Til hovedinnhold

Autisme og inkludering

Spesialundervisning

Elevene som har individuelle opplæringsplaner (IOP) kan også få sin undervisning sammen med klassen. Spesialundervisningen trenger ikke å foregå på enerom.

Inkluderende undervisning forutsetter:

  • Undervisningen bygger på spiralprinsippet. Elevene undervises i samme tema, men har ulike læringsmål. På den måten blir de faglig inkludert, på tross av lærevansker.
  • Lærerne og det øvrige personalet har tid til å planlegge undervisningssituasjonene sammen.
  • En bevisst holdning til hvordan det undervises i klasserommet. Lange økter med tavleundervisning gjør det vanskelig å legge til rette for individuell tilpassing av lærestoff. Forskning peker for eksempel på at stasjonsundervisning skaper gode rammer for inkluderende opplæring.

Mange elever med autisme vil profittere på å ha deler av undervisningen på enerom. Dette gjelder spesielt ved innlæring av nytt fagstoff. Det gjelder også når de lære spesifikke sosiale ferdigheter. Dette er ofte nødvendig å lære seg utenfor klassekontekst for så å kvalifisere dem til deltakelse. Hvor mye eleven trenger å være ute av klassen må tilpasses individuelt.

Det finnes ulike sosiale hjelpeverktøy og metoder som kan brukes for å hjelpe eleven til å forstå kontekst og bearbeide situasjoner som kan oppstå både i undervisningen, i friminutt og sosiale sammenhenger. Eksempler på dette er

  • sosiale historier eller visuelle forklaringer
  • tegneseriesamtaler
  • Kat-kassen
  • lær meg språk - En språkmanual for barn med autisme, som gir forklaringer, oppskrifter og maler for arbeid med ulike språklige områder, for eksempel sosial språklig fungering.
  • Ping-Pong: Metoden er nærmere beskrevet i heftene Håndbok, 2018, s. 50 og Kristin og de andre, 2009.

Å arbeide selvstendig i klasserommet

Elever med autisme trenger tilrettelegging for å arbeide selvstendig i klasserommet. Mange av disse elevene er sansevare, og det er mer krevende å konsentrere seg om å jobbe når det er mange syns- og lydinntrykk i rommet.

Aktuelle tiltak kan være:

  • Ha en arbeidsplass som er noe skjermet for synsinntrykk. Klasserommet kan for eksempel organiseres med arbeidspulter som er vendt inn mot veggen, og et fellesareal i midten av rommet.
  • Ha tilgang til ørepropper som eleven selv kan velge å bruke for å skjerme seg mot forstyrrende lyder.
  • Gi eleven arbeidsoppgaver som han mestrer.
  • Bruke element fra TEACCH-metodikken, for eksempel kurver eller permer med arbeidsoppgaver i.
  • Ha fokus på arbeidsro i klassen

Gruppearbeid

Gruppearbeid setter krav til kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Dette er kjerneproblematikken for personer med autisme, og det kan oppleves vanskelig å delta i gruppearbeid. Men gruppearbeid kan fungere dersom det legges godt til rette.

For å lykkes med gruppearbeid er det viktig:

  • at eleven har en definert oppgave
  • at de andre elevene i gruppen er klar over hvilken oppgave eleven med autisme har
  • at gruppen består av elever som fungerer godt sammen, og der alle tar ansvar
  • at oppgaven de skal løse er konkret og tydelig formulert

For noen elever vil det være viktig at temaet som det skal jobbes med er vinklet mot noe eleven har interesse for.

Friminutt

Friminutt setter krav til sosial kompetanse, og er ofte preget av spontanitet og lite struktur. For elever flest er friminuttene pauser hvor de henter seg inn igjen. For elever med autisme er friminutt ofte mer energikrevende og stressutløsende enn undervisningstimene.

Elevens forståelsesproblem fører til mangelfull forståelse av andres følelser, intensjoner, samt av sine egne følelser. Vansker knyttet til å forstå språk og nonverbal kommunikasjon skaper lett misforståelser, og kan gjøre samhandlingen med andre elever vanskelig. Barns lek består av mange uskrevne regler. Vansker med å tolke sosiale situasjoner og forstå regler og normer, kan føre til mye frustrasjon og konflikter. Eleven kan også synes det er vanskelig å velge mellom mange aktiviteter. Alle disse vanskene gjør friminuttet til en krevende situasjon for eleven.

Personalet må forberede og tilrettelegge friminuttene slik at eleven kan oppleve mestring og lykkes i samhandling med andre elever. Dette kan gjøres ved å

  • lage en plan for friminuttet
  • avtale en strukturert aktivitet som kan gjøres sammen med en eller to andre elever
  • organiser fellesleker
  • lage sosiale historier, oppskrifter eller bruk videomodellering, for eksempel for å lære hvordan de kan ta kontakt med medelever
  • satse på å lære reglene til leker som er populære blant de andre elevene.
  • en voksen oppholder seg i nærheten

Når personalet legger til rette for lek og sosialt samvær for elever med autisme og utviklingshemming, kan det være naturlig at medelever får veiledning i hvordan de kan leke med eleven. Elever med autisme som har gode kognitive evner vil gjerne ikke skille seg ut. Da vil det være viktigere å lære eleven strategier for å mestre situasjonen selv.

Estetiske fag og sporadiske arrangement

Det er lett å tenke at elever med læreplaner som avviker fra klassens, skal få være med i estetiske fag og aktiviteter som setter mindre krav til barnets forståelse. Men estetiske fag og sporadiske aktiviteter er ofte ustrukturerte. Det kan være vanskelig å håndtere aktiviteter som har lite struktur, eller som eleven med autisme har få erfaringer med. Aktiviteter som andre barn syns er morsomme avbrekk fra fag og krav, kan elever med autisme oppleve som kaotiske og skremmende.

Personalet må sette av tid til å forberede eleven til slike aktiviteter:

  • Visualisere rekkefølgen i aktiviteten med symbol eller tekst
  • Snakke om, og visualisere hva som er forventet av eleven ved for eksempel bruk av sosiale historier eller støttesamtaler
  • Ta med eleven til stedet der arrangementet skal foregå på forhånd
  • Øve på forventet adferd i situasjonen
  • Gi eleven redskap til å signalisere at han trenger en pause eller vil bort fra situasjonen
  • Sørge for at det er trygge voksne og trygge medelever sammen med eleven i situasjonen

Kommunikasjon

Alle elever med autisme har forståelsesvansker, også de som har gode kognitive evner. Den konkrete og bokstavelige læringsstilen de har, får konsekvenser for å forstå språk og kommunikasjon. Dette får konsekvenser både i undervisningssituasjonen og i samhandling med medelever.

Noen har et tilsynelatende godt hverdagsspråk, men de sliter med å forstå språk i overført betydning, som for eksempel metaforer, sarkasme og ironi, sammenlignet med barn på samme alder. Dette gjelder også flertydige ord, figurativt språk og relative utsagn.

I klasserommet blir informasjon og forventninger ofte kommunisert verbalt, eller det blir forutsatt at elevene vet hva som forventes av dem. Alle elever med autisme har problem med kommunikasjon og sosial forståelse, og det fører til at de lett misforstår hva de skal gjøre. Disse vanskene gjør at eleven trenger konkretisert informasjon, slik at de oppfatter hva som blir sagt og forventet av dem. Når de føler seg sikre på at de har oppfattet riktig, øker sjansen for at de klarer å konsentrere seg om skolefaglige aktiviteter i sammen med andre. Informasjonsbehovet kan konkretiseres gjennom 7-H-er.

Språklig og kommunikativ tilrettelegging kan være:

  • Vær konkret og tydelig i kommunikasjon. Ikke la eleven måtte lese mellom linjene. Kommuniser presist: «Nå skal du ta matematikkboken opp fra sekken» og ikke «Nå kan dere ta opp matematikkboken».
  • Ikke kommuniser om flere ting samtidig. Unngå lange, flerleddede setninger.
  • Unngå for mange valg og åpne, vide og vage spørsmål og oppgaver. Bruk visuell eller taktil informasjon når de skal velge noe.
  • Gi eleven hjelp til å finne ut hva som er det vesentlige i en oppgave.
  • Visualiser og konkretiser det du formidler til barnet for å unngå misforståelser. Det vil trygge barn med autisme på at de har forstått situasjonen riktig. Det kan du gjøre ved å vise skrift, symboler eller konkreter sammen med det du formidler verbalt.
  • Forklar kontekst.
  • Veiled de andre elevene om hvordan de best kan kommunisere med barnet. La gjerne andre barn få bruke symboler til barnet, for eksempel når de henvender seg for å invitere med i lek.

Mange elever med autisme har lite funksjonelt talespråk. De bruker lite tale, og mange har også en begrenset forståelse av hva andre sier. Samtidig er det ganske vanlig at de har fraser (ekkolali) som de gjentar uten at det passer inn i situasjonen, eller at de har fraser som de etter hvert erfarer passer inn i spesielle sammenhenger. Ekkolali kan være et steg på veien til tale for noen elever. Det er ofte vanskelig å være sikkert på hva elevene som har mye ekkolali forstår. Det kan også gjøre det krevende å vite hvilket faglig nivå eleven befinner seg på. Det er vanlig både å undervurdere og overvurdere elever som snakker lite. Disse elevene vil trenge alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Autisme og ASK

En stor gruppe elever med autismespekterforstyrrelser trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Noen trenger en alternativ kommunikasjonsform både for å forstå og å utrykke seg, mens noen trenger supplerende kommunikasjon. Mange snakkende elever med autisme vil profitere på å ha tilgang til supplerende kommunikasjonsformer. Det vil både bidra til å styrke språkforståelsen, og supplere verbalspråket. Også elever som har et relativt velfungerende talespråk trenger ofte visualisering av beskjeder og handlingsrekker. Elever som bruker ASK trenger å ha tilgang til kommunikasjonsformen sin for å være inkludert både faglig og sosialt. Både personalet og medelever må få opplæring.

Elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale har rett til å bruke egnete kommunikasjonsformer og få opplæring i Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) på skolen, se Opplæringslova §2-16.

Foreldresamarbeid og informasjonsbehov

Et godt inkluderende klassemiljø forutsetter en foreldregruppe som støtter ideologien. Ofte vil det være behov for at de får informasjon. Foreldre til eleven med autisme, og etter hvert kanskje også eleven selv, har råderetten over hvilken informasjon som skal gis til foreldregruppen og til de andre elevene. Vanligvis vil informasjon skape forståelse, og forståelse øker sjansen for aksept.

Informasjon til medelever og foreldre

Skifte av personale

Elever med autisme er sårbare for personalskifte. Eleven kan bli stresset og frustrert, og mindre mottakelig for læring. Ledelsen ved skolen har en viktig rolle her. De må

  • bygge gode team rundt eleven, slik at ikke enkeltpersoner får for høy belastning og sliter seg ut.
  • unngå bruk av tilfeldige vikarer i det direkte arbeidet med eleven.
  • utarbeide og sikre gode overgangsrutiner ved personalskifte.

Side 14 av 20