Autisme og stress

Barn og unge med autisme opplever vanlige situasjoner som mer stressende enn sine jevnaldrende. Det betyr at de alltid går med et forhøyet stressnivå, og det får konsekvenser for læring og utvikling, både faglig og sosialt. Over tid kan det også virke inn på den psykiske helsen. 

Høyt stressnivå over tid bidrar til at barnet/den unge er mer sårbar for å utvikle psykiske lidelser, som angst og depresjon.

Om stress

Stress utløses av negative følelser, og fører til oppmerksomhetsvansker og nedsatt kognitiv kapasitet. Det gir store konsekvenser for læring og sosial fungering.

Uhrskov & Hejlskov Jørgensens stressmodell forklarer hvorfor barn/unge med ASF:
• er spesielt utsatt for stress.
• hvorfor tilsynelatende små uforutsette hendelser kan gi store følelsesutbrudd
• hvordan vi kan hjelpe barn og unge med ASF til å mestre hverdagen bedre.

Stressmodell for typisk barn_620_349.png

Den loddrette aksen viser stressnivå og den vannrette aksen viser tid. Alle mennesker har en grense for hvor mye stress de tåler. Når flere stressende hendelser oppstår samtidig, vil alle etter hvert nå en faregrense. Dersom flere belastende hendelser oppstår når man har passert faregrensen, er det stor fare for at tålegrensen blir overskredet. Når tålegrensen er nådd er det vanlig å få en følelse av å miste kontrollen. Følelsene og uroen som oppstår, blir så ubehagelige at de oppleves som uoverkommelige å håndtere. Både utagerende atferd og tilbaketrekning er vanlige reaksjoner når tålegrensen er overskredet.

I området modellen kaller «spillerom» er stressnivået så lavt at barnet/eleven kan konsentrere seg og å lære. Det er derfor et mål å redusere antall stressende faktorer eller hendelser for at barn/elever med ASF skal oppleve å ha kontroll og være i stand til å lære.

Stressmodellen i figuren over viser hvordan stress kan bygge seg opp i løpet av en dag for barn/unge som ikke har ASF. Modellen viser at de som ikke har ASF, tåler ganske mange stressende hendelser før de når faregrensen. De stressende hendelsene vil derfor i liten grad påvirke læringssituasjonen.

Stressmodell for personer med ASF_620_349.png


Modellen over illustrerer hvorfor barn og unge med autismespekterforstyrrelser (ASF) får store reaksjoner på det som for andre er små hendelser.

De grunnleggende vanskene som barn og unge med ASF har bidrar til at stressnivået normalt er veldig høyt. Med mangelfull tilrettelegging vil disse utfordringene i seg selv fylle hele spillerommet. Det betyr at det ikke er rom for uforutsette hendelser, før det får konsekvenser for barnet/den unges mulighet til læring.

Modellen over viser at små ting, som for eksempel å ha på seg feil genser eller få vikar, gjør at tålegrensen nås. Hendelser som andre oppfatter som detaljer kan utløse stor frustrasjon og kaosfølelse. I tillegg kan forventninger og krav fra omgivelsene oppleves så overbelastende og uhåndterlig at barnet/den unge kan føle seg truet og få en følelse av å miste kontrollen. Det er viktig å være bevisst på dette underliggende stresset som fyller spillrommet til barn/unge med ASF.

Eksempler på situasjoner som bryter forventningene om hva som skal skje i løpet av dagen:

-Uforberedt på at det er turdag
-Vikar
-Faktorer i omgivelsene, for eksempel høye lyder eller skarpt lys
- En genser som klør
-Tidspress, for eksempel å være for sent ute til bussen
-Samvær med andre, kaotisk småprat og misforståelser

Når tålegrensen er nådd vil det vanligvis være synlig i barnets/den unges adferd. Omgivelsene kan oppleve denne adferden som utfordrende og uhensiktsmessig. Det emosjonelle utbruddet kan virke urimelig i den aktuelle situasjonen. Disse atferdsuttrykkene blir også ofte oppfattet eller forvekslet med vanskene som ligger til autismediagnosen eller væremåten til barnet/den unge med ASF. For mange barn og unge kan det i verste fall virke stigmatiserende dersom man ikke går bak atferdsuttrykket. Utagerende atferd er for eksempel ikke et typisk trekk hos den som har ASF, det er heller ikke et personlighetstrekk. Utagerende atferd er ofte et utrykk for at situasjonen oppleves som uhåndterlig, kaotisk eller utrygg. For personalet er det viktig å finne ut hva som hendte forut og hvilke faktorer som bidro til å utløse atferden, før man går i gang med tiltak.


Når tålegrensen er nådd, kan barnet/den unge reagere i form av angrep eller flukt, i fagterminologien kalles dette fight or flight.

Eksempler på barn/unges atferdsuttrykk ved for høyt stressnivå:

-går eller springer ut av rommet
-blir sint og slår andre barn/elever – omgivelsene forstår ikke hva som skjedde
-får et emosjonelt utbrudd – reagerer med gråt, skrik, tramping og er utrøstelig
-blir passiv og unngår sosial kontakt

God tilrettelegging senker stressnivået

Figur med tilrettelegging kan dagen bli bedre_620_349.png

I figuren over ser vi at de nederste fire boksene er blitt mye smalere. God pedagogisk tilrettelegging reduserer stresset som de grunnleggende ASF-vanskene skaper. Senket stressnivå vil frigjøre plass i spillerommet slik at barnet/den unge med ASF klarer å være i læringsmodus selv om det skulle oppstå stressende situasjoner i løpet av dagen. Med god tilrettelegging vil barnet/den unge klare å mestre småting som skjer i løpet av en dag på en bedre måte, slik at man unngår at stresset bygger seg opp. Da vil stressreaksjonene bli mer håndterlige for barnet/ den unge, og de sterkeste stressreaksjonene uteblir i større grad. Det blir derfor særdeles viktig med et godt tilrettelagt helhetlig opplæringstilbud som gir både ytre strukturelle og individuelle tilpasninger.

Faktorene som skaper stress hos barnet/den unge kan endre seg med:

• alder
• skifte av miljø
• overganger
• dagsform


Stressreaksjonene hos barnet/den unge vil også endre seg i samme takt og etter hvor gode mestringsstrategier de utvikler for å dempe eget stress.

Les om pedagogisk tilrettelegging for de grunnleggende vanskene som barn og unge med ASF har (statped.no)

Sosiale forståelsesvansker 
Sensoriske vansker 
Søvnproblemer 
Stort behov for struktur og forutsigbarhet 

Pedagogisk tilrettelegging

God pedagogisk tilrettelegging handler om å hjelpe barnet/ungdommen med å forstå verden rundt seg, og forstå seg selv. Barn og unge med ASF er helt avhengig av ytre regulering for å kunne klare å regulere seg selv. Struktur, planer og visualisering bidrar til en god ramme for barnet/den unge å utvikle seg innenfor. Generell forebyggende tilpasning og tiltak bidrar til forutsigbarhet og støtte.

Les om generell tilrettelegging på våre nettsider:

Autisme og pedagogisk tilrettelegging 

  • Struktur og forutsigbarhet. Visuell støtte, visuell tydeliggjøring og visuell struktur er gode pedagogiske virkemidler for barn med ASF. Denne form for ytre regulering er verktøy og hjelpemidler som bidrar til økt selvstendiggjøring og bevissthet hos barn/unge for håndtering av stress.
  • TEACHH er en mye brukt helhetlig metodikk som skaper god struktur i opplæringstilbudet.
  • Individuelle tiltak: Målet for noen må være å lære å gjenkjenne stress hos seg selv og lære strategier for å mestre stress.
  • Metodikken sosiale historier kan være til hjelp.
  • Mine sirkler En app som virker som et system der de kan lagre mestringsstrategiene sine, og lett kan hentes opp når de trenger dem. 

Voksenstøtte: Det er ofte behov for en trygg støtteperson som kan hjelpe og bidra til trygghet. En som kan være en form for tolk eller coach, mer enn en oppdrager. En som kan være tett på barnet/den unge som bidrar til å 

  • støtte situasjonsforståelsen
  • oppklare misforståelser
  • hjelpe til å sortere hva som er viktig i situasjonen
  • gi hjelp til å skape oversikt
  • prioritere hva som er lurt å gjøre.

Les om tilrettelegging for barn og unge med ASF i et inkluderende opplæringsmiljø (statped.no):

Kartlegging av stressfaktorer og stressreaksjoner hos barnet/den unge

For å kunne tilrettelegge best mulig for det enkelte barn/den unge, blir det viktig å få oversikt over og bli kjent med hvilke faktorer som utløser stress og hvilke stressreaksjoner som kan oppstå hos nettopp dette barnet eller den unge med ASF. Dette er viktig fordi stressfaktorer og stressreaksjoner er individuelle. Graden av stressreaksjoner hos barnet/den unge til enhver tid, vil blant annet være avhengig av evnen og ferdighetene den enkelte har til å gjenkjenne stress hos seg selv. Evnen til å kunne ta i bruk stressmestrings-strategier, for å klare å regulere og håndtere stresset som oppstår, vil være individuelt.

Barnet/den unge selv, er den viktigste informanten når vi skal i gang med kartleggingen av faktorer som virker stressende. Vi må få tak i deres egen stemme om tanker og opplevelser med eget stress, hvordan de håndterer det og hva de tror kan hjelpe. Noen barn/unge med ASF vil kunne sette ord på dette selv. Når man skal kartlegge dette hos de med lite talespråk vil observasjon og informasjon fra nærpersoner være avgjørende. De aller fleste vil profittere på å bruke visuell støtte når de skal samtale om slike tema.

Verktøy som vil bidra til å få frem barnets stemme:

Etter å ha skaffet informasjonen man trenger for å utvikle tiltak og mål er det hensiktsmessig å systematisere dette. Av dette bør man lage en visuell oversikt som både er nødvendig for personalet og barnet/den unge selv.

Bildet under viser til et eksempel på skjema (Ellen Kleven) som kan brukes i individuelle tiltak for stressmestring. Viktige element i denne strukturen er stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier. Mer informasjon finner du i Håndbok om Asperger syndrom

Tiltak skjema for stressmestring_Kleven_620_349.png

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!