Til hovedinnhold

Autisme og inkludering

I videregående opplæring

Elever som har spesialundervisning har rett på inntil to år ekstra når de trenger det for å nå den enkeltes opplæringsmål, basert på en sakkyndig vurdering, se Opplæringsloven § 3-1. Inkludering handler om å høre til i et fellesskap. I den videregående opplæringen vil dette dreie seg om både å være del av et sosialt fellesskap i klassen, på skolen eller i bedriften, og om å være del av et læringsmiljø der en kan oppleve mestring og faglig utvikling.

I løpet av ungdomstiden endres både den sosiale omgangsformen og den kommunikative stilen. Språkets abstraksjonsnivå og valg av samtaleemner og interesser forandres. Elever i autismespekteret har kjernevansker knyttet til sosial interaksjon og kommunikasjon og har ofte et atferdsmønster som kan beskrives som repetitivt og stereotypt, gjerne med fikserte interesser. Det er behov for å tilrettelegge opplæringssituasjonen sosialt og faglig.

Det er stor variasjon i symptombildet og fungering blant personer med autismespekterforstyrrelse. Enhver tilrettelegging må gjøres ut fra individuelle behov. Noen elever vil følge ordinær opplæring mens andre trenger et særskilt utdanningsløp. Les om tilpasset opplæring på Utdanningsdirektoratets nettsider

For å få innsikt i hvordan eleven selv opplever sin opplæringssituasjon kan lærer eller rådgiver sammen med eleven bruke informasjons- og kommunikasjonsverktøyet IVAS. For elever som har lite funksjonelt talespråk kan en ved hjelp av Talking Mats (samtalematte) hjelpe en del elever med å uttrykke sine opplevelser av opplæringssituasjonen.

Nedenfor skisseres noen sentrale områder en må ta hensyn til for å oppnå god og reell inkludering for elever med autismespekterforstyrrelser.

Side 16 av 20