Til hovedinnhold

Literacy

Leseforståelse

Å forstå det vi leser er selve meningen med å lese. Når vi studerer rutetabeller, faglitteratur, ukeblad eller en skjønnlitterær bok er målet vårt å forstå. Erfarne lesere vet hvorfor de leser og kan velge sin lesestrategi etter hva de er ute etter. De oppdager når de ikke forstår, og vet hva de kan gjøre da. Uerfarne lesere leser for å lese, heller enn å fokusere på forståelsen.

Når vi arbeider med leseforståelsen, må elevene lære å gå til teksten med en aktiv og målrettet holdning. De må lære hva de skal gjøre før de leser, mens de leser og etter de har lest. De må lære å skape mening og å kontrollere egen forståelse. Elevene vil i varierende grad ha behov for modeller og stillaser for å videreutvikle disse ferdighetene. Når vi arbeider med leseforståelsen, deltar eleven aktivt i leseprosessen – enten gjennom å lytte eller lese selv – for så å komme med egne refleksjoner om teksten. Å forstå en tekst er en kompleks aktivitet som gir utfordringer for alle elever. Det kan være ekstra vanskelig for elever som har utfordringer med kommunikasjon, og ikke har de samme forutsetningene og erfaringene med å samtale om tekster de lytter til eller leser selv.

Personer som bruker ASK, må ha tilgang på et ordforråd som gir dem muligheter til å være aktive parter i prosessen som handler om lesing.

Ulike aktiviteter med leseforståelse, kan bidra til å:

  • hjelpe elevene til å forstå at lesing innebærer tenking og meningsskaping
  • hjelpe elevene med å utvikle ferdigheter og forståelse som er nødvendige for å være strategisk når de leser et bredt utvalg av tekster
  • gi erfaring i forskjellige teksttyper
  • øke elevenes evne til å velge og ta i bruk mål for å forstå teksten bedre
  • utvikle forståelse for tekst og å utvide egen tenking og refleksjon
  • bygge selvtillit som leser

Lærers rolle

Din rolle er å være tilrettelegger, motivator, modell, støttespiller og veileder. Du skal legge til rette for situasjoner som leder til læring og tilpasse oppgavene til elevens mestringsnivå. Du skal motivere til innsats og ha forventninger til elevens ferdigheter. For å få til det må du kjenne trekk ved leseutviklingen slik at du kan veilede eleven i forhold til nærmeste utviklingssone. Deretter må du aktivt modellere, demonstrere og gi eleven anledning til å prøve ut hensiktsmessige arbeidsformer for å bearbeide, organisere og stille spørsmål til andres og egne tekster.

Komponenter i arbeid med leseforståelse:

I arbeid med leseforståelse er det viktig å ta med seg erfaringer og arbeidsformer som har vært nyttig tidligere i opplæringen.

Før lesing: Her skal motivasjonen bygges. Snakk om forsiden og tittelen – hva kan vi tenke ut fra den informasjonen vi får der? Bruk videre bildene/illustrasjonene som støtte til forståelsen. Lær elevene at dette kan være god støtte for å forstå innholdet. Vurder overskrifter og reflekter rundt innholdet i boka. Vis elevene at når vi leser skal vi søke mening i teksten. Det må være sentralt helt fra begynnelsen. Drøft hva dere vet om bokens tema fra før av, bruk elevenes bakgrunnskunnskaper og erfaringer ellers. Vis elevene hvordan du og de kan bruke egen kunnskap og erfaring for å skape sammenheng og mening i teksten.

Under lesing: Les boken. Gjør det på ulike måter ved at elev og lærer leser, enten hver sin gang, i kor eller for hverandre, eller at eleven øver på å lese stille «inne i hodet». Hjelp eleven til å fokusere på hvordan ordet høres ut.

Etter lesing: Nå er det tid for oppsummering og refleksjon. Snakk om, og kategoriser tanker om hva dere likte og ikke likte. Vurder likheter/ulikheter med andre tekster, og med hverandre. Som lærer er det viktig at du viser eleven hva du gjør når du ikke kjenner et ord, slik at de får lært strategier som de selv kan benytte. Vurder om målet for lesingen ble oppnådd. Gi elevene mulighet til å utdype det de har lest, for eksempel ved å gi en bokanmeldelse.

Eksempel på tidlig start (begynnernivå)

Flere eksempler på aktiviteten å lese for å forstå

Å lese for å identifisere en tittel

Å lese for å beskrive personer i teksten

Lærers sjekkliste for undervisning i leseforståelse

Når jeg skal forberede og tilpasse min undervisning slik at den passer til alle elever i klassen, har jeg:

  1. Valgt ut minst en tekst hver uke, som alle barna vil kunne lese selvstendig i slutten av uken
  2. Planlagt aktiviteter før lesing for å undervise i nye ord, og bygge eller aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper
  3. Valgt ut tydelige mål for lesingen for hver dag vi leser
  4. Tilrettelagt aktiviteter etter lesing som lar elevene nå målene for lesingen
  5. Planlagt variasjon under lesingen som sørger for at elevene som strever får den støtten de trenger, slik at alle elevene har muligheter til å lese selvstendig

Last ned sjekklister (pdf)

Eksempler på individuelle mål i leseforståelse:

Side 22 av 27

Lese- og lytteforståelse

Både lese- og lytteforståelse er former for tekstforståelse. Begge krever at elevene skal forstå ordene, huske dem og konstruere mening på tvers av hele teksten. Leseforståelse er forskjellig fra lytteforståelse ved at den også krever at elevene avkoder eller identifiserer ord i skrift