Leseforståelse

Å forstå det vi leser er selve meningen med å lese. Når vi studerer rutetabeller, faglitteratur, ukeblad eller en skjønnlitterær bok er målet vårt å forstå. Erfarne lesere vet hvorfor de leser og kan velge sin lesestrategi etter hva de er ute etter. De oppdager når de ikke forstår, og vet hva de kan gjøre da. Uerfarne lesere leser for å lese, heller enn å fokusere på forståelsen.

Når vi arbeider med leseforståelsen, må elevene lære å gå til teksten med en aktiv og målrettet holdning. De må lære hva de skal gjøre før de leser, mens de leser og etter de har lest. De må lære å skape mening og å kontrollere egen forståelse. Elevene vil i varierende grad ha behov for modeller og stillaser for å videreutvikle disse ferdighetene. Når vi arbeider med leseforståelsen, deltar eleven aktivt i leseprosessen – enten gjennom å lytte eller lese selv – for så å komme med egne refleksjoner om teksten. Å forstå en tekst er en kompleks aktivitet som gir utfordringer for alle elever. Det kan være ekstra vanskelig for elever som har utfordringer med kommunikasjon, og ikke har de samme forutsetningene og erfaringene med å samtale om tekster de lytter til eller leser selv.

Personer som bruker ASK, må ha tilgang på et ordforråd som gir dem muligheter til å være aktive parter i prosessen som handler om lesing.

Ulike aktiviteter med leseforståelse, kan bidra til å:

hjelpe elevene til å forstå at lesing innebærer tenking og meningsskaping
hjelpe elevene med å utvikle ferdigheter og forståelse som er nødvendige for å være strategisk når de leser et bredt utvalg av tekster
gi erfaring i forskjellige teksttyper
øke elevenes evne til å velge og ta i bruk mål for å forstå teksten bedre
utvikle forståelse for tekst og å utvide egen tenking og refleksjon
bygge selvtillit som leser

Lærers rolle

Din rolle er å være tilrettelegger, motivator, modell, støttespiller og veileder. Du skal legge til rette for situasjoner som leder til læring og tilpasse oppgavene til elevens mestringsnivå. Du skal motivere til innsats og ha forventninger til elevens ferdigheter. For å få til det må du kjenne trekk ved leseutviklingen slik at du kan veilede eleven i forhold til nærmeste utviklingssone. Deretter må du aktivt modellere, demonstrere og gi eleven anledning til å prøve ut hensiktsmessige arbeidsformer for å bearbeide, organisere og stille spørsmål til andres og egne tekster.

Komponenter i arbeid med leseforståelse:

I arbeid med leseforståelse er det viktig å ta med seg erfaringer og arbeidsformer som har vært nyttig tidligere i opplæringen.

Før lesing: Her skal motivasjonen bygges. Snakk om forsiden og tittelen – hva kan vi tenke ut fra den informasjonen vi får der? Bruk videre bildene/illustrasjonene som støtte til forståelsen. Lær elevene at dette kan være god støtte for å forstå innholdet. Vurder overskrifter og reflekter rundt innholdet i boka. Vis elevene at når vi leser skal vi søke mening i teksten. Det må være sentralt helt fra begynnelsen. Drøft hva dere vet om bokens tema fra før av, bruk elevenes bakgrunnskunnskaper og erfaringer ellers. Vis elevene hvordan du og de kan bruke egen kunnskap og erfaring for å skape sammenheng og mening i teksten.

Under lesing: Les boken. Gjør det på ulike måter ved at elev og lærer leser, enten hver sin gang, i kor eller for hverandre, eller at eleven øver på å lese stille «inne i hodet». Hjelp eleven til å fokusere på hvordan ordet høres ut.

Etter lesing: Nå er det tid for oppsummering og refleksjon. Snakk om, og kategoriser tanker om hva dere likte og ikke likte. Vurder likheter/ulikheter med andre tekster, og med hverandre. Som lærer er det viktig at du viser eleven hva du gjør når du ikke kjenner et ord, slik at de får lært strategier som de selv kan benytte. Vurder om målet for lesingen ble oppnådd. Gi elevene mulighet til å utdype det de har lest, for eksempel ved å gi en bokanmeldelse.

Eksempel på tidlig start (begynnernivå)

MÅL:

Eleven forstår en relativt enkel bok, eller bok med gjentatt setningsstruktur
Eleven leser hele eller deler av boken i slutten av uken

Arbeidsplan for en uke

Mandag: Informer elevene om at vi skal lese boken og gjette på en tittel.

Snakk om titler på bøker dere har lest før og hvordan disse titlene forteller noe om boken. Gi elevene tre forslag på titler på denne boken.
Les boken høyt for elevene. Ikke stopp for å forklare – fokuset er å lese hele historien.
Snakk om tittelen. Elevene kan stemme på dine tre forslag, evt. foreslå en annen.

Tirsdag: Lese boken og tenk på ting som kan skje og som står i boka

Les boken høyt for elevene mens de følger godt med.
Be om at de nevner tre ting hovedpersonen gjør i boken.

Onsdag: Lese boken, og tenke på noe hovedpersonen kan gjøre, men som ikke står i boken.

Be barna om å lese boken sammen med deg og samtidig bruke sin «indre stemme».
Lag en liste over ting de foreslår at hovedpersonen kunne gjort, men som ikke står i boken.

Torsdag: Hver elev leser boken, og har som oppgave å finne ut / fokusere på noe de andre personene i boken gjør.

Be dem om å lese boka selv. Hvis nødvendig kan du støtte dem.
Diskuter målet med leseaktiviteten.

Fredag: Alle elevene leser gjennom boken på egen hånd, og skriver en bokanmeldelse.

Bruk en for klassen kjent mal for bokanmeldelsen.

Flere eksempler på aktiviteten å lese for å forstå

Å lese for å identifisere en tittel

Overordnet mål: Lese, eller lytte til, boken, og velge den tittel som passer best

Materiell: Bok, der du har dekket over tittelen.

Forankring: Forklare begrepet «Tittel».

Fortell elevene at mange ting har titler, som bøker, filmer og TV-serier. Tittelen er det samme som navnet. En boktittel eller navn gir oss et hint om historien. Kan noen fortelle meg navnet eller tittelen på favorittboka deres?

Læreren skriver alle boktitlene som er navngitt eller identifisert av elevene på ark/tavle.
Spør om flere svar knyttet til begrepet "tittel" ved å stille spørsmål som:
- Kan du si hva favoritt-TV-programmet ditt heter?
- Hva heter favorittfilmen din?
- Fortell meg navnet på favorittvideoen din?

Vis frem boken. Læreren viser elevene videre tre forskjellige titler (står på tavle, smart board, eller flip-over), og leser de høyt. Elevene skal gjøre seg opp en mening om hvilken av disse titlene som de mener er best for boken som skal leses.

Mål for lesing/lytting: Les eller lytt slik at du kan velge den beste tittelen til denne boka.

LES: Alle leser, eller blir lest for.

Etter lesing/lytting av bok: Gjennomgå de tre tittelforslagene igjen.

Læreren peker på og leser hver tittel som ble laget før elevene leste. Hver elev stemmer for den tittelen han eller hun mener er best.
Etter å ha stemt på titlene, guider læreren elevene tilbake gjennom boka for å finne ordene og / eller bildene som hjalp dem å velge hver av titlene. Beskriv hva som er riktig ved ALLE valgene elevene gjør.

Oppfølgingsplaner i tillegg til å gå tilbake til teksten for å sjekke svar:

Etter å ha fullført oppgaven, avslører læreren tittelen valgt av forfatteren, og guider elevene tilbake gjennom boken for å se om de fortsatt vil stemme for den samme tittelen som de opprinnelig gjorde.

Tilpasning med tanke på elever som bruker ASK: legg til rette for at eleven som bruker ASK kan si noe i diskusjonen rundt begrepet tittel, og at han eller hun for øvrig kan delta i samtalene.

Å lese for å beskrive personer i teksten

Overordnet mål: Lære å lytte og se på teksten slik at de kan sammenligne en person i en bok med seg selv eller en kamerat.

Materiell: En bok med personer som elevene kan relatere seg til. Smart board, flip-over eller tavle til å notere på.

Forankring: Samtale om «beskrivende ord»

Lærer forteller elevene: La oss begynne med å tenke på alle ordene vi vet som vi kan bruke for å beskrive oss selv. Jeg kan begynne med et ord, jeg er ____(skriv det ned, tenk høyt mens du skriver). Kan hver av dere gi meg et ord som beskriver deg selv?

Fortsett til dere har 10 eller flere ord som beskriver en person.

Eksempler: gutt, jente, hyggelig, smart, morsom, stor, hjelpsom

Mål for lesing/lytting: Lete etter, eller lytte etter ord som beskriver hovedpersonen, og hvilke ord som ikke beskriver han/henne.

LES: Lærer leser historien. Stopp bare en eller to ganger for å minne elevene på. . . Husk at du lytter for å finne hvilke av ordene våre som beskriver eller ikke beskriver (___si hovedpersonens navn, og pek på listen). Ikke gå inn i en diskusjon, men bare fortsett å lese, slik at elevene hører flytende lesing av teksten.

Let etter:

Lærer arbeider med elevene i en gruppe.

Lærer leser hvert ord på listen.
For hvert ord, ta en håndsopprekning for å bestemme hvem som mener ordet beskriver eller ikke beskriver hovedpersonen.
Godta alle svar, bare registrer hva elevene sier på dette tidspunktet.
Lærer går tilbake til boka, og ber elevene hjelpe til med å finne ting som lar dere vite at et ord beskriver, eller ikke beskriver, hovedpersonen.
Lærer sier til elevene «Det første ordet på listen vår er _______. De fleste av dere sa at det ikke beskrev hovedpersonen. La oss se i boka og se om vi kan finne noe som forteller oss om (ordet) beskriver hovedpersonen.
Fortsett med flere av ordene på listen, vektlegg spesielt de som ser ut til å utgjøre litt uenighet mellom elevene.

Tilpasning med tanke på elever som bruker ASK: legg til rette for at eleven kan si noe i diskusjonen rundt beskrivende ord, og at han eller hun for øvrig kan delta i samtalene.

Lærers sjekkliste for undervisning i leseforståelse

Når jeg skal forberede og tilpasse min undervisning slik at den passer til alle elever i klassen, har jeg:

Valgt ut minst en tekst hver uke, som alle barna vil kunne lese selvstendig i slutten av uken
Planlagt aktiviteter før lesing for å undervise i nye ord, og bygge eller aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper
Valgt ut tydelige mål for lesingen for hver dag vi leser
Tilrettelagt aktiviteter etter lesing som lar elevene nå målene for lesingen
Planlagt variasjon under lesingen som sørger for at elevene som strever får den støtten de trenger, slik at alle elevene har muligheter til å lese selvstendig

Last ned sjekklister (pdf)

Eksempler på individuelle mål i leseforståelse:

Mål i leseforståelse skal gjenspeile de ferdigheter og forståelse som elevene utvikler når de jobber med å lese et bredt utvalg av tekster. De overordnede mål med leseforståelse er å støtte elevene i å utvikle ferdigheter og forståelser som er nødvendige for å være strategiske når de leser et utvalg av tekster, og legge til rette for at elevene på egen hånd velger ut mål for økt leseforståelse.

Her er noen eksempler på mål:

Eleven kan identifisere og lese 97% av de høyfrekvente ordene som den voksne har valgt ut, når han/hun deltar i en delt lese-aktivitet med en voksen
Eleven kan relatere ny informasjon til eksisterende erfaring/kunnskap om et tema, når han/hun får en tekst på sitt eget lesenivå (eller litt høyere)
Eleven kan komme med to eller flere forslag til hvordan historien fortsetter, og kan i tillegg lese historien og forklare innholdet når han/hun får en tekst på sitt eget lesenivå
Eleven kan oppsummere historien i korte trekk med innholdet i kronologisk rekkefølge når han/hun får en tekst på sitt eget lesenivå
Eleven kan relatere et eller flere element i historien til egen erfaring når han/hun får en tekst på sitt eget lesenivå

Side 22 av 27

Lese- og lytteforståelse

Både lese- og lytteforståelse er former for tekstforståelse. Begge krever at elevene skal forstå ordene, huske dem og konstruere mening på tvers av hele teksten. Leseforståelse er forskjellig fra lytteforståelse ved at den også krever at elevene avkoder eller identifiserer ord i skrift

Literacy