Kommunikativ kompetanse
Fra vi er små har vi lært hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner, og sammen med ulike personer. Vi har lært hva vi kan si, til hvem, når, hvor og på hvilken måte.
Hva er kommunikativ kompetanse?
Fra vi er små har vi lært hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner, og sammen med ulike personer. Vi har lært hva vi kan si, til hvem, når, hvor og på hvilken måte. Vi snakker om kommunikativ kompetanse. En definisjon på kommunikativ kompetanse kan være evne til å kommunisere funksjonelt i naturlige situasjoner og daglige aktiviteter, og kunne møte daglige kommunikasjonsbehov. Reglene knyttet til kommunikasjon er ikke de samme i ulike kulturer.
På fagområdet ASK deler vi kommunikativ kompetanse inn i
- språklig kompetanse
- sosial kompetanse
- operasjonell kompetanse
- strategisk kompetanse
- psykososiale faktorer
Du kan lese mer utfyllende om kommunikativ kompetanse i artikkelen til Janice Light & David McNaugthon (2014)
Å sette søkelys på og å jobbe med kommunikativ kompetanse er viktig for personen med behov for ASK, det er bra både med tanke på språkforståelse og språkproduksjon. Vi som jobber med personer som trenger ASK må også ha god kompetanse på de ulike kompetanseområdene, slik at man forstår hvordan man kan tilrettelegge for god utvikling.
Videre vil de ulike kompetanseområdene bli presentert, og satt inn i en praktisk sammenheng.
Språklig kompetanse handler om hva en person forstår, og hva kan han eller hun kan uttrykke ved hjelp av sin alternative kommunikasjonsform. Språklig kompetanse handler om hvilke ord og setninger personen forstår og kan ta i bruk i sin kommunikasjon med andre. Språklig kompetanse omhandler syntaks (for å kunne oppfordre til flerordsytringer), morfologi for å kunne jobbe med for eksempel tid, entall og flertall, og fonologi med tanke på skriftspråklig fokus. Språklig kompetanse handler også om hvilket nivå hans eller hennes språklige symbolforståelse er på. Med tanke på bruk av grafiske symboler handler det for eksempel om å se symbol, tolke symbol og å velge symbol. Med håndtegn handler det om å oppfatte, tolke og produsere de.
Det handler om ordforråd, grammatikk, språk som blir snakket i omgivelsene, og språk som er tilgjengelig i ulike kommunikasjonsformer uavhengig av kommunikasjonsform.
Ina
Ina har lært å lese. Hun sitter i klasserommet, og har nettopp lest om en potet som har blitt plantet på en potetåker, og at bonden dyrker økologisk. «Hva er det?», sier Ina med talemaskinen sin til Jan som er en av de som jobber på skolen.
Jan må forklare at det er dyrking uten gjødsel og plantevernmidler. Da sier Ina igjen: «Hva er det?» Gjennom å stille spørsmål utvider Ina sitt ordforråd.
Ina er god til å spørre. Det er ikke alle som er så gode til å spørre som Ina. Ina har fått opplæring i det. Det er viktig å gi opplæring i, og mulighet til å stille spørsmål.
Kommunikasjonspartnere må sikre at personen får tilgang på nye ord, mange nok ord og snakke om betydningen av dem. Sjekk ut om personen kjenner betydningen av nye ord, og motiver personen til å stille spørsmål om hva ord betyr. Kommunikasjonspartnere må også sikre at personen får tilgang på de nye ordene. Hvis kommunikasjonsformen er grafiske symbol organisert i en bok eller i et teknologisk kommunikasjonsmiddel er det viktig at nye ord blir lagt inn, og at personen får lært hvor ordene kan finnes. Om personen lærer håndtegn er det viktig at ordene blir brukt i miljøet, og at det blir gitt spesifikk opplæring i nye håndtegn i de tilfellene det er behov for det.
I Rammeplan for barnehage står det at barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal personalet støtte barna i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. De som arbeider i barnehagen, skal anerkjenne og verdsette barnas ulike språk og kommunikasjonsuttrykk.
I læreplanverket finner vi blant annet følgende kompetansemål for 2.trinn i faget norsk:
- Utforske og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk.
- Utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk.
Her er noen eksempler på hvordan dere kan jobbe med kompetanseområdet språklig kompetanse både i barnehage og skole. Det er viktig å tilpasse nivået på oppgavene slik at det er motiverende og lærerikt for alle deltakere.
Eksempel - øve på preposisjoner
Aktivitet der barna/elevene får mulighet til å øve på preposisjoner:
- Kongen befaler hvor alle skal plassere seg, eller hva de skal gjøre.
- Stolleken kan lekes på ulike måter.
- Lage skattejakt der man skal forklare for andre hvor de skal gå.
- Lage bøker.
- Lage ordbanker.
- Lage, forklare og gjennomføre hinderløyper.
- Delta i rollelek, rollespill eller teaterforestillinger.
Eksempel på viktige ord å ha tilgang på
- av, på, mellom, gjennom, i, under, foran, bak, blant, etter, for, med, mot, omkring, over, på grunn av
Eksempel - Øve på meninger
Oppgaver der barna/elevene får mulighet til å øve på å uttrykke meninger
- Gjennomfør ulike typer smaksprøver på kjøkkenet.
- Se på en tegnefilm sammen, og snakk om hva dere synes.
- Lag bokanmeldinger.
- Intervju hverandre, eller andre i barnehagen og skolen.
Eksempel på viktige ord å ha tilgang på
- synes, mener, tenker liker, ikke, god, dårlig, lite, mye, sånn passe, spennende, ekkel, vond, søt, sur, bitter, dum, stygg, kjedelig, supert, fantastisk
Kanskje kan denne type ord/uttrykk også være gode å ha:
- æsj, blæææ, uuu
Vanessa
Vanessa og Pia jobber sammen med fire andre elever. Vanessa og Pia instruerer medelevene til å hente ting med ulike kvaliteter ved bruk av adjektiv. Etterpå skal alle i gruppen bedømme tingene, og si hva de mener om de.
Vanessa sier med sin talemaskin
- Kan du hente noe stort?
- Kan du hente noe pent?
- Jeg trenger noe gult!
- Vil du ta med noe som er lite?
Pia sier:
- Kan du hente noe som er langt?
- Kan du ta med en firkantet ting?
- Kan du hente noe bløtt?
- Jeg har lyst på en rosa ting!
I gruppe går de gjennom de ulike gjenstandene som er blitt hentet. Vanessa sine kommentarer er for eksempel:
- Den var fin!
- Fantastisk
- Æsj, jeg liker ikke sånne
Sosial kompetanse handler om å benytte sosialt passende, eller riktig kommunikasjon – sosialt sett. Det handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner, og å tilpasse seg fellesskapet og være en synlig deltaker som hevder sin plass. Utviklingen av sosial kompetanse henger tett sammen med bruken av språket. Dette er ofte en utfordring for personer som uttrykker seg ved hjelp av ASK. De får ikke øvd seg nok. Dette er en viktig grunn for å komme tidlig i gang med ASK.
Ferdigheter innenfor sosial kompetanse er for eksempel øyekontakt, ta tur, starte eller avslutte en samtale, signalisere ja og nei, spørre etter ting eller handlinger, og ha evne til å småprate. Voksne som bruker ASK har rapportert at å småprate er spesielt vanskelig for dem, og da havner de ofte utenfor i sosiale sammenhenger.
Noah
Da Noah var tre år uttrykte han seg i liten grad gjennom talespråk. Etter hvert ble han både utålmodig og sint fordi han ikke ble forstått. Ved lunsjen kunne det ofte gå både kopper og matbokser i gulvet når han var ferdig, og ikke ville sitte i ro lenger. Det var ikke så vanskelig å forstå at Noah var ferdig. Men måten han sa det på var ikke sosialt akseptabel. På dette tidspunktet var barnehagen i gang med å lære seg Tegn til tale. Jobbing med håndtegnet «FERDIG» ble intensivert, og etter bare noen få dager kunne Noah si at han var ferdig ved hjelp av hendene sine.
I rammeplan for barnehage blir det fremhevet at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Det omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Rammeplanen belyser at i barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap.
Overordnet del av læreplanverket løfter frem at å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elever. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å håndtere motstand. Lærerne skal fremme kommunikasjon og samarbeid slik at elevene får mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap.
Sosiale kommunikasjonsferdigheter utvikles gjennom hele livet, og er avhengig av at man forstår at det som er inne i andres hode ikke nødvendigvis er det samme som i sitt eget.
Konkrete eksempler på ferdigheter på dette området er:
- Forståelse for, og bruk av øyekontakt for å skape kontakt og opprettholde den andres oppmerksomhet, og for å vise at man selv er engasjert og oppmerksom.
- Forståelse for mimikk, gester og kroppsspråk, og eventuelt kunne bruke det selv for å vise empati og forståelse for andre.
- Forståelse for, og bruk av kroppslig kontakt og nærhet.
- Forståelse for, og bruk av stemme og tonefall for å tilnærme seg andre.
- Kunne holde seg til tema, svare på det som blir sagt, og kanskje legge til nye og relevante emner.
- Tilpasse egen kommunikasjon ut fra hvem man snakker med, og hvor man er.
Eksempel – øve på samtaler
Sett av tid til å øve på samtaler. Samtaler finnes i et bredt spekter. Type samtaler som er mulig å få til vil variere.
- Ferdige rolleleker, med klare dialoger, for å øve på hva som er fint å si, og for at han eller hun som bruker ASK skal ha godt ordforråd tilgjengelig, og mulighet for å finne det.
- Start på en fortelling, og gi barna/elevene rom for å komme med kommentarer og innspill. Også barnet/eleven som bruker ASK må kunne stille spørsmål eller kommentere. Vi lærer av hverandres spørsmål.
Voksen: «I går var jeg i bursdagsselskap!» (Vent på respons.)
Barn/elev (mulige responser):
- «Å så gøy!»
- «Hvem hadde bursdag?»
- «Hvorfor var du der?»
Voksen:
- «Barnebarnet mitt ble fem år i går, derfor var jeg så heldig å bli invitert.» (Vent på respons.)
Barn/elev (mulige responser):
- «Hva ga du til han?»
- «Hvilken kake fikk dere?»
- «Jeg har også lyst i selskap!»
- «En gang så var jeg i et bursdagsselskap, og da …»
Voksen:
- «Vet dere hva han ønsket seg?»
Barn/elev (mulige responser):
- «Nei!»
- «Sikkert noe lego?»
- «Kanskje en fotball?»
- «Hva da?»
Voksen:
- «Han ville ha noe som er stort, som er hardt å ta på, og som kan brukes mest ute, men av og til inne også. Kan dere gjette hva han ville ha?»
Eksempel på viktige ord å ha tilgang på
- hei, hvordan, har du det, liker, ikke, gjøre, noe, hvem, andre, vil, kan, jeg, du, bli, med, i går, i dag, i morgen, spennende, gøy, skummel, er, det, sant, OK, må, gå, tøft, stilig, fint, ekkelt, dumt
Lytt gjerne til hva jevnaldrende sier, og hvilke ord de bruker. Personer som bruker ASK har behov for de samme ordene.
Operasjonell kompetanse innebærer å vurdere hvilke motoriske ferdigheter personen med behov for ASK har. De motoriske ferdighetene har betydning for hvordan personen kan utforme håndtegn, og betjene eller styre alternative kommunikasjonsformer eller kommunikasjonsmidler. Det kan være å peke med finger eller hånd, betjene en bryter, finne frem i en kommunikasjonsbok på en nøyaktig og effektiv måte. Andre måter å peke på kan for eksempel være med munnpinne, øyepeking og øyestyring.
Dette er viktig å mestre på så god måte som mulig slik at tempo i kommunikasjonen mellom partene kan bli så høyt som mulig. Det betyr at det må trenes på å gjøre dette. Når man trener på betjening og styring, kan man ikke forvente at man samtidig kan trene på kommunikasjon.
Imanuel
Imanuel er 13 år, og har en sjelden tilstand som medfører lite talespråk. Han snakker med Minspeak. Han har, sammen med søsteren og legen sin, deltatt i en forelesning med 120 medisinstudenter. Han hadde forberedt seg på forhånd, men studentene kunne stille de spørsmålene de ville. Og det gjorde de. Imanuel svarte på mange uventede spørsmål på gode måter. Han svarte også ganske raskt.
Legen sa etterpå: - Det at han lynraskt kunne si det han ville, man blir jo så imponert! Det er jo så uendelig mye du kan si, når du har et sånt hjelpemiddel.
Imanuel kan peke direkte på skjermen på skjermen på talemaskinen med en finger. Han vet hvor han finner ordene han trenger, og kan produsere setninger ganske fort. Imanuel kan svare raskt fordi han har god operasjonell kompetanse. Han har lært gjennom at viktige kommunikasjonspartnere har vist han hvor han finne nye ord, og også at han har strategier som gjør at han kan søke etter nye ord på sitt kommunikasjonsmiddel.
Individuelle tilpasninger er viktig for å oppnå god kommunikativ kompetanse. Dette er noen viktige moment som må ivaretas for alle:
- Kommunikasjonsløsningene er alltid med, og personen med behov for ASK har alltid tilgang på dem.
- Kommunikasjonspartnere har kjennskap til og mestrer bruk av hans/hennes kommunikasjonsmidler slik at de kan modellere/vise bruken av dem.
- Det blir satt av tid til å lære å betjene kommunikasjonsløsningene.
Trening på operasjonell kompetanse blir gitt uten at det er krav til kommunikasjon.
Eksempel – øve på å finne frem i/på kommunikasjonsmiddelet, eller å gjøre håndtegn
Det er behov for å sette av tid til å jobbe med operasjonell kompetanse. På egen hånd først, og deretter, så fort som mulig i aktiviteter sammen med andre. Mange aktiviteter og leker blir gøye for mange, men det krever litt øvelse på forhånd for at han eller hun som bruker ASK også kan være en aktiv deltaker.
For å lære å utføre håndtegn eller styre sitt eget kommunikasjonsmiddel må kommunikasjonspartnere vise hvordan det skal gjøres. Man lærer det man trener og ser modellert.
- De voksne kommunikasjonspartnerne skal være modeller i å navigere i kommunikasjonsmiddelet (vise hvordan det som skal bli sagt blir sagt i den kommunikasjonsløsningen som blir brukt).
- Det må være avklart på hvilket kompleksitetsnivå dette skal gjøres. Det er viktig å ikke gjøre det for vanskelig.
- For å vite hvor avansert det kan være må man i tillegg til å vite omtrent hvilket språklig nivå det er snakk om, også kjenne til noe om arbeidsminne og oppmerksomhet.
Øv på oppgaver som gjør at kommunikasjonsform og/eller kommunikasjonsmiddel må benyttes. Ta utgangspunkt i en temaside med motiverende innhold. Prøv så å lære å finne fram til den siden. Ved å bruke baklengs kjeding fra siden, gjennom flere ledd og over tid kan kommunikasjonspartner lære den veien som man må gå for å finne fram.
For å kunne tydeliggjøre intensjon, må man også klare å navigere på en effektiv måte i kommunikasjonsløsningen. Det er viktig å jobbe målrette mot å benytte «startere» og finne de korteste / mest effektive måtene for å kunne formidle seg, be om, si at man vil gjøre noe, si fra at noe er galt, si fra at man vil et sted, stille spørsmål og så videre.
Aktivitetene må ta utgangspunkt i interesser hos personen som benytter ASK.
Strategisk kompetanse handler om hvordan man tar i bruk eller mestrer ulike dialogferdigheter i kommunikasjon med andre, slik at budskapet kommer frem på en god måte.
Det handler for eksempel om å ta initiativ, påkalle andres oppmerksomhet, markere sin egen vilje og protestere, og å gi nok informasjon til at den andre forstår hva du mener. Det kan også være at man kan si ifra når man blir misforstått, kan uttrykke det man vil si på en annen måte når den man snakker med ikke skjønner, eller lede kommunikasjonspartneren på riktig vei når det er behov for det.
Mina
Mina er 6 år. En dag hun kommer på skolen er hun veldig ivrig, hun vil fortelle noe. Det er noe hun opplevde i helgen, og som hun har så lyst til å dele. Mina har vært i Nordens Ark, og er blitt helt betatt av gaupene som er der. De vil hun fortelle om! Hun rekker opp hånden, og læreren sier, «ja, Mina? – vil du fortelle noe?». Mina har ikke planlagt dette, eller øvd seg på hvordan hun skal si det, og da hun har sagt: «på lørdag, vi var i dyreparken, jeg så …», så oppdager Mina at hun ikke har «GAUPE» i kommunikasjonsoppsettet sitt!
Hun har derimot en side med gode strategiske forklaringsord. Hun går inn på den siden og finner «nesten samme som», sier det og «katt». Setningen blir dermed sånn: «på lørdag, vi var i dyreparken, jeg så, nesten samme som katt».
Da var i alle fall klassen litt nærmere, og kunne spørre: «Var det en løve?», «Var det en tiger?», «Var det en gaupe?»
Mina fikk selvsagt inn ordet «GAUPE» etterpå, men hun fikk vist sin gode strategiske kompetanse ved å kunne gi de andre en ide om hva hun ville si, uten å ha det riktige ordet i kommunikasjonsoppsettet sitt.
Silje
Silje er elev i 1. klasse. Hun har diagnosen autisme. Hun kommuniserer gjennom bruk av grafiske symboler. Silje har en kommunikasjonsbok som hun alltid har med seg, men tar sjeldent egne initiativ til å bruke den. Både lærer og medelever bruker kommunikasjonspermen hennes når de snakker med henne slik at hun skal se og lære hvordan hun kan snakke med de grafiske symbolene. Silje er veldig glad i å makulere, men syns å vente er fryktelig kjedelig. Det å vente har skapt mye frustrasjon for Silje. Hennes måte å uttrykke frustrasjon på har vært å gråte og dytte bort de som er i veien. Da Silje, sammen med lærer og en liten gruppe fra klassen, ankommer lærerkontoret hvor makuleringsmaskinen står, er det mange i kø foran henne. Silje begynner å gå langs køen og sjekker antall ark de andre i køen har. Da hun kommer tilbake til læreren, har hun tatt fram kommunikasjonspermen sin og peker på følgende symboler: «gå til administrasjonen». Lærer blir nysgjerrig på hva Silje mener, så han tar med gruppen dit. Silje går målrettet mot kopirommet hvor det står to makuleringsmaskiner.
Eksempel
Å kommunisere ved hjelp av ASK kan ta lang tid. Det vil være godt for alle parter om kommunikasjonen blir så effektiv som mulig. Strategier som bidrar til dette kan være å få opplæring i å
- Ta initiativ: det kan være å løfte en arm, se på et armbånd, ha tilgang på en «onestep» som man kan trykke på og si «jeg vil si noe». Ellisiv på 4 år har et armbånd på venstre hånd som hun ser på for å vise at hun vil si noe.
- Gi utfyllende kommentarer.
Personer som bruker ASK er ofte vant til at kjente kommunikasjonspartnere forstår dem raskt, og uten at de trenger å fortelle «alt». Noen ganger er det fint. Andre ganger vil ikke det fungere, og det er viktig å kunne uttrykke seg så utfyllende at kommunikasjonspartner forstår. Det betyr at kommunikasjonspartner må si: «kan du fortelle meg noe mer om det?», «kan du si det på en annen måte», «dette var for lite informasjon, jeg må vite mer» - men også selv vise hvordan gjennom å modellere. Om personen som bruker ASK sier «katt», så kan det bety at han har sett en katt, er redd for en katt, at katten er død, at de så en katt hos naboen, eller at bestemor ble klort av en katt. Det er for lite informasjon! Personen som bruker ASK må lære å uttrykke seg slik at vi forstår hva som menes. - Si fra når man blir misforstått, og lede samtalepartneren på rett vei. Noen kan ha god hjelp av at ord blir tilgjengelige som ferdige setninger som; du misforstår, det motsatte av, ligner på, det er feil, ikke sånn, jeg mangler det ordet
Dette kan også føre til at samtaler i noen perioder går langsomt, og det er ikke nødvendig at det skal trenes på strategier som dette hele tiden. Men, det må settes av tid, slik at det kan læres.
Eksempel på viktige ord å ha tilgang på
- Jeg, vil, si, noe, du, misforstår, noe, annet, ikke, det, motsatt, av, ligner, på, samme, som, vi, så, før, feil
Psykososiale faktorer handler ikke nødvendigvis så mye om kompetanser vi kan utvikle, men handler om faktorer som er viktige fordi de påvirker de andre kompetanseområdene. Kommunikasjonspartnerne sin måte å møte den som bruker ASK på, og personens egne holdninger til seg selv, kommunikasjonsformen og eventuelle kommunikasjonsmidler er helt avgjørende på dette området.
Vi som er kommunikasjonspartnere må vise at vi er interessert, at vi har respekt for den alternative kommunikasjonsformen gjennom at vi også bruker det. Vi skal medvirke til å gi et godt og aktivt språkmiljø, og være de kompetente kommunikasjonspartnerne personen som har behov for eller bruker ASK trenger. Dette kan vi gjøre gjennom å være oppmerksom på alle initiativ til å kommunisere, og på ulike måter støtte motivasjonen.
Det handler videre om hvilke holdninger personen som bruker ASK opplever andre har til hans/hennes kommunikasjonsmiddel og/eller kommunikasjonsform. Bare gjennom å bli møtt med respekt, interesse og begeistring kan han eller hun utvikle trygghet knyttet til å bruke kommunikasjonsformen sin. Vi som er kommunikasjonspartnere må sørge for at han/hun opplever mestring i kommunikasjon, på tross av manglende talespråk. Det handler om å styrke personen som bruker ASK sitt selvbilde.
I rammeplan for barnehage blir det fremhevet at barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.
I overordnet del i LK20 står det at skolen skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Videre står det at alle elever skal behandles likeverdig, og at ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.
Brage
Brage har nettopp fått et elektronisk kommunikasjonsmiddel. Nå i starten står det mest i barnehagen. Brage er ganske interessert, og har forstått at han kan få tilgang på noen litt morsomme leker gjennom å trykke på den maskinen. En dag da Brage og mamma kommer til barnehagen vil han si at han vil leke med såpebobler, men maskinen er tom for strøm, de glemte å sette den på ladning dagen før.
Kari, som jobber i barnehagen, stønner og sier: «Ååååh – dette er jo helt håpløst, for et styr!! Maskinen er jo helt håpløs!»
Men Petter, som også jobber i barnehagen, sier: «Brage, nå setter vi den på lading! Vi må skynde oss, sånn at jeg får vite hva du vil fortelle!»