Beskrivelse av arbeidsmåten

Modellering av lærer (5 – 10 min.)

Hensikten med minileksjonen er å gi elevene eksplisitt instruksjon der du som lærer modellerer en bestemt ferdighet du tar i bruk når du skriver. Dette kan være en spesiell ferdighet du har observert eleven trenger spesiell støtte i, eller at du tar utgangspunkt i et kompetansemål fra læreplanen. Gjennom modellering får du da muligheter til å vise strategier eller støttesystemer som hjelper deg til å skrive, som for eksempel tankekart, temabilder, talende tastatur, opplesing av tekst osv.

Eksempel på ulike ferdighet eller sider ved skriveprosessen som du kan modellere:

Hva skal jeg skrive om - knytt det opp mot hva du liker å skrive om, og hvem du skriver til
Å skrive en fullstendig setning
Å skrive en lengre setning, utvide setningen
Hvordan skrive en sammenhengende tekst
Bruk av stor førstebokstav, punktum eller annen tegnsetting
Bruk av ordbank og/eller ordprediksjon som støtte
Hvordan du reviderer teksten i etterkant
Redigering av tekst
Illustrere tekst
Publisering/deling av tekst

Bruk elevens skriveverktøy for å modellere med under minileksjonen. Vær bevisst på å benytte de muligheter som ligger i personens læringsmiljø, slik at de strategier som er mulig for personen å bruke, blir modellert av deg. Det kan være ordbank, programvare med ordprediksjon, skrive med lydstøtte, tilpasset tastatur og annen fysisk og teknologisk støtte for skrivingen.

Lasse

Lasse går i 6.klasse. Han kan lese, og han skriver litt. Han har et talehjelpemiddel som han benytter i ulik grad. Skolen og foreldrene til Lasse har, sammen med Lasse, bestemt at de vil jobbe mer målrettet mot at han skal bli bedre til å skrive. De ser alle at dette er en ferdighet som de har jobbet for lite strukturert med, og at mestring av skriving vil gi Lasse helt andre muligheter både til å synliggjøre egen kompetanse og med tanke på kommunikasjon.

Første mål er å skrive en fullstendig setning.

I første arbeidsøkt har lærer tatt med seks bilder. Tre til seg og tre til Lasse. Hun tar sine tre bilder opp på PC-en, og sier:

«Det første bildet er av katten til naboen min. Han heter Kai og tror han bor hos meg. Det andre bildet er av hunden min, Apollo – han liker Kai, i alle fall litt, og her ser du at han snuser på han. Det tredje bildet er av en av jentene mine og hun holder på en av våre katter. Det er Dingo, og som du ser så er den stripete og har en lys oransje farge.»

På denne måten gir lærer Lasse et innblikk i hennes verden. Det kan skape nysgjerrighet. Hun har også tatt utgangspunkt i bilder der det er katter, fordi det er en av de største interessene til Lasse. Hun tror at det kan vekke motivasjonen hans.

«Hmmm», sier lærer videre … «hvilket bilde vil jeg skrive om, og hva skal jeg skrive?».

Nå modellerer lærer hvordan hun gjør valg mellom bildene, og hvordan hun konstruerer en setning som hun vil skrive.

Lærer klikker på det første bildet, og sier at dette vil hun ikke vil skrive om, og sletter bildet fra dokumentet. Hun sier videre at hun heller ikke vil skrive om det tredje bildet, og klikker det bort. «Jeg vil skrive om dette bildet av Apollo og Kai, hva kan jeg skrive? Jo, jeg kan skrive at Apollo lukter i rumpa til Kai.»

Så skriver lærer sin setning, samtidig som hun bokstaverer.

«A p o l l o….»

Da setningen står under bildet sier lærer: «Nå har jeg skrevet Apollo lukter i rumpa til Kai. Så setter jeg punktum når setningen min er ferdig.»

Eleven skriver, lærer er støtte (20 min.)

Etter minileksjonen får eleven tid til egen skriving. Målet med teksten er at den skal deles med en mottaker som f.eks. medelever, lærer eller andre. Elven skal skrive ut fra egen forståelse og egne ferdigheter og i en slik prosess vil det bli tydelig hva eleven trenger støtte eller hjelp til.

I løpet av skriveøkten skal det være individuelle samtaler med lærer der det er fokus på vurdering og respons, redigering og publisering i samarbeid med eleven. Under samtale lærer-elev kan lærere støtte elevene på en rekke måter:

Ved å spørre «fortell meg mer om det» for å få eleven til å utvide
Lære en bestemt bruk av alternativ blyant
Utarbeide og bruke sjekklister når elevene begynner å redigere f.eks. «Har setningene min stor bokstav og punktum?» eller «Handler alle setningene mine om temaet?»
Ha fokus på mottaker
Utforske mulige emner og ideer for fremtidige tekster

Nå er det Lasse sin tur til å skrive

For å støtte skriveprosessen har lærer valgt tre bilder av katter. Bildene har hun fått av mammaen til Lasse. De tar bildene opp på skjermen, og Lasse gjør som læreren modellerte. Han ser gjennom bildene, og klikker bort de to han ikke vil ha. Så bruker han talehjelpemiddelet sitt til å si «Katten vil gå ut», før han skriver det inn på PC-en under bildet av katten som står foran døren.

Dele (5 min)

Å dele det som er skrevet kan bidra til å utvikle et skrivemiljø i klasserommet og til å støtte elevenes interesse og utvikling i skriving. Dette både som en form for kommunikasjon og for å uttrykke ideer og opplevelser.

En måte å dele elevens skrivearbeid på er å ta i bruk forfatterstolen. Der deler elevene utkast, deler av utkast eller ferdig tekst med en medelev, en gruppe medelever eller med hele klassen. Eleven får tilbakemelding fra klassekameratene og svarer på eventuelle spørsmål. Elever som bruker ASK har ofte behov for støtte til å få lest opp sitt utkast, og et ordforråd som gjør at de kan delta aktivt i spørsmål og respons. De som skal gi tilbakemeldinger må ha fokus tekstens innhold og ikke på formen.

Lasse deler

Etter at Lasse har jobbet seg gjennom sin økt er det på tide å dele med hverandre. Lærer skriver ut både sin og Lasse sin tekst. Sammen med noen medelever har Lasse deling i forfatterstol. Først setter Line seg på stolen, og deler sin tekst, hun har skrevet litt om sin nye hobby; vektløfting. Lasse sin kommentar til det hun leser er: «Du er sterk».
Så tar læreren plass i forfatterstolen, og deler sitt produkt: «Dette er det jeg har skrevet i dag. Jeg har et bilde av Apollo og Kai, og setningen min var...», så leser hun den opp. Line sier at det var en morsom tekst som passet til bildet.
Lasse smiler, og sier med talemaskinen sin: «Fin katt».
Lasse setter seg i forfatterstolen, og holder opp sitt ark, og sier ved hjelp av talemaskinen: «Katten vil gå ut». Sondre kommenterer at «Det var en god setning».
Lærer sier: «Katten står jo foran døren og har lyst til å gå ut. Det du skriver passer veldig godt til det bildet du valgte.»

Publisering

Elevenes ferdige produkter kan publiseres på ulike måter, alt fra papirbøker, veggavis, Power Point, Book Creator, eller publisering i Monarch Reader.

Pedagogens rolle

Du som lærer forbereder og tilpasser skriveundervisningen slik at den tilpasses dine elever, og du har for eksempel:

Valgt en ferdighet eller strategi som fokus i mini-leksjonen og modellert den på ulike måter – slik at alle elvene dine kan lære denne
Tatt i bruk de alternative blyanter dine elever benytter når du modellerer skriving
Modellert ulik støtte i skrivingen som bruk av ordbank, talende tastatur, ordprediksjon og annen teknologisk støtte
Modellert alle trinn i skriveprosessen for dine elever før du forventer at de skal ta de i bruk
Forsikret deg om at eleven med behov for ASK har nødvendig ordforråd i sitt kommunikasjonssystem slik at han kan samhandle og drøfte med andre

Du som lærer har en spesielt viktig oppgave i å være en modell – det vil si at du må modellere, eller vise hvordan skriving fungerer og er en funksjonell ferdighet. Bevisst bruk av modellering i skriving innebærer at du viser og demonstrerer hva du faktisk gjør og hvilken teknologi du kan bruke. Eksempler på støtte til personen som skal utvikle seg som skriver, kan være:

Samtale om hva eleven kan skrive om
Lærer modellerer skriving i formelle og uformelle sammenhenger
Lærer og elev skriver en tekst sammen
Elev og elev skriver sammen – lærer fordeler oppgaver i skrivingen
Lærer legge til rette for at eleven kan skrive på egen hånd

Mål i skriving

Individuelle mål for skriving bør gjenspeile ferdighetene og forståelsen som det forventes at elevene lærer når de deltar i skriveaktiviteter og deler sine skriftlige produkter med andre. Eleven har fått daglige muligheter til å skrive om selvvalgte, personlig og meningsfulle emner ved hjelp av den støtten som er nødvendig.

Eksempel på mål:

Eleven kan velge selvstendig emne/tema å skrive om
Eleven demonstrer økt kompleksitet i bokstavkombinasjoner og tar i bruk mellomrom
Eleven kan bruke kombinasjoner på to og tre ord for å uttrykke ideer
Eleven kan koble sammen flere relaterte ideer i en tekst

Eksempel på en arbeidsmåte

Jeg skal modellere. Dagens tema er «hvordan skrive en god setning?» Jeg tar utgangspunkt i et bilde jeg har av en liten jente som jeg kjenner. Jeg modellerer gjennom å snakke høyt om hva jeg vil skrive som tekst til dette bildet, og foreslår to- tre alternative setninger. Jeg bestemmer meg for å skrive «Jeg er søt» som tekst.

Jeg modellerer at jeg skriver på tastatur, og staver høyt mens jeg skriver, samt kommenterer at jeg har mellomrom mellom orden i «Jeg er søt». Når arbeidet er ferdig, legges det bort slik at det ikke distraherer og forstyrrer elevens egen skriving.

Eleven skal skrive selv.

Jeg som lærer har forberedt elevens skriving med å finne fram noen bilder. Jeg vet at dyr og særlig katter kan motivere. Eleven får velge selv et bilde han skal skrive til.

Bilde av tre katter — Bilden er hentet fra Pixabay.com hvor du kan finne bilder som er gratis

Eleven skriver en setning til det ene bildet. Han skriver med tastatur, og staver høyt mens han skriver. Jeg er sulten

Han starter setningen med Jeg er – og finner ordet sulten i Kommunikasjonsboka si. Vi leser setningen sammen og han signaliserer at han er ferdig. Han får respons når han er ferdig med å skrive, og i dag får han respons på at han har skrevet en god og fullstendig setning og at han har mellomrom mellom ordene sine.

Dele med andre

Dagens setning skal deles med klassen på fredag, da har klassen ei samling der de kan dele litt av ukens aktiviteter eller arbeider. Eleven vår får lese opp setningen sin digitalt.

Side 25 av 26

Veileder i skriveutvikling