Autisme og overganger

Barn, ungdom og voksne med autisme kan fungere godt i skole og arbeidsliv med riktig tilrettelegging. I overgangen mellom skoler, og senere til voksenlivet og arbeidslivet er det viktig at både den det gjelder og personalet er godt forberedt og har nødvendig informasjon for å tilrettelegge best mulig. 

Innhold

Om overganger

Barn og elever med autismespekterforstyrrelser (ASF) er svært ulike og krever individuell tilrettelegging i barnehage og skole. Det vil handle om tilpasning av opplæringen og organisering av barnehage – og skoletilbudet. I tillegg kan noen også ha store omsorgsbehov som det må tas hensyn til i organiseringen. En god sammenheng mellom ulike opplæringsarenaer skal ivareta behov for trygghet i en overgangsprosess, og bidra til at opplæringen tilpasses den enkelte allerede fra første dag. Overganger er alltid kritiske faser og er krevende både for personer med ASF og for de som ivaretar behovene og opplæringen deres.

På grunn av store variasjoner i funksjonsnivå blant de som har ASF, er det viktig å sørge for god tilrettelegging ved overganger både faglig og sosialt, og at tiltakene blir individuelt tilpasset og skreddersydd for hver enkelt. Personen med ASF trenger forberedelse til både små og store overganger.

Hvorfor overganger er vanskelige for de som har autisme

For barn og unge med ASF blir alle overganger ekstra sårbare grunnet de grunnleggende vanskene som kjennetegner diagnosen. De har gjerne markerte vansker med å tilpasse seg nye situasjoner som det er vanskelig å få oversikt over. Mange viser aktiv motstand mot forandringer og nye situasjoner/aktiviteter.

Utfordringene er knyttet til:

  • Mindre fleksibilitet i tankene. Det er krevende å omstille seg til noe nytt.
  • Vansker med å forestille seg fremtidige hendelser
  • Redusert evne til å dele oppmerksomheten mellom flere ting.
  • Vansker med å holde oversikt, og overganger forstyrrer oversikten.
  • Økt trettbarhet ved skifte i informasjon og stimuli.
  • Brudd med situasjoner, mennesker og relasjoner som har representert en trygghet.

I forbindelse med overganger og tilrettelegging er det viktig at barnet/eleven selv kan komme med innspill om hva han eller hun tenker om egen lærings- eller arbeidssituasjon. Dette kan mange barn/elever med autisme klare dersom personalet eller foresatte støtter samtalen visuelt.

 

Eksempler på visuelle verktøy

Informasjon om pedagogisk bruk av IVAS finner du på våre nettsider. 

Informasjon om  metoden Talking Mats finner du på den svenske nettsiden papunet.

Små overganger er også utfordrende

Overganger kan være endringen fra å gå fra barnehage til barneskole og videre til ungdomsskole og senere videregående opplæring og deretter til studier, arbeid eller dagsenter.

Små overganger, skifte mellom ulike arenaer eller situasjoner:

  • Overgang mellom ulike arenaer: Hjem, buss, skole, SFO og fritid.
  • Skifte av situasjon, fra skoletime til friminutt eller fra klasserom til grupperom.
  • Bytte av personale.
  • Overgang i pedagogiske tilnærminger og aktiviteter, for eksempel ulike fag, eller variasjoner i timeplanen, å gå fra inneaktivitet til uteaktivitet.
  • Endringer i deler av aktiviteten, skifte fra lesing til skriving.

Overgangssituasjoner er ekstra krevende for barn og unge med ASF. For å hjelpe dem å mestre slike situasjoner er det lurt å forberede dem på det som skal skje. Dette kan gjøres ved samtaler og visualisering, for eksempel ved bruk av symboler, bilder eller film. 

Eksempel på forberedelse til aktivitet

Se film av Statped på Youtube

Overgang til barnehage

Mange barn har ikke fått konstatert autisme ved oppstart i barnehage. Noen foresatte har allerede en bekymring for barnets utvikling før barnehage-start. Andre ganger kommer vanskene til syne etter hvert, gjennom forsinkede ferdigheter innenfor samspill og kommunikasjon. Foresatte er en ressurs og bør tas med på råd og drøftinger.

Overgangen bør være godt planlagt med besøk i barnehagen slik at barnet og foreldrene blir kjent med personalet i forkant. Foreldre til barn som viser tegn til forsinket utvikling før barnehagestart har gjerne innarbeidet gode strategier for å legge til rette for at barnet skal ha det bra, disse strategiene er det viktig at personalet får kunnskap om.

Gode tiltak

  • Ha faste rutiner gjennom dagen. Barnehagens ansatte bør i så stor grad som mulig gjøre dagene forutsigbare for barnet. God forberedelse til aktiviteter øker sannsynligheten for at barnet klarer å delta sammen med de andre barna. 
  • Les Veileder om universell utforming og tilrettelegging i barnehage og skoler.
  • La barnet forholde seg til få voksne.
  • Mulighet til jevnlige pauser i rom med færre sensoriske stimuli. 

Noen barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) skifter barnehage. Barnet har kanskje fått en autismediagnose, og det er satt i gang tiltak både i barnehagen og hjemme. For at barnehagen skal møte barnet på best mulig måte bør informasjon gis så tidlig som mulig. 


Ny barnehage trenger informasjon om:

Barnets fungering:

  • vansker
  • styrker
  • selvstendighet
  • interesser 
  • utført kartlegging

Hvilke pedagogiske tiltak som har blitt brukt i tidligere barnehage, for eksempel dagsplaner og lekegrupper. Personalet i barnehagen barnet kommer fra har mye viktig informasjon som bør formidles.

Hvilke intervensjoner som er satt i gang.

Mange barn med ASF har lite talespråk de første årene. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er særdeles viktig at barnets kommunikasjonsform blir videreført i ny barnehage, og at personalet har kompetanse på barnets kommunikasjonsform før oppstart.

Lær om autisme og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Informasjon og læring finner du på statped.no

ASK-veileder

God ASK

E-læring om ASK

ASK og autisme

Ord og begrep knyttet til ny barnehage bør inn i barnets kommunikasjonsløsning slik at de kan begynne å kommunisere om sin nye barnehage. Foto av barnehagen er det også viktig at barnet får. Når barnet har begynt i ny barnehage er det viktig at de har tilgjengelig ordforråd og foto av sin første barnehage slik at de kan snakke om den.


Andre barn med autisme har ikke en ASK-løsning, men kommuniserer med følelser, kroppsspråk, lyder eller enkeltord/fraser. Dokumentasjon på barnets måte å kommunisere på bør være en del av overgangsrutinene. Dette kan være bilder, video eller tekstmateriale. 

Dersom barnet har en kommunikasjonsplan (Utdanningsdirektoratets nettsider) vil denne være et viktig redskap for å formidle slik informasjon, og skape forståelse for hvor barnet befinner seg i kommunikasjonsutviklingen. Se på Utdanningsdirektoratets nettsider. 

Mange barn med autisme får tilbud om tidlige intensive tiltak som EIBI eller lignende. Flytting over fylkes -, kommune- eller helseforetak-grenser kan ofte medføre brudd i veiledning om tiltak som er satt igang. Denne informasjonen er viktig å videreformidle til ny barnehage.

Overgang mellom barnehage og barneskole

Når barnet begynner på skolen etablerer det nye relasjoner i nye omgivelser. God tilrettelegging kan være avgjørende for at barnet får en positiv start allerede fra første skoledag. Overgangen må forberedes i god tid på forhånd. 

Gode tiltak

Samarbeid mellom hjem, barnehage og skole bør etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Det bør lages en plan for overgangen. Kunnskapsdepartementet har laget en egen veileder: Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Her er det blant annet understreket at skolen må gjøre seg godt kjent med enkeltbarnet, ikke bare med diagnosen eller eventuelle behov for spesiell tilrettelegging. 

Besøk skolen i forkant. Eleven får bli kjent med kontaktlærer og andre viktige voksne.

La eleven bli kjent med skolens område, både ute og inne. Rom og omgivelser kan merkes med tekst, symboler eller bilder.

Forbered barnet på skolehverdagen, for eksempel: hvilke lærere skal jeg ha, hvor mange elever blir vi i klassen, hva heter elevene, timeplan og planlagte aktiviteter. Bruk av visuelt og konkret materiale kan være nyttig i forberedelsen. 

Bevisst valg av klasserom og grupperom. Skolebyggets utforming kan ha stor innvirkning på læringsmulighetene til elever med ASF. Det er utviklet en veileder for utforming av skolebygg hvor blant annet behovene til elever med ASF blir ivaretatt. Klasserom bør ikke inneholde unødvendige sensoriske inntrykk. Grupperom i nærheten av klasserom er viktig for å gi eleven mulighet til mer skjermet undervisning eller pauser alene eller i mindre grupper. 


Redusert klassestørrelse. Mange sensoriske inntrykk skaper stress hos barn og elever med ASF. Færre elever i klassen og strukturert klasseledelse øker sjansen for at eleven skal ha best mulig læreforutsetninger i et inkluderende læringsmiljø.


Når skolen har startet må eleven ha god oversikt over sin hverdag og hva som skal skje i timene og i friminuttene. Dette kan gjøres gjennom visuelle ukeplaner, dagsplaner og beskrivelse av aktiviteter.

Les mer om prinsipper for tilrettelegging på våre nettsider: Hvordan  kognitive hjelpemidler kan bedre læringsmiljøet.

Barn med store hjelpebehov

Noen barn med autisme har store hjelpebehov som krever mye informasjon i overgangen mellom barnehage og skole. Barnehagen og foreldre er i besittelse av mye informasjon om hvilken tilrettelegging som fungerer og hvilke andre barn, barnet har gode relasjoner til. Les mer om gode tiltak i overganger på våre nettsider.

Noen barn i denne målgruppen har ikke utviklet tale. Andre kan ha et svært begrenset talespråk. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, kalt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). For barn som bruker ASK er det nødvendig å gi skolen god tid til å utvikle nødvendig kompetanse før barnet skal begynne på skolen. Udir har gitt ut ASK-veiledere for både barnehagen og skolen. Begge disse omtaler overganger for barn og elever med behov for ASK, se på Utdanningsdirektoratets nettsider:

ASK-veileder for barnehagen

ASK-veileder for skolen


Mange av disse barna har lite funksjonelt talespråk, og noen bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er særdeles viktig at barnets kommunikasjonsform blir videreført i skolen og at personalet har kompetanse på barnets kommunikasjonsform før barnet starter på skolen (se Utdanningsdirektoratets ASK-veileder). En kommunikasjonsplan vil være et viktig redskap for å formidle slik informasjon, og skape forståelse for hvor barnet befinner seg i kommunikasjonsutviklingen.

På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du en kommunikasjonsplan som er utarbeidet for barnehage, men også kan brukes til større barn.

Ord og begrep som er knyttet til skole bør inn i barnets kommunikasjonsløsning slik at de kan snakke om å begynne på skolen. Foto av skolen er også viktig at barnet har tilgang til. Når barnet er begynt på skolen er det viktig at de har tilgjengelig ordforråd og foto av barnehagen slik at de kan snakke om den.

Andre barn med autisme har ikke en ASK-løsning, men kommuniserer med følelser, kroppsspråk, lyder eller enkeltord/fraser. Dokumentasjon på barnets måte å kommunisere på bør være en del av overgangsrutinene. Dette kan være bilder, video eller tekstmateriale.


I tillegg til å dokumentere kommunikasjon, kan det også være nyttig å dokumentere  andre ferdigheter som barnet har, som for eksempel hvordan barnet deltar i påkledning. 

Annen kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger er:

  • personlighet
  • mulighet til å delta
  • favorittaktiviteter
  • helsebehov

Overgang mellom barneskole og ungdomsskole

Starten på ungdomsskolen vil alltid være fylt med spenning for eleven. Tenåringer med ASF står overfor særlige utfordringer. En ungdomsskole som skal ta imot en elev med ASF, bør få beskjed om dette så tidlig som mulig, og starte planleggingen i god tid. Det er viktig at gode metoder og tiltak som har fungert godt videreføres også på ungdomstrinnet. Det bør lages en overgangsplan med tidsfrister for når nødvendige forberedelser skal være gjort. 

Gode tiltak

Besøk på skolen i forkant. Eleven får bli kjent med kontaktlærer og andre viktige voksne.

Videreformidle informasjon om hvilke pedagogiske tiltak som har fungert godt på barneskolen. Dette kan for eksempel handle om undervisningsformer, selvstendighet, behov for støtte, særinteresser etc.

Spør eleven om hvilke medelever han/hun har gode relasjoner til, og som bør inngå i den nye klassen.

Gi eleven oversikt over skolens områder. Dette kan gjøres for eksempel med kart eller oversikt over rom og skoleområdet som for eksempel bygninger, ulike rom, stressfrie soner som gir mulighet for sosial skjerming,. kantine og andre viktige steder på skolen.

Gi eleven forberedelser på hvordan skolehverdagen blir, for eksempel: hvilke lærere skal jeg ha, hvor mange elever i klassen, navn på elevene, timeplan og hvilke aktiviteter som kommer. Bruk av visuelt og konkret materiale kan være nyttig i forberedelsen. 

Bevisst valg av klasserom og grupperom. Skolebyggets utforming kan ha stor innvirkning på læringsmulighetene til elever med ASF. Det er utviklet en veileder for utforming av skolebygg hvor mellom annet elever med ASF sine behov blir ivaretatt. Klasserom bør ikke inneholde unødvendig sensoriske inntrykk, og grupperom i nærheten av klasserom er viktig for å gi eleven mulighet til mer skjermet undervisning eller pauser alene eller i mindre grupper.  

Redusert klassestørrelse. Mange sensoriske inntrykk skaper stress hos barn og elever med ASF. Færre elever i klassen og strukturert klasseledelse øker sjansen for at eleven skal ha best mulig læreforutsetninger i et inkluderende læringsmiljø.

Når skolen har startet må eleven ha god oversikt over sin hverdag og hva som skal skje i timene og friminuttene. Dette kan gjøres ved å lage visuelle ukeplaner, dagsplaner og beskrivelse av aktiviteter.

Elever med autismespekterforstyrrelser har økt risiko for å utvikle skolefravær . Små endringer i rutiner, nye steder, nye aktiviteter, nye mennesker, brudd i relasjoner og møte med ukjente situasjoner kan føre til at elever med ASF blir utrygge og mister oversikt. Dette kan gjøre skolehverdagen kaotisk og utløse unngåelsesatferd, angst og tilbaketrekning.

Skolefravær hos elever med ASF oppstår ofte etter overganger, i forbindelse med ferier og sykefravær, eller ved overgangen til ny skole. Det er viktig å ta problemene alvorlig på et tidlig tidspunkt, før situasjonen blir fastlåst og fraværet langvarig.

Skolefravær og frafall – les om tiltak for stabilt oppmøte på våre nettsider.

Elever med store hjelpebehov

Noen barn med autisme har store hjelpebehov som krever mye informasjon i overgang til ny skole. Barneskolen og foreldre er i besittelse av mye informasjon om hvilken tilrettelegging som fungerer og hvilke andre barn eleven har gode relasjoner til.


Noen elever i denne målgruppen har ikke utviklet tale. Andre kan ha et svært begrenset talespråk. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, kalt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er særdeles viktig at elevens kommunikasjonsform blir videreført i den nye skolen og at personalet har kompetanse på kommunikasjonsformen før barnet starter på skolen.

Mer informasjon finner du ASK-veilderen på våre nettsider.

For elever som bruker ASK er det nødvendig at skolen får god tid til å utvikle nødvendig kompetanse før han/hun skal begynne på ungdomsskolen. En kommunikasjonsplan vil være et viktig redskap for å formidle slik informasjon, og skape forståelse for hvor barnet befinner seg i kommunikasjonsutviklingen. På Utdanningsdirektoratets nettsider er det en kommunikasjonsplan som er utarbeidet for barnehage, men som også kan tilpasses til større barn

Ord og begrep knyttet til ny skole bør inn i elevens kommunikasjonsløsning slik at de kan snakke om den nye skolen, inkludert foto av bygningen Når barnet har begynt på skolen er det viktig at de har tilgjengelig ordforråd og foto av barneskolen slik at de kan snakke om den.


Andre elever med autisme har ikke en ASK-løsning, men kommuniserer med følelser, kroppsspråk, lyder eller enkeltord/fraser. Dokumentasjon på elevens måte å kommunisere på bør være en del av overgangsrutinene. Dette kan være bilder, video eller tekstmateriale. 

I tillegg til å dokumentere kommunikasjon, kan det også være nyttig å vite om elevens andre ferdigheter, som for eksempel hvordan eleven deltar i påkledning.

Annen kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger:

  • personlighet
  • mulighet til å delta
  • favorittaktiviteter
  • helsebehov

Overgang til videregående opplæring

Overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring representerer en stor forandring for alle ungdommer. For personer med ASF vil endringer i rutiner og møtet med nye personer, omgivelser og aktiviteter kunne medføre stress og mangel på kontroll og oversikt og ta mye av den kognitive kapasiteten til eleven.

Når eleven går fra grunnskole og over i videregående opplæring går ansvaret for opplæringen over til fylkeskommunen. Det bør etableres kontakt mellom kommunen og fylkeskommunen, og overgangen må forberedes i god tid. Ungdommen må også tidlig få informasjon om ny skolehverdag og forberedes på de endringene som kommer.

Ved overgangen til videregående opplæring og valg av studieretning skal eleven velge studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram. På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du informasjon om elever som har behov for andre mulige løp i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Eleven med ASF trenger vanligvis veiledning når de skal velge utdanningsprogram med tanke på senere muligheter for arbeid. Valget bør være basert på elevens interesser, ferdigheter og læremessige forutsetninger, men også ta hensyn til utfordringer og tilretteleggingsbehov. Muligheter i det lokale arbeidsmarkedet kan også være en faktor som må tas med i betraktningen.

Gode tiltak

Informasjonsoverføring og dialog mellom den nye og den gamle skolen og foresatte/elev. Det er viktig at gode metoder og tiltak som har fungert godt videreføres. For eksempel undervisningsformer, selvstendighet, behov for støtte, og særinteresser. Besøk på ny skole før oppstart for å få oversikt og bli trygg på den nye arenaen. Det anbefales å se skolens område, aktuelle rom, møte kontaktlærer og få et innblikk i rutiner og ny skolehverdag.

Gi eleven oversikt over skolens områder. Dette kan gjøres for eksempel med kart eller oversikt over rom og skoleområdet som for eksempel bygninger, ulike rom, stressfrie soner som gir mulighet for sosial skjerming og kantine.

Forbered eleven på skolehverdagen. For eksempel hvilke lærere eleven skal ha, hva medelevene heter og hvor mange de er, timeplan og aktiviteter. Bruk visuelt og konkret materiale i forberedelsen. 

Når skolen har startet må eleven ha god oversikt over sin hverdag og hva som skal skje i timene og friminuttene. Dette kan gjøres ved å tilby visuelle ukeplaner, dagsplaner og beskrivelse av aktiviteter. 

Bevisst valg av klasserom og grupperom. Skolebyggets utforming kan ha stor innvirkning på læringsmulighetene til elever med ASF. Det er utviklet en veileder for utforming av skolebygg som ivaretar elever med ASFs behov. (Nettside for universell utforming). Klasserom bør ikke inneholde unødvendig sensoriske inntrykk, og tilgjengelig grupperom i nærheten av klasserom er viktig for å gi eleven mulighet til mer skjermet undervisning, pauser alene og i mindre grupper. 

Redusert klassestørrelse. Mange sensoriske inntrykk skaper stress hos barn og elever med ASF. Færre elever i klassen og strukturert klasseledelse øker sjansen for at eleven skal ha best mulig læreforutsetninger i et inkluderende læringsmiljø.

Elever med store hjelpebehov

Noen ungdommer med autisme har store hjelpebehov som krever mye informasjon i overgang til ny skole. Overgang til videregående skole innebærer ofte store endringer. Ny PP-tjeneste som ikke kjenner elevens historie, mange vil få lengre eller veldig lang reisevei og kjente fra barne- og ungdomsskolen skal kanskje ikke lenger gå i samme klasse. Foresattes kunnskap og vurderinger er veldig viktige i denne fasen. Ungdomsskolen og foreldre er i besittelse av mye informasjon om hvilken tilrettelegging som fungerer og hvilke andre ungdommer eleven har gode relasjoner til.

Skoletilbudet for elever med store hjelpebehov i videregående opplæring organiseres veldig ulikt. Alle elever blir tatt opp på et utdanningsprogram. Elever som søker opptak på grunnlag av bestemmelsene om fortrinnsrett for elever med sterkt nedsatt funksjonsevne, tildeles som oftest samtidig plass i en spesiell skolegruppe. I tilknytning til utdanningsprogrammet har de fleste fylkeskommuner alternativt opplæringstilbud for elever som har behov for spesialt tilrettelagt opplæring. Dette kan være for eksempel ordninger som kombinerer skole og utplassering i arbeidsliv eller et tilbud med arbeidstrening, hverdagslivsferdigheter eller botrening.

Viktig ved overgang til videregående opplæring

Informasjon om metoder og tiltak som har fungert godt.

Elevens kommunikasjonsform blir videreført og at personalet har kompetanse på kommunikasjonsformen før eleven starter i videregående, se ASK-veileder på våre nettsider. 

Dokumentasjon på andre ferdigheter som eleven har, som for eksempel hvor selvstendig eleven er i påkledning og ADL-ferdigheter. Informasjonen kan være bilder, video eller tekstmateriale. En måte å dokumentere informasjon kan være at nærpersoner fyller ut en IPCA. 

En kommunikasjonsplan vil være et viktig redskap for å skape forståelse for hvor eleven befinner seg i den sosiale- og kommunikative -utviklingen. På Utdanningsdirektoratets nettsider ligger det en kommunikasjonsplan som er utarbeidet for barnehage, den kan tilpasses til elever i videregående.

Annen kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger er

  • personlighet
  • mulighet til å delta
  • favorittaktiviteter
  • helsebehov

Overgang til voksenlivet

Mange voksne med autisme har gode ressurser og kunne fungert i det ordinære arbeidslivet med riktig tilrettelegging, likevel står mange utenfor arbeidslivet Å få til en god overgang mellom skole/utdanning og arbeidsliv er avgjørende for ungdommer med autisme, og planleggingen av voksenlivet bør derfor starte tidlig. Mens eleven enda er i videregående opplæring er det viktig å forberede det som skal skje etter endt skolegang. Karriereveiledning er nyttig, med tanke søkelys på eventuell videre utdanning og muligheter for arbeid. Veiledningen bør være basert på elevens interesser og ferdigheter, men ta hensyn til utfordringer og tilretteleggingsbehov. (lenke til side som kommer om interessekartlegging) Det finnes ulike interessetester og -verktøy som er nyttig i veiledningssamtaler, for eksempel Jobpics. Muligheter i det lokale arbeidsmarkedet er  også en faktor som må tas med i betraktningen.


Les mer om Jobpics på karriereverktøy.no 

Tilrettelegging som var nødvendig i skolen kan også være nødvendig for å fungere godt i arbeidslivet. Det er viktig at gode metoder og tiltak som har fungert godt videreføres. Det kan være aktuelt med tilrettelagt arbeid i ordinær eller skjermet virksomhet. NAV har ulike tiltak og virkemidler som kan være aktuelle for personer med autismespekterforstyrrelser. NAV vurderer ev. hva som kan være aktuelt i den enkelte sak.

Les om NAVs oppfølging og tiltak for å komme i jobb på NAVs nettsider.

Under den videregående opplæringen anbefales det å legge vekt på selvstendighet og ferdigheter som trengs i voksenliv og ev. arbeidsliv.

Eksempler

Forberede og gi oversikt over den nye arbeidshverdagen. Hvilke prosedyrer gjelder på kommende arbeidsplass? Hvilke arbeidsoppgaver skal personen ha, og hvordan skal disse gjennomføres? For noen elever kan det være aktuelt å øve på arbeidsoppgaver mens de enda er i skolen. For andre kan det være aktuelt å være utplassert på en arbeidsplass i løpet av skoletiden.

Forberede og eventuelt øve på arbeidsrelaterte ferdigheter, som for eksempel å reise med buss til arbeidssted eller sosiale ferdigheter. Se metodikken Mine sirkler på våre nettsider.  Dette er et sosialt atferdskart som bidrar til å gi oversikt over arenaer i personens liv og forventet atferd med handlingsalternativer.

Forberede og synliggjøre arbeidslivets krav, for eksempel forhold knyttet til arbeidsmiljøloven, hva det betyr å være i jobb, skrevne og uskrevne regler på en arbeidsplass, inkludert sosialt samvær.

For elever som skal ut i ordinært arbeid kan det være behov for bistand til å skrive søknad, CV og forberede intervju.

Les om MOLAS – modell for læring til arbeidslivet for personer med Asperger syndrom på våre nettsider.

Les mer om veiledning, tilrettelegging og oppfølging av arbeidssøkere med Asperger syndrom hos Kunnskapsbanken. 

Høyere utdanning

For noen elever med autismespekterforstyrrelse kan høyere utdanning være aktuelt.

Tips til gjennomføring av studier

Lære studieteknikk og få hjelp til oversikt og strukturering av fagstoff, forberedelse til eksamen og muligheter for å få oppklart uklarheter underveis i studiet.

Benytte planleggingsverktøy, som smartklokke/smartphone.

Vurdere behov for tilrettelegging under eksamen og oppgavearbeid.
Les mer om studenter med ADHD og Asperger syndrom på våre nettsider.

Ved behov kan NAV vurdere muligheter for oppfølging eller tilrettelegging, som for eksempel studier med støtte eller mentorordning. 

Personer med store hjelpebehov

For enkelte vil det ikke være aktuelt å starte i arbeid etter endt skolegang, men det kan være mer hensiktsmessig med en meningsfull hverdag i et dagsenter. Dette kan inneholde for eksempel sosiale aktiviteter habilitering og opptrening av ferdigheter eller produksjon og arbeidsrettede aktiviteter.

Det er viktig at dagsenteret og ev. ansatte i bolig får informasjon om:

  • Personens interesser og favorittaktiviteter.
  • Metoder og tiltak som har fungert godt på skolen.
  • Personens kommunikasjonsform. Personalet bør ha kompetanse på kommunikasjonsformen før han/hun starter på dagsenteret. FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 21b (CPRD) slår fast retten til å kunne samhandle med det offentlige ved bruk av blant annet alternativ og supplerende kommunikasjon. (Regjeringens nettsider).
  • Hvordan personen kommuniserer hvis de verken har talespråk eller en funksjonell ASK-løsning. Det finnes flere systematiske måter å dokumentere dette på. 

 
Andre ferdigheter som eleven har, som for eksempel hvor selvstendig eleven er i påkledning og ADL-ferdigheter. Informasjonen kan være bilder, video eller tekstmateriale.

Andre kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger

  • personlighet
  • mulighet til å delta
  • helsebehov

Lesetips om overganger

Utdanningsdirektoratet (2015): Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning:

Christian Wendelborg, Anna M. Kittelsaa og Sigrid Elise Wik (2017): Overgang mellom skole og arbeidsliv for elver med utviklingshemming 

Metoden Talking Mats, finnes på nettsiden papunet, på svensk. 

Side 1 av 1

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!