Autisme og tidlig innsats

Tidlig innsats styrker barnets mulighet til å lære og utvikle seg og kan hindre skjevutvikling av sekundære problemer og tilleggsvansker. For barn som har autisme er det viktig at laget rundt barnet oppdager og setter i gang tiltak tidlig.

Identifisere barn med autismespekterforstyrrelser

Tidlige kjennetegn på en autismespekterforstyrrelse i sped- og småbarnsalderen kan være:

  • Atypisk eller manglende øyekontakt
  • Viser liten interesse for menneskelige lyder/språk
  • Lager sjelden lyder for å få oppmerksomhet eller hjelp
  • Mestrer ikke turtaking
  • Mestrer ikke delt oppmerksomhet
  • Manglende utveksling av gester og mimikk med omsorgspersonen
  • Begrenset eller ingen imitering (lyder, vinke og lignende)
  • Manglende separasjonsangst
  • Reagerer ikke når hans eller hennes navn blir ropt
  • Foretrekker som regel å være alene
  • Liten interesse for å bli holdt
  • Peker aldri/sjelden for å gjøre omgivelsene oppmerksom på noe
  • Forsinket/manglende talespråkutvikling
Foto: To barn på en gresslette, vendt fra hverandre
Søker ikke kontakt: Barn med autisme strever ofte i samspillet med andre barn. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Tidlig innsats i barnehagen

Barn begynner vanligvis i barnehagen før de har fått en autismediagnose. På dette tidspunktet viser få barn påfallende eller uvanlig atferd. Barnehagen og foreldrene vil etter hvert oppdage at barnets adferd skiller seg fra barn på samme alder. Da er det naturlig å ta kontakt med den kommunale PP-tjenesten. Barn som har en utviklingshemming i tillegg til autisme vil oftest bli raskere identifisert og diagnostisert.

Det kan gå lang tid fra man får en mistanke om at noe er galt til barnet får autismediagnosen. Noen foreldre vil trenge tid før de er klar for en utredning av barnet, og det tar vanligvis også tid før man har meldt en bekymring til en utredning er klar. Tidlige tiltak kan iverksettes umiddelbart når barnehagen mistenker at et barn kan ha autismespekterforstyrrelse. Ofte handler dette om universelle tiltak som vil være gode tiltak for barn flest, og hvor man ikke har gjort noe galt selv om det skulle vise seg at barnet likevel ikke har en autismespekterforstyrrelse.

Eksempler på tiltak:

  • En dagsplan på avdelingen med symboler som viser aktiviteter som skal skje i løpet av dagen
  • Deling i mindre grupper i lek, garderobe, samling og måltid
  • Lage rolige soner i barnehagen hvor barnet kan trekke seg tilbake når det trenger ro
  • Faste voksne som har et spesielt ansvar
  • Forberede barnet, tilrettelegge og støtte barnet i overgangssituasjoner
  • Forberede rutinebrudd

Spesialpedagogisk hjelp

PP-tjenesten skal vurdere om barnet har rett på spesialpedagogisk hjelp gjennom å gjøre en sakkyndig vurdering.

Les mer om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen på Utdanningsdirektoratets nettsider. 

Det er ikke diagnosen i seg selv som utløser denne rettigheten, men om barnet trenger en tilrettelegging som man ikke kan forvente at barnehagen kan gi innenfor rammene av ordinær virksomhet. PP-tjenesten kan også skrive en sakkyndig vurdering før det foreligger en diagnose. I etterkant av en sakkyndig vurdering gjør kommunen et enkeltvedtak som beskriver hva slags opplæringstilbud barnet skal ha. Et enkeltvedtak kan klages på (Utdanningsdirektoratets nettsider). Den spesialpedagogiske hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning, se Barnehageloven §19a. Kommunene organiserer den spesialpedagogiske hjelpen ulikt. Noen steder er det pedagoger/spesialpedagoger i barnehagen som utfører dette arbeidet, andre kommuner har spesialpedagoger som reiser rundt i barnehagene for å jobbe med enkeltbarn. Uavhengig av organisering er det viktig at den spesialpedagogiske hjelpen og det øvrige tilbudet i barnehagen henger sammen.

Når diagnosen er bekreftet

Utredning og diagnostisering utføres vanligvis av Barnehabiliteringstjenestene, autismeteam eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Når diagnosen er bekreftet vil instansen som utreder barnet oftest anbefale hvordan det best kan jobbes og tilrettelegges. Dersom det er foretatt en sakkyndig vurdering og gjort et enkeltvedtak, skal barnehagen jobbe etter de anbefalinger som er gitt i disse dokumentene. Noen barnehagebarn med ASF får tilbud om et intensivt treningsprogram med systematisk trening i  oppmerksomhet, imitasjon, forståelse og bruk av språk, adekvat bruk av leker, samspill med andre barn og selvhjulpenhet. Barn som ikke følger slike program vil ha behov for å lære det samme. Kompetanse på god tilrettelegging, samt forståelse for anbefalte tiltak er avgjørende for at barnet skal ha det godt og utvikle seg i barnehagen. Dette er spesielt viktig i forhold til utvikling av kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Mange barnehagebarn med autisme vil ha behov for alternativ kommunikasjon (ASK).

Uavhengig av om barnet inngår i intensive treningsprogram eller ikke, er det viktig at barnehagen tilpasser sin praksis for å kunne møte barnets behov. Ferdigheter som barnet skal tilegne seg, og som det øves på sammen med spesialpedagogen, må også øves på i sosialt fellesskap med andre barn og voksne. Barn med autismespekterforstyrrelser lærer i mindre grad gjennom å se hva de andre gjør. Leken er barns læringsarena, men for barn med autismespekterforstyrrelser kan frilek oppleves som frustrerende fordi de opplever å ikke forstå hva som skjer, hva som er forventet av dem eller hvordan de skal komme i kontakt med de andre barna. Alle som arbeider på avdelingen må vite hvordan de skal tilrettelegge for at barnet med autisme skal få en god og utviklingsfremmende hverdag. Det er barnehagens eier som har ansvar at personalet får tilgang til denne kompetansen.

Tidlig innsats på skolen

De fleste barn med autismespekterforstyrrelser har fått diagnosen i løpet av barnehagetiden. Tiltak som har fungert i barnehagen bør overføres til skolen. Gode rutiner for hospitering og informasjonsflyt i overgangen mellom barnehage og skole er særdeles viktig for barn med autisme.

Les om autisme og overgang mellom barnehage og skole på våre nettsider.  

Elever i diagnosegruppen Asperger syndrom, kan begynne på skolen uten ha en diagnose. Når språket blir mer abstrakt og det sosiale samspillet mer komplisert vil elevens vansker bli mer og mer tydelige. Dersom skolen får mistanke om at en elev har autismespekterforstyrrelser, skal skolen ta kontakt med PP-tjenesten. Skolen kan samtidig sette i gang universelle tiltak som kan avhjelpe i tiden frem til utredning er fullført og diagnosen er satt.

Les mer om autisme og pedagogisk tilrettelegging på våre nettsider. Noen elever med autisme er opptatt av å ikke skille seg ut, så i den grad skolen kan gjøre universelle tiltak, vil dette bidra positivt til elevens selvfølelse. Her finner du tips om tilrettelegging som øker sjansene for godt utbytte av undervisningen i et inkluderende læringsmiljø.

Det er viktig å ha kunnskap om elevens meninger om opplæringen, verktøy som bidrar til å få frem informasjon: 

Tilrettelegging

Når diagnosen er bekreftet skal skolen jobbe etter de anbefalinger som er gitt i sakkyndig vurdering og vedtak. Personer med autisme er veldig forskjellige, og vil derfor ha veldig forskjellige behov for tilrettelegging. Likevel finnes det prinsipper for tilrettelegging som gjelder alle i større eller mindre grad. Dersom eleven skal få et godt skoletilbud trenger personalet kunnskap som setter dem i stand til å forstå elevens vansker, og de trenger kompetanse på god tilrettelegging. Det er skoleeiers ansvar at personalet får tilgang til denne kompetansen.

Finn informasjon om tilrettelegging i skole og barnehage for barn med autisme på våre nettsider. 

Tips til foreldre som har barn med autismespekterforstyrrelser

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!