Tilrettelegging og tiltak ved autisme
Overgang mellom barneskole og ungdomsskole
Starten på ungdomsskolen vil alltid være fylt med spenning for eleven. Tenåringer med ASF står overfor særlige utfordringer. En ungdomsskole som skal ta imot en elev med ASF, bør få beskjed om dette så tidlig som mulig, og starte planleggingen i god tid. Det er viktig at gode metoder og tiltak som har fungert godt videreføres også på ungdomstrinnet. Det bør lages en overgangsplan med tidsfrister for når nødvendige forberedelser skal være gjort.
Gode tiltak
Besøk på skolen i forkant. Eleven får bli kjent med kontaktlærer og andre viktige voksne.
Videreformidle informasjon om hvilke pedagogiske tiltak som har fungert godt på barneskolen. Dette kan for eksempel handle om undervisningsformer, selvstendighet, behov for støtte, særinteresser etc.
Spør eleven om hvilke medelever han/hun har gode relasjoner til, og som bør inngå i den nye klassen.
Gi eleven oversikt over skolens områder. Dette kan gjøres for eksempel med kart eller oversikt over rom og skoleområdet som for eksempel bygninger, ulike rom, stressfrie soner som gir mulighet for sosial skjerming,. kantine og andre viktige steder på skolen.
Gi eleven forberedelser på hvordan skolehverdagen blir, for eksempel: hvilke lærere skal jeg ha, hvor mange elever i klassen, navn på elevene, timeplan og hvilke aktiviteter som kommer. Bruk av visuelt og konkret materiale kan være nyttig i forberedelsen.
Bevisst valg av klasserom og grupperom. Skolebyggets utforming kan ha stor innvirkning på læringsmulighetene til elever med ASF. Det er utviklet en veileder for utforming av skolebygg hvor mellom annet elever med ASF sine behov blir ivaretatt. Klasserom bør ikke inneholde unødvendig sensoriske inntrykk, og grupperom i nærheten av klasserom er viktig for å gi eleven mulighet til mer skjermet undervisning eller pauser alene eller i mindre grupper.
Redusert klassestørrelse. Mange sensoriske inntrykk skaper stress hos barn og elever med ASF. Færre elever i klassen og strukturert klasseledelse øker sjansen for at eleven skal ha best mulig læreforutsetninger i et inkluderende læringsmiljø.
Når skolen har startet må eleven ha god oversikt over sin hverdag og hva som skal skje i timene og friminuttene. Dette kan gjøres ved å lage visuelle ukeplaner, dagsplaner og beskrivelse av aktiviteter.
Elever med autismespekterforstyrrelser har økt risiko for å utvikle skolefravær . Små endringer i rutiner, nye steder, nye aktiviteter, nye mennesker, brudd i relasjoner og møte med ukjente situasjoner kan føre til at elever med ASF blir utrygge og mister oversikt. Dette kan gjøre skolehverdagen kaotisk og utløse unngåelsesatferd, angst og tilbaketrekning.
Skolefravær hos elever med ASF oppstår ofte etter overganger, i forbindelse med ferier og sykefravær, eller ved overgangen til ny skole. Det er viktig å ta problemene alvorlig på et tidlig tidspunkt, før situasjonen blir fastlåst og fraværet langvarig.
Elever med store hjelpebehov
Noen barn med autisme har store hjelpebehov som krever mye informasjon i overgang til ny skole. Barneskolen og foreldre er i besittelse av mye informasjon om hvilken tilrettelegging som fungerer og hvilke andre barn eleven har gode relasjoner til.
Noen elever i denne målgruppen har ikke utviklet tale. Andre kan ha et svært begrenset talespråk. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, kalt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er særdeles viktig at elevens kommunikasjonsform blir videreført i den nye skolen og at personalet har kompetanse på kommunikasjonsformen før barnet starter på skolen.
For elever som bruker ASK er det nødvendig at skolen får god tid til å utvikle nødvendig kompetanse før han/hun skal begynne på ungdomsskolen. En kommunikasjonsplan vil være et viktig redskap for å formidle slik informasjon, og skape forståelse for hvor barnet befinner seg i kommunikasjonsutviklingen.
Ord og begrep knyttet til ny skole bør inn i elevens kommunikasjonsløsning slik at de kan snakke om den nye skolen, inkludert foto av bygningen Når barnet har begynt på skolen er det viktig at de har tilgjengelig ordforråd og foto av barneskolen slik at de kan snakke om den.
Andre elever med autisme har ikke en ASK-løsning, men kommuniserer med følelser, kroppsspråk, lyder eller enkeltord/fraser. Dokumentasjon på elevens måte å kommunisere på bør være en del av overgangsrutinene. Dette kan være bilder, video eller tekstmateriale.
I tillegg til å dokumentere kommunikasjon, kan det også være nyttig å vite om elevens andre ferdigheter, som for eksempel hvordan eleven deltar i påkledning.
Annen kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger:
- personlighet
- mulighet til å delta
- favorittaktiviteter
- helsebehov
Side 13 av 19