Overgang mellom barnehage og barneskole

Når barnet begynner på skolen etablerer det nye relasjoner i nye omgivelser. God tilrettelegging kan være avgjørende for at barnet får en positiv start allerede fra første skoledag. Overgangen må forberedes i god tid på forhånd. 

Gode tiltak

Samarbeid mellom hjem, barnehage og skole bør etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Det bør lages en plan for overgangen. Kunnskapsdepartementet har laget en egen veileder: Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Her er det blant annet understreket at skolen må gjøre seg godt kjent med enkeltbarnet, ikke bare med diagnosen eller eventuelle behov for spesiell tilrettelegging. 

Besøk skolen i forkant. Eleven får bli kjent med kontaktlærer og andre viktige voksne.

La eleven bli kjent med skolens område, både ute og inne. Rom og omgivelser kan merkes med tekst, symboler eller bilder.

Forbered barnet på skolehverdagen, for eksempel: hvilke lærere skal jeg ha, hvor mange elever blir vi i klassen, hva heter elevene, timeplan og planlagte aktiviteter. Bruk av visuelt og konkret materiale kan være nyttig i forberedelsen. 

Bevisst valg av klasserom og grupperom. Skolebyggets utforming kan ha stor innvirkning på læringsmulighetene til elever med ASF. Det er utviklet en veileder for utforming av skolebygg hvor blant annet behovene til elever med ASF blir ivaretatt. Klasserom bør ikke inneholde unødvendige sensoriske inntrykk. Grupperom i nærheten av klasserom er viktig for å gi eleven mulighet til mer skjermet undervisning eller pauser alene eller i mindre grupper. 


Redusert klassestørrelse. Mange sensoriske inntrykk skaper stress hos barn og elever med ASF. Færre elever i klassen og strukturert klasseledelse øker sjansen for at eleven skal ha best mulig læreforutsetninger i et inkluderende læringsmiljø.


Når skolen har startet må eleven ha god oversikt over sin hverdag og hva som skal skje i timene og i friminuttene. Dette kan gjøres gjennom visuelle ukeplaner, dagsplaner og beskrivelse av aktiviteter.

Les mer om prinsipper for tilrettelegging på våre nettsider: Hvordan  kognitive hjelpemidler kan bedre læringsmiljøet.

Barn med store hjelpebehov

Noen barn med autisme har store hjelpebehov som krever mye informasjon i overgangen mellom barnehage og skole. Barnehagen og foreldre er i besittelse av mye informasjon om hvilken tilrettelegging som fungerer og hvilke andre barn, barnet har gode relasjoner til. Les mer om gode tiltak i overganger på våre nettsider.

Noen barn i denne målgruppen har ikke utviklet tale. Andre kan ha et svært begrenset talespråk. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, kalt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). For barn som bruker ASK er det nødvendig å gi skolen god tid til å utvikle nødvendig kompetanse før barnet skal begynne på skolen. Udir har gitt ut ASK-veiledere for både barnehagen og skolen. Begge disse omtaler overganger for barn og elever med behov for ASK, se på Utdanningsdirektoratets nettsider:

ASK-veileder for barnehagen

ASK-veileder for skolen


Mange av disse barna har lite funksjonelt talespråk, og noen bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er særdeles viktig at barnets kommunikasjonsform blir videreført i skolen og at personalet har kompetanse på barnets kommunikasjonsform før barnet starter på skolen (se Utdanningsdirektoratets ASK-veileder). En kommunikasjonsplan vil være et viktig redskap for å formidle slik informasjon, og skape forståelse for hvor barnet befinner seg i kommunikasjonsutviklingen.

På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du en kommunikasjonsplan som er utarbeidet for barnehage, men også kan brukes til større barn.

Ord og begrep som er knyttet til skole bør inn i barnets kommunikasjonsløsning slik at de kan snakke om å begynne på skolen. Foto av skolen er også viktig at barnet har tilgang til. Når barnet er begynt på skolen er det viktig at de har tilgjengelig ordforråd og foto av barnehagen slik at de kan snakke om den.

Andre barn med autisme har ikke en ASK-løsning, men kommuniserer med følelser, kroppsspråk, lyder eller enkeltord/fraser. Dokumentasjon på barnets måte å kommunisere på bør være en del av overgangsrutinene. Dette kan være bilder, video eller tekstmateriale.


I tillegg til å dokumentere kommunikasjon, kan det også være nyttig å dokumentere  andre ferdigheter som barnet har, som for eksempel hvordan barnet deltar i påkledning. 

Annen kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger er:

  • personlighet
  • mulighet til å delta
  • favorittaktiviteter
  • helsebehov

Side 4 av 8

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!