Start med ASK

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen i barn, unge og unge voksnes liv, når problemer avdekkes eller oppstår som følge av traumatisk eller ikke-traumatisk skade. For å sikre at en person får gitt uttrykk for sine behov, følelser, tanker og meninger anbefaler vi at man tidlig setter i gang tiltak, fremfor «å vente og se».

En person kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), i en kortere eller lengre periode. For noen barn vil ASK være en støtte for språkutviklingen på vei mot å utvikle talespråk. For en person som har fått en ervervet hjerneskade, kan ASK være en midlertidig løsning i en rehabiliteringsperiode. Både ved en medfødt tilstand og ved en ervervet hjerneskade, kan ASK bli en varig kommunikasjonsform som personen vil ha behov for å benytte livet ut. Forskning er tydelig på at å det benytte en annen kommunikasjonsform, som for eksempel håndtegn eller grafiske symboler, ikke vil hindre en person i å begynne å snakke med talespråk, snarere tvert imot. Dessverre finnes det flere eksempler på at en «vent og se» holdning, har ført til at personer sent, eller ikke i det hele tatt, har fått tilgang til en kommunikasjonsform som har gjort det mulig å bli hørt og forstått.

Tidlig innsats må rettes mot

• barnet som har behov for ASK
• kommunikasjonspartnere; både barn og voksne
• barnets omgivelser, bl.a. hjemmet og barnehagen

Hvilke tiltak det er hensiktsmessig å sette i gang med vil variere ut fra forutsetninger og behov.

Tre sentrale spørsmål du bør stille deg når du skal i gang med ASK er:

• Hvem skal ha hjelp?
• Hvilke forutsetninger har de, og hvilken hjelp har de ulike behov for?
• Hvem kan hjelpe til i arbeidet med å komme i gang med ASK?

Hvem skal ha hjelp?

Vi har allerede slått fast at barnet skal ha hjelp. Barn som har behov for ASK vil bli bedre i stand til å kunne ta i bruk ASK, dersom de opplever at omsorgspersonene rundt dem benytter den kommunikasjonsformen de kan ha forutsetninger for å ta i bruk. Det handler om å gi barnet mulighet for å lære det språket de selv skal benytte. Vi må derfor identifisere hvem i barnets omgivelser som først har behov for hjelp, for å sikre tidlig innsats rettet mot barnet

Ta opp med foreldrene; hvem er barnets viktigste kommunikasjonspartnere per i dag:

• Foreldre, søsken, øvrige familiemedlemmer
• Ansatte i barnehagen, pedagogisk leder, assistenter, andre
• Spesialpedagog om det er en person som ikke er ansatt i barnehagen
• Andre barnet er i jevnlig kontakt med, fysioterapeut, ergoterapeut

Hvilke forutsetninger har de, og hvilken hjelp har de ulike behov for?

Barnet med behov for ASK

Barn med behov for ASK har ikke samme mulighet til å bruke språk som redskap for læring og utvikling gjennom samhandling med andre, uten at det blir lagt til rette for det. Det er ytterst sjelden man kan endre forhold ved barnet, men ved tilrettelegging og tiltak i miljøet rundt kan vi bidra til å gi barnet gode utviklingsmuligheter! Det er i miljøet rundt vi kan finne flest endringsbare faktorer som vi kan gjøre noe med.

For å vite hvordan man skal tilrettelegge for og gi barnet opplæring i bruk av ASK er det viktig å kartlegge:

• Hvordan kommuniserer barnet i dag? For eksempel: hva uttrykker barnet og på hvilken måte?
• Hvilke forutsetninger og muligheter har barnet?
• Hvilke behov for kommunikasjonsstøtte har det?
• Hva trenger barnet av støtte for;
  • å lære og ta i bruk ASK?
  • å bli en aktiv deltaker i eget liv?
  • å kunne delta i aktiv samhandling med andre?
  • Har barnet behov for at vi foretar fysiske endringer, for eksempel endringer i barnets sittestilling?
  • Husk også på å tenke over ressursene barnet viser:
    • når og i hvilke situasjoner virker barnet motivert for å delta i kommunikasjon og samhandling?
    • når på dagen er barnet opplagt?
    • hva liker barnet, hvilke aktiviteter eller leker motiverer barnet for deltakelse i samspill?

For å finne ut av dette må foreldre, etter hvert barnehagen, PPT, og evt. andre instanser samarbeide.

Foto: Morten Brun

Miljøet rundt barnet og behovet for hjelp

En av de viktigste endringsbare faktorene er kompetansen til de barnet skal kommunisere med. For at barnet skal kunne kommunisere og delta aktivt i hverdagen sin, er det helt nødvendig at miljøet rundt barnet får kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å ta i bruk barnets kommunikasjonsform, og kjennskap til hvordan de kan støtte barnet til å ta i bruk ASK. Kommunikasjonspartnernes bruk, og dermed modellering av barnets språk (ASK), er helt avgjørende barnets kommunikasjon- og språkutvikling.

Familien og nærmiljøet

Foreldrene er de som kjenner barnet sitt best. De er opptatt av å kunne kommunisere med barnet sitt, og at barnet deres skal kunne kommunisere med andre. Når et barn har behov for ASK innebærer det at foreldrene må lære å snakke med barnet sitt på en litt annen måte enn andre foreldre. De vil i sjelden ha noen i sin familie eller bekjentskapskrets med kunnskap om ASK, som de kan spørre til råds eller dele erfaringer med.

For å gi foreldre den tryggheten de har behov for når de skal støtte sitt barns kommunikasjons- og språkutvikling, må de opplever et nært og godt samarbeid med, barnehage og PPT. De må oppleve å bli lyttet til. Snakk med dem om hva de tenker er best for eget barn og om foreldrenes egne ønsker og behov for hjelp. Når man gir foreldrene hjelp og støtte ut fra deres egne ønsker og opplevde behov, vil de som regel oppleve hjelpen som mer meningsfull, enn om vi som fagpersoner gir de en oppskrift eller instruksjon.

Snakk med foreldrene om:

• hva dere sammen skal vektlegge
• når
• avklar roller og ansvar i arbeidet
• drøft jevnlig om det er andre enn foreldre, ansatte og barn i barnehagen, som har behov for å lære barnets kommunikasjonsform, for eksempel søsken, besteforeldre, venner og andre familien omgås med

Barnehagen

Barn med behov for ASK skal gis samme mulighet som andre barn til å delta i aktivitet og samhandling i barnehagen. Som ansatt i barnehagen bør du ha fokus på muligheter og det du kan gjøre noe med, framfor det du ikke kan gjøre noe med. Tenk over hva som gir barnet mulighet for aktiv deltakelse, kan mulighetene for deltakelse bli bedre dersom dere foretar endringer i barnehagens:

• organisering
• planer
• rutiner
• aktiviteter
• fysiske tilrettelegging, slik at barnet kan delta og benytte ASK i alle aktiviteter og rutinesituasjoner i løpet av barnehagedagen

Ansatte i barnehagen har gode muligheter for å støtte et barn med behov for ASK i kommunikasjons- og språkutviklingen. Du som barnehagelærer:

• har kompetanse på barns språk- og kommunikasjonsutvikling
• vet hva et språkstimulerende miljø innebærer i praksis
• vet hvordan du kan tilrettelegge for språkstimulering
• vet at språket skal brukes som redskap for læring og utvikling
• har kunnskap om lekens betydning for barnets læring og utvikling

Tidlig innsats i arbeid med ASK innebærer å bruke denne kompetansen. Ofte kjenner du godt det barnet du skal hjelpe. Du vet hvordan barnet kommuniserer, også dersom det ikke er valgt en støttende kommunikasjonsform enda. Stol på at du kan. Det er mye bedre å komme i gang med noe du tror på, enn å vente og se. Bruk kunnskapen du allerede har sammen med kjennskapet til barnet og drøft følgende spørsmål med foreldre og andre rundt barnet:

• Hva tror vi vil være til støtte i kommunikasjonen for og med barnet?
• Kan norsk med tegnstøtte (NMT) være støttende på noen måte?
• Kan bruk av grafiske symboler være støttende og i tilfelle hvordan?

Barnehagens behov for hjelp

For å kunne snakke med og støtte barnet med behov for ASK i å være aktivt deltagende, vil barnehagen som oftest ha behov for å utvikle sin kompetanse. For å vite hvilken ny kunnskap og kompetanse dere har behov for, er det nyttig å kartlegge hvilken kompetanse du og personalgruppa allerede har om språk- og kommunikasjonsutvikling og ASK.

For å lykkes i arbeidet med ASK er det viktig med både

• kunnskap om ASK
• praktiske erfaringer med å bruke barnets kommunikasjonsform/ASK
• holdninger og tro på at barnet kan lære å ta i bruk ASK, og
• forståelse for hva ASK er (barnets språk)

For at barnet skal lære å ta i bruk ASK som sin kommunikasjonsform, er det helt nødvendig at du som ansatt i barnehagen kan modellere bruk av ASK for barnet, og gi barnet en språkstimulering som er likeverdig den de andre barna i barnehagen opplever å få. Dersom du ikke allerede behersker barnets kommunikasjonsform og en eventuell kommunikasjonsløsning, må du lære om, og hvordan du kan ta dette i bruk i arbeidet ditt i barnehagen. Jo flere som får opplæring i barnets måte å kommunisere på, jo flere har barnet mulighet til å være i samhandling med og lære språk av.

For at barnehagen skal kunne tilby barnet med behov for ASK et godt språkmiljø, må alle i barnehagen ha en holdning til og tro på at barnet kan lære seg å ta i bruk kommunikasjonsformen/ASK. Videre må de ha en forståelse for at:

• barnets kommunikasjonsform/ASK, er barnets språk
• å ta i bruk ASK må læres på samme måte som andre barn lærer å snakke
  • barnet lærer ASK når de ansatte i barnehagen tar i bruk ASK når de snakker og modellerer hvordan barnet kan snakke ved hjelp av ASK
• barnet som benytter ASK, skal ha en likeverdig språkstimulering som de andre barna i barnehagen
  • barnet skal oppleve språkstimulering i samme grad som de andre, fra voksne som bruker barnets kommunikasjonsform/ASK
• barnet med behov for ASK og de andre barna og voksne i barnehagen, vil ha behov for støtte til å være i samhandling med, kunne snakke med og bli forstått av hverandre

Å tilrettelegge for trivsel, medvirkning, læring og utvikling for et barn med behov for ASK krever tid og ressurser. Hvor mye tid og ressurser det tar vil variere ut fra blant annet:

• barnehagens kompetanse og kompetansebehov
• behovet hos barnet
• hvor man befinner seg i prosessen med utvikling av en egnet kommunikasjonsløsning

Det tar tid og krever mye ressurser når man begynner å bygge språket innenfor en alternativ kommunikasjonsform. Det er viktig å skape en felles forståelse for barnets behov og enighet om nødvendige prioriteringer, roller, ansvar, organisering, og kompetansebehov. For å ivareta barnets rett til opplæring i og bruk av ASK må barnehagen så tidlig som mulig kartlegge og avklare:

• hva som skal gjøres
• hvem som skal gjøre/utføre aktuelle tiltak
• når tiltakene/tilretteleggingen skal gjøres
• behovet for kompetanseheving i barnehagens personalgruppe
• hvem som er særlig motivert for å gå ekstra inn for oppgaven

Barnehagen har som tidligere nevnt kompetanse om språkstimulering og utvikling av kommunikative ferdigheter, men husk at foreldrene er de som kjenner sitt barn best. Orienter og ta foreldrene med på råd når det er snakk om hvordan barnehagen tilrettelegger og støtter deres barns språkutvikling. Når et barn skal lære en annen kommunikasjonsform, er tett samarbeid mellom barnehage og hjem spesielt viktig. Barnet har behov for å lære sin kommunikasjonsform og å bli forstått, både i barnehagen og hjemme.

Når et barn har behov for ASK er det som regel alltid behov for å samarbeide med andre instanser. Først og fremst vil PPT være en viktig samarbeidspart for barnehagen, andre instanser kan blant annet være Habiliteringstjenesten, Statped og NAV hjelpemiddelsentral. Veilederen Hvem gjør hva? - på ASK området gir en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere og hva de kan bistå med når et barn har behov for ASK i utdanningsløpet.

En ervervet hjerneskade kan ha oppstått som følge av sykdom eller plutselig ved en ulykke. Ved en ervervet hjerneskade vil fokus først være på å gjenvinne tidligere ferdigheter, rehabilitere og skape mulighet til videre rehabilitering. Les mer om ervervet hjerneskade og rehabilitering her.

I tilfeller hvor hjerneskaden har påvirket en persons mulighet for å kunne snakke, kan hjerneskaden også ha påvirket personen og hans eller hennes liv på flere områder. Barnet, ungdommen eller den unge voksne kan ha et behov for å få gitt uttrykk for smerter eller ubehag her og nå. Vedkommende vil antakelig også ha behov for å kunne stille spørsmål om hva som har skjedd, og for å forstå og få hjelp til å håndtere de endringene skaden har medført.

Å få mulighet til å kunne uttrykke seg er viktig, uavhengig av om behovet for et alternativ eller supplement til verbal tale vurderes som midlertidig eller varig. Personen vil uansett raskt ha behov for en alternativ uttrykksform, og eventuelt en kommunikasjonsløsning, for å kunne formidle sine opplevelser, følelser, meninger og tanker.

I arbeidet med å tilrettelegge for at barn, unge og voksne får tilgang til og lære seg å benytte en egnet uttrykksform, bør tiltakene rettes både mot personen med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK), vedkommende sine omgivelser og nære kommunikasjonspartnere. Hvilke tiltak det er hensiktsmessig å sette inn vil variere ut fra forutsetninger og behov.

Tre sentrale spørsmål vil være:

• Hvem skal ha hjelp?
• Hvilke forutsetninger har de, og hvilken hjelp har de ulike behov for?
• Hvem kan hjelpe til i arbeidet med å komme i gang med ASK?

Hvem skal ha hjelp?

Når man har identifisert at personen har behov for ASK, vet man naturlig nok at vedkommende vil ha behov for hjelp. Det neste blir å identifisere hvem i personens omgivelser som har behov for hjelp. Dette vil være kommunikasjonspartnere, for eksempel; i familien, barnehagen, skolen, vennekretsen og eventuelt på arbeidsplassen.

Hvilke forutsetninger har de, og hvilken hjelp har de ulike behov for?

Personen med behov for ASK

Personer med behov for ASK skal gis samme mulighet som andre til å delta i aktiv samhandling med andre, og kunne påvirke og uttrykke seg om forhold som handler om eget liv. Ved en ervervet hjerneskade handler tidlig innsats med hensyn til ASK om, så snart som mulig etter at skaden har oppstått, å tilrettelegge for at personen kan gjenhente tidligere ferdigheter som kan benyttes for å kunne uttrykke seg. Samtidig bør en aktivt vurdere behovet for å ta i bruk andre uttrykksformer. Det må foretas en ASK-kartlegging, med tanke på å finne den best egnede løsningen for vedkommende. Les mer om kartlegging.

Dersom man vet at en person har en progredierende lidelse eller har behov for medisinske inngrep/operasjoner som kan medføre tap av taleferdigheter, bør man starte ASK-kartleggingen tidlig i sykdomsutviklingen. Det gir personen en bedre anledning til selv å være aktiv i prosessen med valg av uttrykksform, kommunikasjonsløsning og eventuelt ordforråd.

Personen som har fått en ervervet hjerneskade må, i takt med rehabiliteringsprosessen og i tett samarbeid med nærpersoner, involveres i prosessen med valg av både uttrykksform, kommunikasjonsløsning og ordforråd. Dersom personen kunne skrive før hjerneskaden oppsto, er det viktig å fokus på gjenhenting av tidligere skriveferdigheter. Å lære seg å kommunisere ved for eksempel grafiske symbol vil kreve ny innlæring. Dersom personen kan gjenhente skriveferdighetene, vil det å skrive være en god måte å kunne uttrykke seg på. Om skrift skal være uttrykksformen til en person, er det viktig å finne ut hvilket skriveredskap som er best egnet. Dersom personen ikke kan uttrykke seg gjennom å skrive, kan han eller hun benytte for eksempel håndtegn eller grafiske symbol.

Du må kartlegge; hvordan personen kommuniserte tidligere, hans eller hennes interesser, og annet som vil være viktig at personen får kommunisert og snakket om. Dersom personen ikke kan skrive, men skal benytte tegn eller grafiske symbol vil han eller hun kun få mulighet for å benytte det ordforrådet andre har valgt, lært bort, og gjort det mulig for vedkommende å uttrykke. Dersom du skal velge ordforråd for en annen person, sitter du med makten til å bestemme hva et annet menneske skal få anledning til å si. Det er en alvorlig oppgave. Tenk over hvordan det ville være, etter å ha blitt utsatt for en alvorlig ulykke, å kun ha tilgang til å benytte begrep om mat, drikke og daglig hygiene, mens du egentlig ønsker å gi uttrykk for smerte, eller komme med et skikkelig kraftuttrykk. For å gi en person tilgang på et ordforråd som er riktig og viktig for den enkelte, må du i tillegg til å involvere personen selv, spørre personer som kjenner vedkommende godt. Snakk om hvilke ord de husker personen brukte i ulike sammenhenger før skaden, hvordan han eller hun uttrykker følelser, spesielle ord eller uttrykk han eller hun benyttet og som de mener er viktig for personen å kunne uttrykke.

Personer med behov for ASK har ofte behov for tilrettelegging for å kunne bruke språket sitt i samhandling med andre. Det er viktig å rette tiltakene mot mulighetene. Det innebærer å kartlegge og iverksette tiltak rettet mot det vi kan gjøre noe med; mot endringsbare faktorer. Faktorer som er endringsbare og som kan bety en forskjell er for eksempel sittestilling, for å sikre at personen til enhver tid har mulighet for å benytte den alternative uttrykksformen.

De som skal ta i bruk en ny uttrykksform etter en skade, vil ofte ha behov for opplæring i og erfaring med å bruke sin uttrykksform og kommunikasjonsløsning. Etter en ervervet hjerneskade er barnehage og skole den viktigste rehabiliteringsarenaen. Hvor mye opplæring en person har behov for, vil være avhengig av personens språklige utvikling før skaden oppsto, og eventuelt hvordan og i hvilken grad skaden har påvirket blant annet motorikk og kognisjon. For å vite hvordan man skal tilrettelegge er det viktig å ta utgangspunkt i de kartlegginger som ble utført da vedkommende var på sykehuset. Denne informasjonen må ligge til grunn for videre kartlegging og oppfølging av eventuelle endringer som kan skje underveis:

• Hvilke forutsetninger og muligheter har personen?
• Hvilke behov for kommunikasjonsstøtte har vedkommende?
• Hva trenger personen av støtte for å lære og ta i bruk ASK for å kunne fortsette å være en aktiv deltaker i eget liv og delta i aktiv samhandling med andre?
• Hva er personen opptatt av og interessert i å snakke om?

For å finne ut av dette krever det et samarbeid mellom personen selv, noen som kjenner personen godt, familie, barnehage, skole, venner og aktuelle hjelpeinstanser.

Miljøet rundt personen og behovet for hjelp

Kompetansen til de vedkommende skal kommunisere med, har en avgjørende betydning for at personen skal kunne kommunisere og delta aktivt i hverdagen sin. Det er helt avgjørende at kommunikasjonspartnerne i miljøet rundt personen får hjelp til å vite hvordan de kan kommunisere med, og tilrettelegge for og støtte opp om personens muligheter for å uttrykke seg. Enkelte vil, etter en ervervet skade, også ha behov for støtte i kommunikasjons- og språkutviklingen.

Familie, venner, bekjente og nærmiljøet

Foreldre, søsken, øvrig familie og venner vil, avhengig av relasjon, være de som kjenner personen best. Nettverket rundt en person med en ervervet skade vil ha et ønske om å bidra til at deres familiemedlem eller venn, får mulighet for å kommunisere med dem, slik de gjorde før skaden oppsto. Både personen med behov for ASK og nærpersonene må lære en ny uttrykksform. De vil sjelden ha noen i familien eller bekjentskapskretsen med kunnskap om ASK som de kan spørre til råds eller dele erfaringer med.

Det er viktig å etablere et nært og godt samarbeid mellom personen selv, aktuelle nærpersoner, PPT dersom det er aktuelt, og øvrig hjelpeapparat, så tidlig som mulig. Hvem gjør hva? - på ASK området gir en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere og hva de kan bistå med når en person har behov for ASK i utdanningsløpet.

Når man gir hjelp og støtte ut fra personers egne ønsker og opplevde behov, vil som regel hjelpen oppleves som mer meningsfull, enn om vi som fagpersoner gir de en oppskrift eller instruksjon. Det er derfor viktig at personen selv og nettverket rundt snakker sammen om:

• personens egne ønsker og behov for hjelp
• hjelpebehovet til kommunikasjonspartnerne rundt
• hva en skal vektlegge når
• avklare eventuelle roller og ansvar i arbeidet
• drøfte om det etter hvert er flere andre som har behov for å lære eller få kunnskap om personens uttrykksform
• kartlegge hvem personen er i kontakt med, for å kunne identifisere og informere andre i familien og mer perifere personer som for eksempel helsepersonell og frisør, om den aktuelle uttrykksformen og kommunikasjonsløsningen.

Engasjerte kommunikasjonspartnere

Personer som har utfordringer i forhold til tale, språk og kommunikasjon trenger stor grad av tilrettelegging fra miljøet. De trenger først og fremst andre personer som finner glede i samspillet, ser muligheter, har tro på at han eller hun har noe å si, og som syns det er viktig at kommunikasjonen utvikles.

Engasjerte nærpersoner med tro på og tiltro til at personen med kommunikasjonsvansker har noe å si, er en forutsetning. Det er viktig at du som kommunikasjonspartner er bevisst på at du må bidra for at kommunikasjonsutviklingen skal gå fremover. Legg vekt på følgende momenter:

• Vær entusiastisk, engasjert og lekende!
• Ha det gøy!
• Støtt kommunikasjonen med bevisst bruk av stemme, mimikk og kroppsspråk
• Ha forventning til kommunikasjonen mellom dere
• Gi tid til å ta initiativ, men signaliser med blikk og kroppsspråk at du venter
• Følg initiativet til personen med behov for ASK
• Du skal se hva hun eller han er opptatt av, og følge det opp
  
  

Illustrasjonsfoto: Helge Hansen, Montag

De fleste personer som bruker ASK, kommuniserer ved hjelp av ulike uttrykksformer. I starten er det vanskelig å vite hva som er best egnet for personen med behov for ASK. Av den grunn kan det være relevant for deg som skal være kommunikasjonspartner å uttrykke deg på ulike måter. Det betyr at du skal vektlegge og bruke det du kan av mimikk, kroppsspråk, lyder, gester, ulike håndtegn og peking på grafiske symbol eller fotografier. Det handler om å vise at i kommunikasjon benytter vi oss av «det vi kan» for å forstå og bli forstått.

Illustrasjonsfoto: Helge Hansen, Montag

Uansett hvilken ny uttrykksmåte dere skal benytte i kommunikasjonen dere imellom, så er det viktig at du som kommunikasjonspartner kan det litt bedre enn personen med behov for ASK. Derfor må du øve.

Hvis dere skal kommunisere ved hjelp av håndtegn, må du lære tegn du trenger.

Om dere skal benytte grafiske tegn, må du ha de tilgjengelig.

Du skal vise, og ikke ha for store forventninger til at personen med behov for ASK skal ta det i bruk før det har tatt litt tid. Bruk dagligdagse situasjoner til å vise eksempler på hvordan dere kan kommunisere. Hva snakker dere om på morgenen, når dere leser, eller ser på TV?

I læringsressursen God ASK kan du lære mer om å være kommunikasjonspartner.

Hvordan kommuniserer personen i dag? Det må du ta utgangspunkt i.
Hva gjør han/hun for eksempel:

• for å ta kontakt?
• for å avvise noe eller noen?
• for å få noe?

Lag en oversikt ved å lage en enkel kommunikasjonsbeskrivelse. Den kan du lage i papir eller i digital form. Det er viktig at dette blir gjort i et samarbeide mellom de som kjenner personen godt.

Eksempel på «maler»:

• Kommunikasjonspass
• Kjenn meg-appen

Grunnleggende kommunikasjon

Vi kommuniserer for eksempel for å kunne uttrykke meninger, behov og ønsker, gi og få informasjon​, og å kunne uttrykke medfølelse, høflighet og sosiale fraser. Før vi som mennesker kan mestre det, må vi ha på plass et grunnlag. Du bør observere hvilke grunnleggende kommunikasjonsferdigheter personen har. Undersøk og observer om eller hvordan han eller hun:

• bruker blikket
• ser mot andres ansikt
• smiler mot andre
• ser etter gjenstander
• forstår at man kan få noe til å skje, årsak - virkning
• mestrer eller viser felles oppmerksomhet
• peker, med finger, hånd eller øyne

Vurder hvor personen er i sin kommunikasjonsutvikling

Kommunikasjonstrappen er en støtte når vi skal snakke om viktige milepæler  kommunikasjonsutvikling. Dette er en forenklet modell over som beskriver de viktigste trinnene i den tidlige kommunikasjonsutviklingen.

Kommunikasjonstrappen kan gjøre det lettere å se hvor barnet er i sin utvikling nå, og hva som er neste trinn i utviklingen.

• Alle mennesker er på et trinn i denne trappen.​
• Hvor en person befinner seg er avhengig av situasjonen, miljøet og din evne til å støtte opp om kommunikasjonen​
• Man kan også være på flere trinn samtidig, i noen situasjoner mestrer man mer enn ellers

Bruk modellen, og vurder hvor personen med behov for ASK befinner seg. Du kan lære mer om kommunikasjonsutvikling, og kommunikasjonstrappen i Statpeds e-læring i ASK. Her er en mer detaljert utgave av kommunikasjonstrappen.

Interesser

Hvem liker han eller hun å være sammen med? Hva liker han eller hun å gjøre, å spise, høre på? Å kjenne til interesser vil være et godt utgangspunkt for samhandling.

For å bli mer bevisst interesseområder så kan dere i språkmiljøet til personen med behov for ASK gjennomføre en interessekartlegging.

Her finner dere et mindre omfattende skjema, som også kan være en fin start.
Du kan også lære mer på e-læringen i ASK.

Det han eller hun liker må være ditt utgangspunkt for valg av aktiviteter. Alle lærer mest når de gjør noe de liker.

Forskere ved Penn State University har utviklet en modell i fem trinn der de beskriver hva som er viktig når man skal legge til rette for å komme i gang med ASK. Prinsippene som ligger til grunn for denne modellen kan benyttes uavhengig av hvilken måte personen med behov for ASK kommuniserer på. Modellen kan også være en god støtte om man utvikler eget materiell, og med tanke på planlegging av ord og tegn personen trenger tilgang til.

Les mer om femtrinnsmodellen i heftet «Samspill, lek og kommunikasjon»
Tematavlen vannleken de bruker i filmen (pdf).

Å få en robust ASK-løsning

Målet med ASK er å legge til rette for at personen med behov for ASK får en måte å ta kontakt med andre på, og å kunne uttrykke det han eller hun vil. Samtidig er språk også nøkkelen til læring. Da er det viktig å legge vekt på at kommunikasjonsløsningen gir personen:

• Tilgang på ORD, mange ord, fra ulike ordklasser, og både kjerneord og mer interesseord
• Muligheten til å kunne kommentere, krangle, tulle, stille spørsmål, leke, lære
• Mulighet til å samtale
• Mulighet til språklig utvikling
• Tilgang på raske uttrykk
• Tilgang på alfabetet
• Mulighet til å kunne kommunisere når han eller hun vil

Grunnlaget for å støtte barnets tidlige kommunikative utvikling er å etablere godt samspill på et førspråklig nivå. Hjørnesteiner i kommunikasjonsfremmende aktivitet fra den voksnes side er:

• sensitivitet
• et ønske om å ha noe felles
• å vise glede og engasjement

Foto: Statped

Vi kan oppleve at det kan være vanskelig å gå inn i samspill med enkelte barn med kommunikasjonsvansker. Signalene de sender, kan være få eller se annerledes ut enn det vi vanligvis ser hos små barn. Derfor må vi være spesielt oppmerksomme på signalene barnet sender, og hvordan vi kan tolke de som kommunikasjon. Barna har behov for at vi er:

• tett på
• bevisste på hvilke signal vi sender
• bevisste på hvordan vi kommuniserer

Video er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å oppdage og forstå både barnet sine signaler, og hvilke signaler vi selv eller andre voksne sender og dermed kommuniserer til barnet. Du kan lese mer om bruk av video i læringsressursen God ASK.

Tidlig samspill foregår ansikt til ansikt, der de to personene er oppmerksomme på hverandre. I det førspråklige samspillet tolker vi voksne barnas signal som kommunikasjon, og setter ord på og reagerer på det barnet gjør. Vår tolkning har betydning for hvordan vi svarer på og tar initiativ i samspillet. I dette tidlige samspillet er å følge, imitere og respondere, sentrale element.

En skisse av hvordan dette kan se ut kan være slik:

1. Først imiterer den voksne barnets lyd eller signal og tar tur med barnet.
2. Etter at dette samspillet er etablert, legger den voksne til en liten variasjon som «henger på» imitasjon av barnets signal.
3. Den voksne følger med på om barnet viser et tegn på at han eller hun reagerer på dette nye, eller eventuelt også forsøker å imitere den endringen som ble innført i kommunikasjonen.
4. Videre kan den voksne nå komme med helt nye innspill, noe annet enn barnet, samtidig med å sørge for at barnet får tid til å respondere på det nye og komme med sine bidrag.

Hovedstrategiene er å følge, imitere, respondere og etablere turtaking gjennom:

• å tilpasse seg kroppslig
• å svare på lyder ved å imitere
• å vente på signal
• å innføre en variasjon og nye innspill i form av lyder og mimikk

De tidligste samspillslekene består av samspill og turtaging i et fast mønster. «Borte–tittei» er en av de vanligste, og består av:

1. Skape kontakt med barnet: Den voksne ser på barnet og sikrer seg blikkontakt, uttrykker med ansiktet at noe skal skje.
2. Å forsvinne: Den voksne dukker ned bak et møbel eller gjemmer ansiktet, for eksempel bak et skjerf og sier «borte»
3. Komme frem igjen: Den voksne titter smilende frem igjen og sier «tittei».
4. Etablere ny kontakt: Den voksne observerer barnets reaksjon. Gjør et tegn på å skulle gjemme seg igjen og ser om barnet følger med eventuelt viser forventning.

Foto: Colourbox

Fra seks måneders alder blir barn mer interesserte i ting og er ikke så opptatt av ansikt-til-ansikt-samspill som tidligere. Barnet vil nå veksle mellom å se på en gjenstand/leke og den voksne. Det innebære at barnet er klar over at begge er oppmerksomme på det samme.

Foto: Colorbox

Felles oppmerksomhet mot noe utenfor seg selv handler om å dele en oppleving, en erfaring, noe en ser, hører eller tar på. De voksnes evner til å lede og følge barnets oppmerksomhet er et sentralt i utviklingsfremmende samspill. Med noen barn er det vanskelig å etablere felles oppmerksomhet. Å finne fram til morsomme og spennende aktiviteter hvor det er viktig for barnet å dele gleden og opplevelsen over det som skjer, kan være med på å fremme felles oppmerksomhet.

En milepæl i barnets utvikling

Felles oppmerksomhet er grunnlaget for videre kommunikasjonsutvikling. Bevisst kommunikasjon handler om å påvirke andre eller å la seg påvirke. Da må en kunne lede oppmerksomheten til den andre, -eller rette sin oppmerksomhet mot det den andre ønsker å få oppmerksomhet rettet mot. Felles oppmerksomhet etableres ved å følge den andres blikk og peking. Det å kunne følge andre sin peking er sentralt. Likedan det å kunne peke selv.

Foto: Colourbox

Når barna blir større, ser det annerledes ut når vi følger opp barnets initiativ. Vi skal ikke «herme» barnet, men fange opp det de gjør og vise at vi er interessert i det, og på den måten oppnå at barnet blir oppmerksomt på oss. På den måten lar vi barnet lede oss og vise oss hvordan aktiviteten og samspillet skal foregå.

Vi benytter grafiske symbol i hjulpet kommunikasjon. Det betyr at et utsagn uttrykkes gjennom et fysisk objekt som ikke er knyttet til personen som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Et grafisk symbol kan representere et ord, en frase eller et uttrykk, eller en setning. Noen benytter kombinasjoner av dette. I tilfeller der grafiske symbol representerer ord, kan flere grafiske symbol settes sammen slik at de til sammen utgjør en hel setning. Det er ingen regler for hvordan grafiske symbol settes sammen, og det er ikke uvanlig at personer som bruker grafiske symboler som alternativ uttrykksform blander grafiske tegn fra ulike tegnsystemer.

Det finnes flere ulike grafiske symbol som blir brukt Norge. Symbolene er ulike både i form og innhold, og det er ved hjelp av programmering mulig å forandre både på utformingen (farger, størrelser, ta bort elementer) og betydning (forandre det grafiske symbolet som opprinnelig betyr «elsker» til «glad i»). Det er både positivt og negativt. Det er positivt fordi det gir en stor fleksibilitet i bruken, det er nesten uendelige med muligheter for å bruke de ulike grafiske symbolene. Negativt fordi det vil føre til at det innholdsmessige blir tilfeldig, og lite oversiktlig. Bildet som symboliserer det grafiske symbolet «stygg» hos en person, kan bety noe helt annet, for eksempel «vemmelig» hos en annen.

Noen ord er lettere enn andre å fremstille. For eksempel er substantiv og verb konkrete, mens ord fra andre ordklasser er mer abstrakte og da mer krevende å visualisere. En del småord som «om», «att» eller «med» blir heller ikke produsert i alle tegnsystemene. En del av de grafiske symbolene er også bare produserte i et avgrenset antall.

Det kan være krevende å vite hvilke symboler som er best egnet for dem man jobber med. De ulike grafiske symbolsystemene har sine fordeler og ulemper. Ofte vil man ikke basere valget ut fra hvordan de ser ut, men mer ut fra hvilke kommunikasjonsløsninger de gir rom for å benytte, umiddelbart eller senere. Noen firma har muligheter for å benytte flere tegnsystemer i sine maskiner, så det er likevel viktig å vurdere de ulike mulighetene som finnes, for å kunne gjøre et veloverveid valg. Uavhengig av hva man bestemmer seg for å benytte, vil det kreve at de grafiske symbolene blir brukt sammen med personen som har behov for ASK, på ulike steder og sammen med ulike personer. Noen vil ha bruk for helt spesifikk opplæring over lang tid hvis han eller hun skal kunne forstå bruken.

Ved valg av symbolsystemer vil det for noen personer være likegyldig hvilke grafiske symboler som blir benyttet. Alt kan fungere. De blir vist et grafisk symbol, for eksempel «Hva», får forklart at dette betyr «Hva», og får eksempel på hvordan det kan brukes, og så kan de det. Det vil være personer som har godt syn, god forståelse og ingen vansker med læring. For han eller hun som lærer på denne måten, vil det også være mulig å kombinere mange ulike typer symboler. De lærer fort.

For andre personer må vi gjøre grundigere vurderinger rundt valget. Spesielt er det viktig å vurdere synsfunksjon med tanke på for eksempel hvilke kontraster, detaljer, og størrelse det grafiske symbolet har mulighet for å ha.

Her kan du lære mer om å søknadsprosessen knyttet til ulike kommunikasjonshjelpemidler.


Grafiske symboler fremstilt i høykontrast Foto: Helge Hansen, Montag

Enkeltstående grafiske symboler er kort i ulike størrelser med grafiske symbol som illustrerer forskjellige typer ord. De grafiske symbolene brukes for å gi personer med behov for ASK tilgang på ord i en oppstartsfase. I starten er det kommunikasjonspartneren som snakker med dem, etter hvert vil også personen med behov for ASK ta dem i bruk dersom han eller hun har mulighet til det.

Miljøet rundt barnet må gi personer som skal bruke eller som bruker ASK tilgang på ordene, og måter å bruke dem på. Et barn på 18 måneder med typisk utvikling har ved 18 måneders alder blitt eksponert for talespråk 4380 våkne timer. Et barn som ser andre kommunisere med grafiske symbol eller tegn 2 ganger i uken i 20-30 minutter hver gang blir 84 år før de er eksponert for tilsvarende mengde ord. Det er derfor ikke nok å trene på ASK. ASK må brukes sammen med andre i virkelige situasjoner, hele tiden eller så ofte som mulig.

Du kan søke om å få ulike grafiske symboler som hjelpemiddel fra NAV Hjelpemiddelsentral, eller du får tilgang til programvare i de ulike kommunikasjonshjelpemidlene (her finner du informasjon om søknadsprosessen), og da kan du produsere de symbolene du selv ønsker å benytte. Det går også fint å lage grafiske symboler selv. Her finner du noen gratis ressurser der du kan lage grafiske symboler selv:

• Bildstod
• Arasaac
• Sclera

Enkeltstående grafiske symboler er nyttige å starte med. I starten handler det om å bruke grafiske symbol for å presentere noe og gi informasjon til personen gjennom bruk av nøkkelord. I samspillet fremhever kommunikasjonspartneren enkelte ord og supplerer talen sin med å vise det grafiske symbolet. Dersom personen ligger på gulvet og ser mot lyset, kan den voksne kommentere det og eventuelt leke med lyset. Naturlige ord å bruke vil være «SE», «LYS» og «FINT». Slik forankrer den voksne samspillet i det som barnet er opptatt av. Du, som voksen, har ansvaret for å bekrefte, sette ord på og understreke aktivitetene, tingene, opplevelsene eller personene som du ser er relevant for barnet. Dette skjer gjennom overfortolkning og respons på de spontane uttrykkene som barnet har.

Foto: Helge Hansen, Montag

Det er viktig at du tar utgangspunkt i personens interesser, og vektlegger ord og informasjon som er viktig for han eller henne. Gjennomfør gjerne en interessekartlegging parallelt.

Fordelene med å bruke enkeltstående grafiske symboler er at de er lette å bruke for å benevne ord eller ting i hverdagen. De er også enkle å benytte på ulike arenaer/steder med tanke på å gjøre språket tilgjengelig. Dette vil være gunstig å starte med når personen du samhandler med er på et tidlig språklig nivå (setninger med 1-2 ord).

Ulemper er at det kan bli mange symboler som det kan bli tungvint å ha med seg rundt. Omfanget av ord vil da bli tilsvarende mange, og det er vanskelig å organisere slik at personen selv kan uttrykke seg ved hjelp av de. Også for de voksne kommunikasjonspartnere kan det være vanskelig å holde orden, og få rask nok tilgang på spesifikke ord slik at de kan si det de vil.

Når du snakker med en tematavle, omtales det som «pekeprating», du peker og prater samtidig.

Tematavler blir også omtalt som samtaleplansjer, temaark, og snakkeark. Du kan snakke med tematavler på andre måter enn ved å peke også, se opplæringspakken "Betjening av kommunikasjonsløsninger"

Tematavler

På tematavler er de grafiske symbolene organisert på et ark, eller en tavle. Ordene du har tilgang til handler alle om samme tema eller situasjon, eller de er hyppig brukte ord som kan benyttes i mange situasjoner (kjerneord). Ved hjelp av en tematavle kan du lett kombinere flere ord. Det finnes ferdige tavler, eller du kan lage selv. I valg av, og eventuelt egen produksjon av tematavler må du ta hensyn til språklig nivå, syn og motorikk. Når du lager selv må du ha et system som gjør at ord som er like på plansjene, blir plasserte på samme sted. For eksempel at ordet «JEG» alltid blir plassert øverst i vestre hjørne, eller at «MER» er plassert på samme sted. Det vil gjøre det lettere å finne igjen ordene, og det kan bidra til at tempo blir høyere.

Du kan søke om å få tematavler som hjelpemiddel fra NAV HMS. Informasjon om søknad finnes her. Det går også fint å lage tematavler selv. Du finner en gratis ressurs på www.bildstod.se

Når du som kommunikasjonspartner snakker ved hjelp av en tematavle, tar du utgangspunkt i de ordene du har tilgjengelig og det språklige nivået til den du snakker med. Om du snakker med en person som er på et ett-ordsnivå, må du pekeprate med to eller tre ord i dine setninger. Du må være ett skritt foran, og være modell for den du skal snakke med. Han eller hun skal lære av deg. Dersom personen har et språklig nivå på tre- eller fire-ordssetninger må du øke opp i tilsvarende grad.

Det betyr at du må ha en oversikt over hva du kan si ved hjelp av de ordene som er tilgjengelig på tavlen, og så skal du samtidig eventuelt supplere med små ord som ikke er tilgjengelig. På filmen under blir dette vist i en bok, men prinsippene for bruk er de samme på en tematavle.

Ved bruk av tematavler har du også som oppgave å være stemmen til personen med behov for ASK, når han eller hun pekeprater. Det er det vi ønsker skal skje! At han eller hun peker på plansjen og vil si noe. Da må du si det som personen peker på, tolke det og si det høyt. For eksempel: hvis personen peker på BALL og så STOR, så sier du «ball», «stor» mens han peker, og så «ballen er stor». Du må tolke det personen sier, og sette ord på det.

For å bli god til dette må du øve

Fordeler ved en tematavle er at der er spesifikke ord knyttet til en aktivitet tilgjengelig, det er oversiktlig og lett å bruke. Symbolene har fast plassering, og det er mulig å lage setninger. En ulempe er at de har et begrenset ordforråd, både i antall og med tanke på å kunne snakke om andre tema. For eksempel er det vanskelig å snakke om snø og snømann dersom man bare har en legoplansje tilgjengelig. Det er heller ikke nødvendigvis slik at det er lettest å snakke med få ord – i vanlig tale har vi tilgjengelig de ordene vi trenger, hele tiden.

Det vil variere hvor lang tid det tar før personen med behov for ASK selv kommuniserer ved hjelp av grafisk kommunikasjon. Det er helt nødvendig at den som skal kommunisere ved hjelp av en tematavle ser andre som kommuniserer på denne måten. Du må være en god kommunikasjonspartner og modell.

Du kan lære mer om å være kommunikasjonspartner i læringsressursen God ASK.

Hvis du tar utgangspunkt i det ene eksempelet som ligge ved: «Å bygge med klosser» så kan det gi deg muligheten til å kommentere for eksempel kult eller fantastisk, dere kan snakke om det konkrete temaet gjennom ord som sette, velge, bygge, late som med ord som monster eller hus, og stille spørsmål med ord som hva og hvordan. Fordeler ved en tematavle er at der er spesifikke ord knyttet til en aktivitet tilgjengelig, det er oversiktlig og lett å bruke. Symbolene har fast plassering, og det er mulig å lage setninger. En ulempe er at de har et begrenset ordforråd, både i antall og med tanke på å kunne snakke om andre tema.

I hefte "Pekeprate hver dag" kan du lese mer.

Eksempler på tematavler

• Kaptein Sabeltann
• Bygge med klosser(pdf)
• Fotballkamp (pdf)
• Bade(pdf)
• På kjøkkenet(pdf)
• Se på TV (pdf)
• YouTube(pdf)
• Høst(pdf)
• Karneval(pdf)
• Påske er både en kristen høytid og tid for ferie (pdf)
• Jul
• Vinter
• Krig
• Måltid
• Pride

Vi har brukt Widgit Symboler ©Widgit Software/NorMedia 2002-2020 og PCS symboler Boardmaker - Tobii Dynavox når vi har laget tavlene.

Eksempel på pekeprating

Etter hvert vil personen med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ha behov for å ha tilgang på flere ord. Da bør ordforrådet organiseres i bøker. Det er fornuftig å tenke at personen skal ha tilgang på en kommunikasjonsbok så tidlig som mulig. Måten å betjene en bok på, er den samme som ved å pekeprate på en tematavle. Tilgang til et større ordforråd gjør det lettere å si det man vil si, men man må lære hvor ordene er plassert og hvordan man finner frem i boken.

Kommunikasjonsbøker bør ta utgangspunkt i typisk språkutvikling, og basere seg på et ordforråd som er egnet for den personen som skal kommunisere ved hjelp av den. Det er viktig å gi tilgang på et ordforråd som dekker alle ordklasser, gir mulighet til ulike kommunikative handlinger som å krangle eller leke, gir rom for å samtale om noe og at den har tilgang på alfabetet. Boken må være av et slikt omfang at den gir muligheter for språkutvikling. På samme måte som for tematavler vil det være behov for at personen som skal kommunisere ved hjelp av ASK har modeller som viser seg hvordan boken kan brukes.

Foto: Helge Hansen, Montag

Det finnes flere ferdige bøker man kan søke på fra NAV Hjelpemiddelsentral. Bøkene er organisert på ulike måter. Noen tar utgangspunkt i pragmatikk, det vil si med hvilke hensikten du vil si noe. Det kalles pragmatiske startere, og kan for eksempel være; «Jeg vil fortelle noe», «Noe er galt», eller «Jeg later som», og ut fra det kan man gå videre til ulike kategorier. Kommunikasjonsbøker kan også basere seg på temabasert kommunikasjon ut fra aktiviteter, eller ut fra ordklasser. Du kan finne mer om søknadsprosessen overfor NAV Hjelpemiddelsentral.

Alle bøker, uansett om de er søkt om, eller laget av miljøet selv må imøtekomme personen som skal bruke den/de sine kognitive, aldersmessige, synsmessige og motoriske forutsetninger.

Last ned plakat A4 (pdf)

Slik kan du modellerer pekeprating med setninger

Begge eksemplene som ligger her, er utarbeidet med tanke på personer på et tidlig kommunikasjonsnivå. Eksemplene er bedre egnet til øving for dere som er kommunikasjonspartnere, både hjemme, i barnehagen, på skolen eller andre steder det er aktuelt, enn til kommunikasjonsstøttende bruk for personer med behov for ASK. Bøkene er likevel mulig å bruke sammen med barn med behov for ASK.

Liten kommunikasjonsbok

Dette er en liten kommunikasjonsbok laget i programvaren RollTalk designer. Boken egner seg som en første start når barnet er på et språklig nivå tilsvarende 1-3 år. Boken er temabasert bygd opp, og legger opp til pekeprating på ett og ett ord. Boka er laget som inspirasjon for andre som skal i gang med en første bok, og er laget med utgangspunkt i et barn hvor Statped var usikre på hvor mye barnet forstod og tolket av talespråk og symbol

Her finner du et annet eksempel på kommunikasjonsbok til øving. Denne kommunikasjonsboken inneholder et ordforråd som kan passe for et barnehagebarn. Hvis barnet har god motorikk og godt syn vil han eller hun ha god nytte av denne fra 2 års alder. Boken er organisert med et forholdsvis likt tema på venstre del, og et temabasert ordforråd på høyre side. Den kan være en god start for de voksne kommunikasjonspartnerne fordi den er lett og oversiktlig, og den kan være til inspirasjon for øving. I God ASK har vi lagt til denne arbeidsoppgaven.

Jobb sammen i par. Den ene er barnet som treng ASK. «Barnet» skal pekesnakke setningene under. Du som er den voksne skal være barnets stemme og sette ord på det «barnet» pekesnakker. Start alltid på første siden.

Når dere har øvd på ferdige setninger, kan «barnet» si noe som den voksne ikke vet på forhand. Vær barnet sin stemme på dette. Bytt roller.

Her er noen forslag til setninger. Ordene i parentes er ikke i boken, men den som snakker, kan si de for å lage mer fullstendige setninger:

1. Eg tullar.
   Jeg tuller.
   
   
2. Vi kan leike (med) lego.
   Vi kan leke med lego.
   
   
3. Kan vi leike (med) lego? Eg vil bygge høg(t) tårn.
   Kan vi leke (med) lego? Jeg vil bygge høy(t) tårn.
   
4. Eg vil fortelje (om) hund(en) eg likar (å) klappe.
   Jeg vil fortelle (om) hund(en) leg liker å klappe.
   
   
5. Eg tenker på brannbil(en). Den er fin.
   Jeg tenker på brannbil(en). Den er fin.
   
   
6. Eg vil vise noko anna. Eg likar ikkje det. Det er styg(t).
   Jeg vil vise noe annet. Jeg liker ikke det. Det er stygg(t).
   
   
7. Det er svingete veg, og vi køyre(r) fort (til) bondegård(en).
   Det er svingete vei, og vi kjøre(r) fort (til) bondegård(en).
   
   
8. Eg treng hjelp. Eg (har) vondt (i) arm(en).
   Eg trenger hjelp. Jeg (har) vondt (i) arm(en).
   
   
9. Vi ser på fargar. Eg likar raudt (og) gult.
   Vi ser på farger. Jeg liker rødt (og) gult.

Se filmen her, og se hvordan du kan si de ulike setningene.

Husk alltid å ta utgangspunkt i den du snakker med sitt språklige nivå. Om han eller hun kan uttrykke seg i 2 eller 3-ordssetninger, må du benytte 4 eller 5 ord.

Det finnes ulike måter å styre talemaskiner på. Det omtales som «Betjening». Det finnes mange betjeningsløsninger.

De fleste talemaskiner brukes/betjenes ved å trykke direkte på skjerm eller et tastatur. Dersom dette er vanskelig, f.eks. på grunn av begrensninger i motorikk, er det hensiktsmessig å bruke alternative betjeningsformer. Talemaskin kan blant annet betjenes ved øyestyring, ved styring med hodemus, ved bryterstyring eller ved bruk av spesialutformet tastatur og mus. Teknologien er i stadig utvikling og kan gi nye betjeningsmuligheter.

En person har ofte behov for flere betjeningsformer. Bruken av de forskjellige betjeningsformene kan for eksempel være avhengig av dagsform eller hvilken utgangsstilling vedkommende skal ha, det vil si om personen skal sitte, stå eller ligge. For mange er god utgangsstilling avgjørende for å kunne betjene kommunikasjonsløsningen. 

Datamaskinen tilpasses den enkeltes øyne, og man styrer maskinen ved å føre blikket over skjermen, for å velge/klikke på et objekt ved å blunke eller holde blikket festet til det over tid.

“Delaktig i Ögonblicket” er et prosjekt som tilbyr metodisk innhold for øyestyring av datamaskiner. Materiellet er utviklet av Dart i Sverige.

Under overskriften «Metode og teknikk» på nettsiden finner du informasjon om:

• Hvem øyestyring passer for og hvordan øyestyring fungerer
• Kalibrering og innstillinger
• Kom i gang
• Kommunikasjonsstøtte i undervisningen
• Utprøving av øyestyring
• Opplæring og videreutvikling

For personer som har mulighet til å betjene en bryter med for eksempel hånd eller hodebevegelse, kan en bryterløsning være nyttig. Maskinen skanner automatisk over ulike felt på skjermen, og personen velger med bryter når markøren er over det feltet som han eller hun ønsker å aktivere.

Det finnes veldig mange ulike brytere.

Med en hodemus bruker man hodets bevegelser for å flytte musepekeren på skjermen. Dette kan skje på flere måter, avhengig av hvilken type teknologi som hjelpemiddelet er bygget på.

Den vanligste metoden er at en boks montert på dataskjermen med en infrarød (IR) lyskilde og et kamera, sender IR-lys mot hodet til eleven. Dette reflekteres av en liten refleksbrikke plassert på brukerens hode (for eksempel i pannen, på nesen eller på en brille). Refleksen registreres av kameraet, og bevegelsen gjenkjennes og overføres til musestyringen på datamaskinen. Les mer om hodemus (kunnskapssbanken.no)

Uansett hvilen betjening det er snakk om er NAV Hjelpemiddelsentral (NAV HMS) en viktig samarbeidspart som det er viktig å etablere kontakt med. NAV HMS formidler hjelpemidler og er et ressurs- og kompetansesenter for brukere, kommuner og andre samarbeidspartnere.

Her kan du lære mer om søknadsprosessen knyttet til ulike kommunikasjonshjelpemidler.