Litterære opplevelser for alle

Gjennom litterære opplevelser får vi erfare andres liv, andre verdener, vi kan drømme, lære, bearbeide utfordringer og så mye mer! Litteraturen kan gi oss et språk for å snakke om livet, opplevelser, noe som berører oss og gir oss opplevelser av å møte andre. Vi liker ofte bøker om temaer vi er opptatt av, og bøker som venner leser og anbefaler. Bøkene vi kjenner, og nye bøker kan bidra til å utvide bokuniverset og skape leselyst. Litteraturen stimulerer også fortellerglede og fortellerlyst. Ulike kriterier legges til grunn når man velger ut bøker. For oss har det vært viktig med mangfold og bredde i utvalget. Her finner du både klassikere og nyere bøker og ulike sjangre representert. Du finner også eksempler på andre ressurser som kan inspirere.

En god og tilgjengelig formidler

Litteraturen kan leses, fortelles, lekes og lyttes til. I litteraturen kan vi få nye erfaringer, tilgang på gode samtaler, og gode opplevelser.

God formidling krever tilstedeværelse.

Å være her og nå.

Å ønske å dele og skape glede.

Det krever godt samspill med den eller de du leser sammen med.

En god og tilgjengelig formidler bruker sansene sine aktivt; lytter, observerer, kjenner etter og gir plass og rom for deltakelse og medvirkning. Dette kan være deg.

Målgruppe for ressursen

Denne ressursen har personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som utgangspunkt. Ressursen vil også være til inspirasjon for andre.

Brukermedvirkning

I denne ressursen har barnehagebarn bidratt med brukermedvirkning. Enkelte bøker fanget umiddelbart barnas interesse, og det var ikke alltid de samme bøkene vi voksne tenkte de kom til å velge. Hva tenker du? Hva er dine erfaringer?

• «Gode bøker» – hva er det?
• Hvilke bøker er populære?
• Hvilke bøker etterspørres?
• Hvilke bøker velger barna selv?
• Hvilke bøker er du best til å formidle innholdet fra?

Barn lærer ord ved å høre ord, og gjennom å bruke ord. Gjennom å lese kan du gi alle barn tilgang på et rikt og variert språk. Forskning viser at lesing har klar innvirkning på senere lese- og skriveutvikling, men også på utvikling av empati, og sosial kompetanse. Litteraturen inneholder et rikere språk med flere ord og begreper enn man møter i hverdagssamtaler. Innholdet i bøker bidrar til mer enn å lære flere ord. Temaer i bøker kan gi ny kunnskap. Dette kan føre til interesse, undring og utforsking som de tar med seg inn i lek, aktivitet, samtaler og læring. Det betyr at litterære opplevelser kan bidra til mellom annet relasjonell, sosial, språklig og kognitiv utvikling. Her er noen eksempler:

• Høytlesing legger grunnlag for samtaler og diskusjoner, og for å dele erfaringer
• Å lese gir innblikk i andres erfaringer, og kan bidra til å utvikle sosial kompetanse gjennom at de kan sette seg inn i andres situasjon, eller diskutere hva som skjedde
• Høytlesing er en hyggelig og sosial aktivitet
• Litteratur stimulerer til kreativitet, fantasi og lærelyst
• Litteratur stimulerer til fortellerglede og fortellerlyst.

Et godt råd når vi skal lese høyt er å la den du leser for få en aktiv rolle. Snakk om boken, hva er foran og bak på boken? Snakk om tittelen, se på bildet på forsiden, tenk sammen om hva denne boken kan handle om. Gi rom for fantasi, undring og spenning! Hent frem erfaringer og kunnskaper både du, og den enkelte har fra før.

Personer som bruker ASK, lærer som alle andre ord ved å høre ord. De må i tillegg se kommunikasjonsformen i bruk, for å ha mulighet til å lære seg å bruke den selv. Når du leser, eller formidler en bok sammen med noen som bruker ASK er der mange muligheter for å bruke personens kommunikasjonsform. Både fra din side som modell, men også for den som bruker ASK. For at han eller hun skal kunne være aktive i kommunikasjon og samhandling må de ha noe å uttrykke seg med. Det går fint å bruke flere kommunikasjonsformer. Det er viktig at det som blir brukt er egnet for personen som bruker ASK, og gir mulighet til å delta aktivt, ut fra sitt utviklingsnivå.

De alternative kommunikasjonsformene kan være

• partnerfortolket; kroppsspråk, lyder og pust, personlige signal som tolkes av en godt kjent kommunikasjonspartner
• ikke-hjulpet kommunikasjon som personlige tegn med bestemt innhold, formelle håndtegn, ord eller skrift
• hjulpet kommunikasjon som er kommunikasjon der dere bruker et kommunikasjonsmiddel, for eksempel grafiske symboler.

Møtene rundt litteraturen skaper fellesskap og gode relasjoner. Å lese sammen åpner opp for samtaler og diskusjoner. Alle som leser sammen kan snakke om egne erfaringer med utgangspunkt i det som skjer i bøkene, i fortellingen. Høytlesing stimulerer språkutviklingen og øker alles ordforråd, fordi vi kan møte flere ord gjennom lesingen enn vi gjør i dagligtalen. Å lese sammen kan bidra til at alle kan få positive erfaringer med lesing og språket. I tillegg gir du deg selv og andre en felles kunstopplevelse. Litteraturen binder oss sammen.

God formidling av litteratur – til alle

Å formidle handler ikke bare om hva vi formidler, men også hvordan. Vi formidler med hele kroppen – med stemme, språk, pust, blikk, vår kroppsholdning og vår tilstedeværelse! Det finnes alltid et «jeg» og en «annen» i alle formidlingssituasjoner. Et «jeg» møter en «annen» med litteratur. Å lese sammen er å møtes. Vi kan si at formidleren er en budbringer.

I den videre inndelingen tar vi utgangspunkt i barns typiske utvikling, og snakker om små barn, førskolebarn, barn i tidlig skolealder og deretter eldre barn i skolen og ungdommer. Dette er ikke nødvendigvis eksakte tall som du må ta utgangspunkt i. Bruk din kjennskap til den eller de du er sammen med, og bruk det du leser her slik at det gir mening og blir riktig for dere. Utvikling skjer ulikt tempo. Vær opptatt av at de valgene du gjør for den eller de du er sammen med blir gjort med både omtanke, respekt og ambisjon.

Bruk inndelingen som videre er presentert som en rettesnor.

Barnet oppdager verden gjennom å bades i språk. Særlig er stemme og rytme viktig. De første bøkene som barnet selv kan forholde seg til bør være fargerike og lette å gripe. De bør helst ha et lite format og tykke sider. Eller velg bøker i stoff. Vektlegg at det er tydelige kontraster, gode og klare farger, og det kan gjerne være med lydeffekter. Barna liker å ta på og å smake på, derfor er det viktig at overflatene består av ulik tekstur.

• Barnet oppdager boken gjennom å føle og kjenne på den. Det er også en litterær opplevelse. Ta i bruk bøker med ulik tekstur, for eksempel ulike typer følebøker.
• Barnet oppdager gjennom å se. Prøv ut bøker med store, klare bilder, særlig bilder av ansikt. Lag gjerne bøker selv av kjente nærpersoner.

Dette kan du vektlegge

Barnet forstår ikke ordene du bruker og derfor bør du tenke på å lese bøker som har god flyt og rytme. Velg veldig gjerne bøker som du selv liker. Eksempel kan være ulike rim og regler som i Alf Prøysen`s Gåsemorvers, eller at du synger vuggeviser og barnesanger du kjenner og liker.

Det viktigste du kan gjøre som voksen er å legge til rette for trygghet, nærhet, kos og hygge. Det kan være lurt å etablere gode rutiner som gir dere mange leseopplevelser, gjerne hver dag.

• Tenk på hvordan du bruker stemmen din, og hvilket tempo du har på det du sier og gjør!

Videre utvikling

Etter hvert begynner barnet å lytte til det som blir sagt, og de kan kanskje kjenne igjen ord som gjentas i de samme situasjonene. Bøker med interessante ord og lyder som bevegelsessanger, vuggeviser, rim og regler, bøker med repeterende ord og setninger vil være viktige og populære.

Bruk gjerne pekebøker med bilder fra barnets hverdag med ord som spise, sove, leke osv. Også pekebøker av dyr som barnet har et forhold til vil være fint. Fortsatt er det viktig å legge vekt på bøker med fotografier, eller bilder og tegninger som er tydelige og har gode kontraster. Det er fint med bøker som har ett bilde på hver side.

Barnet er opptatt av at ting har et navn. Pek mens du benevner ting og la barnet peke og du benevner. Støtt gjerne din egen tale med tydelig kroppsspråk, håndtegn og gester i tillegg til mimikk og variert stemmebruk.

Eksempler på bøker

Klassikeren «Den lille larven Aldrimett», om larven som blir født som en veldig sulten larve, spiser seg gjennom boksidene og ender opp som en vakker sommerfugl er både fin og populær. Boken finnes tilgjengelig på flere ulike språk. Den er også produsert med punktskrift og følebilder. En utgave har både svartskrift og punktskrift slik at blinde og seende kan lese boka sammen.

• Hjemmelagede bøker, trekkspillbøker/brett-ut-bøker med bilder av personer og objekter fra hverdagen
• Myke stoffbøker. Bokklubbene har mange fine!
• Klaffe-bøker om for eksempel Tassen, traktorer, dyr eller farger
• Peke- og bildebøker med enkle tema eller kategorier som «Mine første 100 ord»

Ord å vektlegge å bruke grafiske symboler eller håndtegn til

I de fleste bøkene som blir lest tidlig vil det være en del ord som du kan bruke mange ganger, uavhengig av hvilken bok du leser. Det betyr at du kan ha tilgjengelig grafiske symbol, eller lære deg en del håndtegn som du kan bruke mange ganger. Da er det lettere å bli god! Grafiske symbol og håndtegn kan du gjerne kombinere og bruke sammen. Her er noen forslag:

Kommentere: se, hør, kjenn, nam, oi, au, liker, den, fin

Be om: min, din, gi, ta

Spørre: hva, hvem, hvor

Svare: ja, nei, ikke

I løpet av barnets andre leveår snakker de i et-ords-ytringer om «sin verden». Ord som mamma, pappa, hei og ha det er viktige for dem. Når barn har lært ca. 50 ord begynner de å sette disse sammen i små setninger og derfor må bøker også inneholde små setninger. Barna liker å tulle og tøyse, og de utforsker verden gjennom grovmotorisk lek og aktivitet ute og inne. Fortsatt er pekebøker, bildebøker og klaffebøker ofte spennende og gode.

Deretter blir rim, regler og gjentagelser viktig. Barna liker dette! De kan også følge mer med på korte historier og eventyr med illustrasjoner. Barnas tålmodighet vil variere mye, så det må man ta hensyn til.

Dette kan du vektlegge

Du kan tilby barna bøker med innhold som de kjenner igjen. De kan handle om å krabbe, klatre og løpe. Legg vekt på å finne bøker som handler om aktiviteter og med historier barna kan prøve ut, og som kan stimulere deres mestringsfølelse. Vektlegg å stimulere humor, nysgjerrighet og gjetting. Følelser kan også være et godt tema!

Barna trenger fortsatt at du bruker bøker med klare bilder og gode kontraster. Du kan gjerne ha bøker som har litt mer tekst. Teksten kan gjerne være repeterende. Korte, enkle setninger om barn som gjør noe, dyr som gjør noe, eller kjente objekter fra barnets omgivelser er fine utgangspunkt.

Tilby mange ulike rim og regle-bøker. Klaffebøker er som regel populært og aktiviserende for barnet. Det samme med eventyrbøker med korte eventyr. På dette alderstrinnet er illustrasjonene fortsatt viktige. Det er mange billedbøker som kan leses for denne aldersgruppen selv om ungenes tålmodighet varierer! Vektlegg å finne bøker som handler om det som barnet er interessert i, og som det kjenner igjen.

Lev deg inn i fortellingene, og støtt det du sier med barnets kommunikasjonsform, eller -former.

Ord å vektlegge å bruke grafiske symboler eller håndtegn til

Utvid din egen ordbank gjennom å utvide det du kan si med håndtegn, og lag klar grefaiske symbol som du kan bruke uavhengig av hvilken bok du leser. For å stimulere til at barnet skal uttrykke flerordssetninger, må du sette ordene sammen til setninger, enten du pekeprater med grafiske symboler, eller du bruker håndtegn. Lær mer om pekeprating her Pekeprate hver dag - eksempler på tematavler | www.statped.no og mer om håndtegn her: Mine tegn i barnehagen | www.statped.no

Handlingsord: blade, lese, stoppe, mer, ferdig, tenke

Kommentere: stor, liten, først, sist, rime, samme, fin, ekkel

Følelsesord: glad, lei, blid, sint,

Spørre: hvorfor

Ettersom barnet vokser og får mer erfaringer med å bli lest for, lærer det seg å lytte, og fantasien blomstrer. Fremdeles er det svært viktig med høytlesning. Bøkene bør være spennende og åpne for barnas fantasi. Billedbøker med "myldrebilder" er fin start for barnas lesetrening. Bøker med morsomme og rare ord, rim og eventyr er morsomt.

For eksempel er denne boken om to riddere fin:

Rørvik, Bjørn F. og Lima de Faria, Alice Bjerknes. To små riddere. Cappelen Damm (2021)
Her møter vi ridder Bang og ridder Rosenbusk som ikke har så lyst til å redde en prinsesse som på sin side ikke har noe stort behov for å bli reddet fra en drage som ikke er noe særlig farlig. Boken er interessant, og ideen med de to forsiktige, små ridderne som, til tross for få detaljer, uttrykker stor skepsis til riddergjerningen via blikk og kroppsspråk, er både morsom og spennende

Prøv også med korte fortellinger der det er få illustrasjoner, gjerne med litt spenning, overraskelser og humor! Barnets egen fantasi stimuleres når man leser bøker uten illustrasjoner.

Faktabøker kan også være fine å oppleve sammen fra rundt 4-årsalderen. Dette vil variere veldig fra barn til barn.

Språklig utvikling

Barn utvikler nå mange ord og mer komplekse setninger. Når barna bruker ASK må deres kommunikasjonsløsning følge med i utviklingen! Det er samtidig en alder der barna er aktive, er her og nå og har kort oppmerksomhet. De er sentrum i sin verden og interesser og tenkingen er rettet mot seg selv og sine opplevelser. Barn i denne alderen er nysgjerrige på verden rundt seg og liker å bygge sammenhenger gjennom mange førstehånds opplevelser. Leken utvikler og utvider seg, det samme fantasi og forestillingsevne. Barna begynner å skape verdier og opptatt av rett og galt.

En bok om tyver og tyveri kan kanskje skape grunnlag for gode samtaler?

Engedal, Marianne Gretteberg. Pølsetjuven. Samlaget (2019)

Kjell vokser opp i en familie av tyver. Alle i denne familien koser seg med det å stjele, men utfordringen er at Kjell ikke vil stjele. Han får tydelig beskjed fra familien sin om at hvis han ikke vil stjele må han flytte. Teksten er satt inn i snakkebobler og har store bokstaver.

Dette er en bok om samfunnets forventinger. Den løfter frem verdien av å være seg selv og å følge sine drømmer. Den har enkel tekst, og morsomme og vakre illustrasjoner. Historien gir plass til fine samtaler med barna og understrekker verdien av mangfold.

Dette kan du gjøre

For å jobbe videre med ordforrådet til de som bruker ASK er litteraturen god å støtte seg til. Du må fortsatt vektlegge utviklingsnivået som han eller hun er på, men både kommunikasjonsløsning og du må være foran!

Les gjerne samme bok mange ganger. Vis hvor teksten er, hvor du leser. Lek dere med bildene. Velg ut noen ord som dere kan fordype dere i; hva betyr ordet, hvordan ser det ut, finnes det andre ord som ligner på dette - både i innhold, eller ved å rime? Vær på jakt etter bokstaver, er det noen som kjenner igjen sin eller andres bokstav i tekstene?

Er det noen som finne et kort ord, og kanskje noen kan finne et langt ord?

Til alle de konkrete aktivitetene må du ha tenkt: hvordan kan jeg si dette med grafiske symbol, eller håndtegn - bare sånn kan du støtte den språklige utviklingen til den som bruker ASK.

Bøkene må oppover i alder være tilpasset og samsvare med hva barn i den aktuelle aldersgruppen vanligvis er opptatt av, og språket bør være tilpasset barnets forståelse.

En god historie er en nøkkel.

At en det skal være en god historie betyr ikke at boken trenger å inneholde mye tekst. Mengden på teksten bør tilpasses barnets språklige nivå. Mange bøker med historier som er fengende for barn har ikke mye tekst, men forteller likevel en god historie. Det bør være en balanse mellom tekstmengde og bilder som er tilpasset aldersgruppen.

Bøkene bør ha tiltalende og spennende bilder som kan fenge barnas interesse.

«Under polarisen» av Line Renslebråten

I boka kan du lese om det yrende livet som finnes under polarisen. Fra bittesmå plankton og fisk, til Grønlandshvalen som er det største dyret som bor i Arktis. Alle som lever her, er viktige for hverandre og har funnet sin plass gjennom millioner av år. Visste du at det finnes flere typer is? For eksempel noe som kalles pannekake-is. Gjennom tekst og illustrasjoner i denne boka kan du oppleve og lære om alt det spennende som foregår under polarisen.

Boka har lite tekst, korte setninger og luftig skriftbilde, noe som gjør den lettlest og tilgjengelig for mange ulike målgrupper. Her kan man velge å lese hele eller kun deler av teksten. Hvert oppslag fungerer som en selvstendig tekst. Teksten er satt inn i faktabokser med lysblå bakgrunn, noe som passer godt til temaet. Flotte illustrasjoner gjennom hele boka.

Bøkene i serien «Lines verden» av Anneli Klepp

Bøkene i serien «Lines verden» er lettleste, morsomme og fulle av forviklinger. Bøkene er lette å kjenne seg igjen i. I boka «Hyttetur-skrekk» skal Line og klassen på overnattingstur og de gleder seg skikkelig. Det ligger an til en tur full av morsomme hendelser, hemmeligheter og ikke minst skumle spøkelseshistorier. Bøkene har flotte illustrasjoner som bidrar til å bryte opp teksten. Serien er lettlest med korte kapitler, god størrelse på skriften, korte setninger og et luftig skriftbilde.

For at den du leser sammen med skal oppleve det meningsfullt å delta i lesing bøker, bør du velge bøker ut fra hans eller hennes interesser. Vis respekt for det når du velger bøker.

Det finnes bøker som er laget for ungdom med utviklingshemning og du kan også selv lage bøker med utgangspunkt interessene til den du skal lese sammen med. Da kan du også tilpasse bøkene med tanke på størrelse på bokstavene, mengde skrift og valg av ordforråd. Book creator er en app du kan benytte for å lage bøker. På Tar Heel Reader, kan du finne mange bøker laget av andre, og du kan lage bøker der selv.

Dette kan du legge vekt på

Vektlegg fortsatt at det å lese er en fin og lærerik, felles aktivitet. Det er fortsatt store muligheter for å tenke språkbygging, samtaler, diskusjoner og kreativitet.

Noen ganger må vi «lære» personer å like bøker og å lese sammen med oss. Ikke tenk at dere skal lese hele boken på en gang. Grip fatt i og snakk om det som interesserer og motiverer personen der og da. Neste gang du tar frem den samme boka, kan du bygge videre på det som fanget hans eller hennes interesse sist, og kanskje dere får lest en eller to sider til.

En praksisfortelling fra biblioteket

En mor kommer inn på barneavdelingen og ønsker hjelp. Sønnen hennes går på ungdomsskolen og trenger en bok til en skoleoppgave. Alle elevene må velge seg en bok de skal lese og deretter holde foredrag for de andre i klassen. Utfordringen er at sønnen ikke liker å lese og har dysleksi. Læreren har foreslått å lese en bok som er filmatisert og gjerne finne et tema som man er interessert i. Et aktuelt tema som nevnes er 2. verdenskrig. Vi sjekker ut noen ulike bøker, blant annet Maja Lundes «Over grensen», siden denne også er filmatisert. Men utfordringen er at det blir for mye tekst, og de har litt begrenset med tid.

Hvilke andre tema kan være av interesse? Kan fotball være aktuelt? Joda, fotball kan være aktuelt. Jeg forteller om boka «Elastico» skrevet av av Michael Stilson, som er tidligere fotballspiller. Dette er en grafisk roman som handler om fotball, drømmen om Landslaget, og vennskap. Illustrasjonene forteller mye av historien og det er ikke så mye tekst. Dette tror moren kan fungere. Jeg foreslår å gå inn på Leser søker bok sine sider og høre på deres «Podkæst» - der er det en episode hvor forfatteren Michael Stilson forteller om boka «Elastico». Fakta herfra kan kobles til egen leseopplevelse og man kan også gå inn på Youtube å vise en Elastico-finte.

Jeg anbefaler også å bli låner hos NLB – for å få tilgang på lydbøker.

Bøker vi har gode erfaringer med - sammen med ungdommer

Kaffehjerte av Gro Dahle og Kaia Nyhus

I Kaffehjerte møter vi Elisabeth som bor hjemme med moren. Dagliglivet går sin gang på jobb og hjemme, med faste rutiner. Hver dag drikker Elisabeth og moren kaffe og ser på TV. Båndene mellom mor og datter er sterke. Samtidig er Elisabeth voksen og vil leve sitt eget liv! Hun har lyst til å få seg en kjæreste, men hvordan blir hun kjæreste med noen? Historien handler om å ta egne valg, om å endelig kunne bestemme selv. Og om å finne kjærligheten. Kanskje. Historien følger Elisabeth sitt liv over en kort periode med store endringer.

Boka har et åpent, lekent, inviterende og inkluderende språk. Det er enkelt og direkte, og med poetisk kvalitet. Teksten rommer mange lag som gir plass til leserens egen medskaping. Teksten har en illustrasjon på hvert oppslag. Illustrasjonene er utrolig uttrykksfulle. De er også naivistiske og vakre.

Med denne boka har vi hatt mange gode møter med ungdom. Ungdom med kognitive utfordringer, ungdom med kort botid i Norge, og andre ungdom.

Dette snakker man bare med kaniner om av Anna Hoglund
Dette er en fortelling om en introvert og høysensitiv 13-åring som føler seg annerledes, men som også ønsker å være en del av felleskapet. En tankevekkende og sårt fortelling om en ensom ungdom. Illustrasjonene kombinerer collageteknikk, fotografi og maleri. Boka er et kunstverk!

Alle ungdommer som vi har lest den for elsker den!

Det er viktig at vi leser for alle og at alle får tilgang til bøker som de har mulighet for å lese selv.

• For personer som er blinde og svaksynte som ennå ikke leser selv, kan man lese vanlige bøker eller bøker som er spesielt tilrettelagt.
• For personer som har motoriske utfordringer kan du tilrettelegge på ulike måte.

Tenk over hvilken form for tilrettelegging dere har gjort, og hvs dere eventuelt har behov for.

For barn som er blinde og sterkt svaksynte kan det være lurt å introdusere lydbøker tidlig. Målet er å øve opp lytteferdighetene. Mange vil senere, når de går på skole, ha stor nytte av skolelydbøker etter hvert som lesemengden øker. Dette kan også gjelde barn som har andre utfordringe, både de som har motoriske vansker og de som bruke ASK.

Lydbøker finnes i vanlig handel. Man kan også bli låner i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).

For personer som er blinde, finnes det bøker med punktskrift og/eller taktile bilder. Det finnes også bøker med vanlig skrift og bilder der teksten er oversatt til punktskrift på egne sider. Disse er fine å benytte når dere leser sammen med seende. På samme måte som du gjør seende oppmerksom på den trykte skriften i boka kan du støtte den blinde til å bli oppmerksom på punktskriften.

Lag følebøker/taktile bøker selv

Det går også an å lage følebøker sammen. Finn frem litt forskjellig materiale med ulike strukturer du tenker passer til fortellingen. Da kan barnet være med på å velge materiale med strukturer som barnet synes passer til illustrasjonene i fortellingen.

Å gjøre bøker lettere å bla i

For noen mennesker gjør motoriske utfordringer det krevende å bla i bøker. Flere vil likevel kunne være selvstendige, bla i og lese bøker selv, dersom du gjør noen enkle tilpasninger. I denne teksten legges det til grunn at målet er å få mer erfaring med trykket skrift, og at tilpasningen vi gjør er for å gjøre sidene i bøkene lettere å bla i og forholde seg til.

Bruk en gjenstand laget av lett materiale som plasseres mellom sidene i en bok, slik at den som skal lese boken kan sette fingeren/hånden mellom sidene. Det er individuelt hvilket materiale som passer best.

Fysisk tilrettelegging i miljøet

Husk å tenke over og tilrettelegge for at han eller hun skal kunne oppsøke og eller be om å få bøker og kunne lese de selv:

• Ha bøkene på en fast plass.
• Sørg for at han eller hun vet hvor bøkene er slik at de kan oppsøke dem selv.
• Pass på at han eller hun kan be deg om å bli lest for eller om å få en bok.
• Tilrettelegg bøkene slik at de er enkle å bla i. Dette kan du lese mer om under
• Ved behov, sørg for å skråstille bøkene slik at han/hun kan utforske, bla i, og lese boken alene. Bruk for eksempel en skråpute eller et bokstativ.