer eget språkmiljø.

Kompetente kommunikasjonspartnere

Kommunikasjon baserer seg på samspill og samtaler mellom to eller flere personer. For personer med behov for ASK er kommunikasjonspartnere de viktigste ressursene i et språkmiljø. Med kommunikasjonspartner menes alle som er sammen med personen som bruker ASK. Vi omtaler her spesielt foreldre, barnehage/skolepersonalet og de andre barna/elevene i barnehagen eller skolen som kommunikasjonspartnere.

• Hvordan og med hvem kommuniserer personen med behov for ASK mest og best med, og i hvilke situasjoner?
• Hvem i språkmiljø er flinkest til å lære nye kommunikasjonsmåter? Hva er grunnen til dette?
  • benytt gjerne Social Networks.
• Hvilken kompetanse har kommunikasjonspartnerne? Et eksempel på sjekkliste kan du se her: lenke til denne
• Hvilken kompetanse har dere behov for å utvikle, eller få tilgang på?
• Hvor finnes det kompetanse om ASK i kommunen? Hvordan blir denne kompetansen brukt, eller delt?
  
  

Kommunikasjonspartneren er barnets viktigste språkmodell. Foto: Statped

Kommunikasjonsform og kommunikasjonsmidler

• Har personen med behov for ASK et alternativt språk / en alternativ kommunikasjonsform tilgjengelig?
• Hvordan sørges det for at personens kommunikasjonsløsning blir tatt med overalt hvor han eller hun er?
• Hvem har hovedansvar for innhold og utvikling av ordforrådet?
• På hvilken måte utvides ordforrådet?
• Hvordan blir personen med behov for ASK gjort oppmerksom på, og får lært og brukt de nye ordene? Hvem har ansvar for dette?
• Er ordforrådet tilpasset det han eller hun ønsker og har behov for å uttrykke og barnet/elevens språklige nivå nå?
• Har personen mulighet for å kommunisere om de samme tingene som de andre? (ut fra personens forutsetninger)
• Hvordan legges det til rette for at andre barn i barnehagen eller elever i skolen får opplæring i den alternative kommunikasjonsformen, slik at de kan kommunisere med personen med behov for ASK?

Meningsfulle og motiverende samtaler

I en samtale kommuniserer to eller flere mennesker sammen, ofte er temaet for samtalen erfaringer man har gjort seg, aktiviteter man har deltatt på og interesser man har. For å være en interessant samtalepartner må man ha noe å snakke om. En samtale som handler om noe man har interesse for eller har en felles opplevelse av, er ofte en samtale som er gøy å delta i. For å kunne delta i disse samtalene er man avhengig av å få disse erfaringene, ha tilgang til et ordforråd som gir rom til å fortelle om det man har på hjertet og samtalepartner som lytter, interesserer seg, stiller spørsmål og bidrar med sine perspektiv.

• Hvordan legger du til rette for at dere kan kommunisere om tema som den du snakker med personen med synes er interessante?
• Har personen som benytter ASK personer rundt seg som han, eller hun, liker å snakke med?

Tilrettelagt fysisk miljø

• Har personen tilgang til gjenstander og aktiviteter som motiverer?
• Har barnet samme tilgang til leker, materiell og rom som de andre barna i barnehagen?
• Har skoleeleven mulighet til å forflytte seg dit han ønsker, og har tilgang til alle steder som medelever befinner seg på, og til bestemte aktiviteter eleven er interessert i?
• Får eleven tak i, eller kan be om de materiell og hjelpemiddel han har bruk for i løpet av skoledagen?
• Hvor sitter eleven i klasserommet? Hemmer eller fremmer plasseringen deltakelse og aktivitet?
• Om eleven har en hjelper, som sitter tett på i klasserommet, hvilken rolle har denne personen? Hvordan er denne personen fysisk plassert i forhold til de andre elevene? Gjør for eksempel plasseringen av assistenten, at han eller hun fungerer som en «fysisk vegg» med tanke på samhandling med resten av gruppen?

Holdninger til at barnet kan lære og ta i bruk ASK

• Har de ansatte i barnehagen, skolen eller voksenopplæringen kunnskap og kompetanse om personens kommunikasjonsform?
• På hvilken måte får ansatte opplæring i bruk av kommunikasjonsform og/eller kommunikasjonsmidler?
• Bruker de ansatte kommunikasjonsformen- når de snakker med personen? Hvilke rutiner er etablert for å sikre dette?

Pragmatisk profil er et kartleggingsmateriale for å undersøke kommunikasjon i dagliglivet hos mennesker. Her fokuseres det på sentrale ferdigheter som ikke er mulig å måle i tradisjonelle tester. Materialet kan brukes på alle mennesker, men er særlig egnet for de som har vansker med språket i bruk. Materialet er kan lastes ned på dansk fra denne nettsiden.Tilbakemeldinger og erfaringer fra bruk av dette materialet er at det gir mye og relevant informasjon om både personen som har utfordringer knyttet til kommunikasjon, og kommunikasjonspartnerne. Det blir for eksempel sagt at det er gode problemstillinger som blir belyst, og at det på bakgrunn av drøftingene er lett å tenke tiltak.

IPCA- kartlegging er et verktøy som er rettet mot personer med store kommunikasjonsvansker, som har kroppslige, førspråklige uttrykksmåter som dominerende kommunikasjonsform. En slik kartlegging kan øke bevisstheten om personens ulike uttrykksmåter og om hva som uttrykkes. Materialet er oversatt til norsk og kan lastes ned her. Bruk av IPCA kan være en god start på å lage et kommunikasjonspass, den kan benyttes inn på «Kjenn meg»-appen eller lignende.

Kartlegging av synsfunksjon: Kunnskap om hvordan vi bruker synet vårt er viktig når du skal tilrettelegge for en person som har behov for ASK. I denne filmen får du en liten oversikt over de vanligste utfordringene du kan støte på, eller områder du bør sørge for å få mer opplyst.

Smertekartlegging: Mennesker uten funksjonelt talespråk får ofte ikke gitt uttrykk for smerte på en nyansert eller presis måte. Kartlegging av smerte er heller ikke så vanlig å inkludere i en grunnutredning, men smerteproblematikk påvirker ofte kommunikasjon, og bør derfor være en del av grunnutredningen for de som har utfordringer med smerter.

Pediatrisk smerteprofil og Non-communicating Children’s Pain Checklist er utviklet for mennesker med kommunikasjonsutfordringer. Verktøyene brukes over hele verden og er oversatt til norsk. Du kan lese mer om og laste ned kartleggingsredskapene her.

Interessekartlegging: Det er nyttig å ta utgangspunkt i interesser og de aktiviteter personen liker når du skal tilrettelegge for kommunikasjon, og språkutvikling. Det vil da være naturlig og kartlegge interesseområdene nærmere.

Under får du tilgang til mer informasjon om tema, samt materiell for interessekartlegging.

Kartleggingsskjema på Statpeds nettsider

C-billt (The Computer-Based Instrument of Low motor Language Testing) er et kartleggingsverktøy som tester personens forståelse for muntlig språk knyttet til både enkeltord og setninger. Den er i utgangspunktet utviklet for barn som ikke snakker, eller snakker lite og som har store motoriske vansker. Den kan likevel benyttes for barn som har kommunikasjonsvansker, men ikke har motoriske vansker. Kartleggingen gjennomføres ved at barnet, ut fra sine forutsetninger, peker ut det bildealternativet som svarer til det som leses opp. Testen er fleksibel på den måten at man kan besvare den ved både å peke direkte, bruke brytere eller øyepeke. For å bli sertifisert i den norske versjonen, kreves det at man deltar på kurs i regi av Oslo Universitetssykehus, og består en kursprøve.

Kartleggingsmaterialet er godt egnet for å samle inn kunnskap, beskrivelser og vurderinger av ikke-symbolsk kommunikasjon hos mennesker uten funksjonell tale.

Dynamisk kartlegging av ikke-symbolsk kommunikasjon

Materialet krever ingen sertifisering, men de som benytter materialet bør settes seg inn i 1) det teoretiske grunnlaget og 2) prosedyrebeskrivelsen for gjennomføring av kartleggingen. Dette er beskrevet i manualen. Les mer om materialet her.

Social Networks er et kartleggingsmateriell som identifiserer faktorer som påvirker kommunikasjonen hos mennesker med store kommunikasjonsvansker. Kartleggingsmateriellet retter spesiell oppmerksomhet mot rollen samtalepartnere har i samhandling med personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Social Networks er utarbeidet for fagpersoner, men stiller ikke krav om sertifisering.

Communication Function Classification System (CFCS) er et klassifikasjonsverktøy som har som formål å gi informasjon om hvordan personen med behov for ASK kommuniserer med kjente og ukjente partnere.