Til hovedinnhold

Tilrettelegging og tiltak ved autisme

Overgang til voksenlivet

Mange voksne med autisme har gode ressurser og kunne fungert i det ordinære arbeidslivet med riktig tilrettelegging, likevel står mange utenfor arbeidslivet Å få til en god overgang mellom skole/utdanning og arbeidsliv er avgjørende for ungdommer med autisme, og planleggingen av voksenlivet bør derfor starte tidlig. Mens eleven enda er i videregående opplæring er det viktig å forberede det som skal skje etter endt skolegang. Karriereveiledning er nyttig, med tanke søkelys på eventuell videre utdanning og muligheter for arbeid. Veiledningen bør være basert på elevens interesser og ferdigheter, men ta hensyn til utfordringer og tilretteleggingsbehov. (lenke til side som kommer om interessekartlegging) Det finnes ulike interessetester og -verktøy som er nyttig i veiledningssamtaler, for eksempel Jobpics. Muligheter i det lokale arbeidsmarkedet er også en faktor som må tas med i betraktningen. Les mer om Jobpics på arbeidoginkludering.no

Tilrettelegging som var nødvendig i skolen kan også være nødvendig for å fungere godt i arbeidslivet. Det er viktig at gode metoder og tiltak som har fungert godt videreføres. Det kan være aktuelt med tilrettelagt arbeid i ordinær eller skjermet virksomhet. NAV har ulike tiltak og virkemidler som kan være aktuelle for personer med autismespekterforstyrrelser. NAV vurderer ev. hva som kan være aktuelt i den enkelte sak.

Les om NAVs oppfølging og tiltak for å komme i jobb på NAVs nettsider.

Under den videregående opplæringen anbefales det å legge vekt på selvstendighet og ferdigheter som trengs i voksenliv og ev. arbeidsliv.

Eksempler

Forberede og gi oversikt over den nye arbeidshverdagen. Hvilke prosedyrer gjelder på kommende arbeidsplass? Hvilke arbeidsoppgaver skal personen ha, og hvordan skal disse gjennomføres? For noen elever kan det være aktuelt å øve på arbeidsoppgaver mens de enda er i skolen. For andre kan det være aktuelt å være utplassert på en arbeidsplass i løpet av skoletiden.

Forberede og eventuelt øve på arbeidsrelaterte ferdigheter, som for eksempel å reise med buss til arbeidssted eller sosiale ferdigheter. Dette er et sosialt atferdskart som bidrar til å gi oversikt over arenaer i personens liv og forventet atferd med handlingsalternativer.

Forberede og synliggjøre arbeidslivets krav, for eksempel forhold knyttet til arbeidsmiljøloven, hva det betyr å være i jobb, skrevne og uskrevne regler på en arbeidsplass, inkludert sosialt samvær.

For elever som skal ut i ordinært arbeid kan det være behov for bistand til å skrive søknad, CV og forberede intervju.

Les om MOLAS – modell for læring til arbeidslivet for personer med Asperger syndrom på våre nettsider.

Les mer om veiledning, tilrettelegging og oppfølging av arbeidssøkere med Asperger syndrom hos Kunnskapsbanken.

Høyere utdanning

For noen elever med autismespekterforstyrrelse kan høyere utdanning være aktuelt.

Tips til gjennomføring av studier

Lære studieteknikk og få hjelp til oversikt og strukturering av fagstoff, forberedelse til eksamen og muligheter for å få oppklart uklarheter underveis i studiet.

Benytte planleggingsverktøy, som smartklokke/smartphone.

Vurdere behov for tilrettelegging under eksamen og oppgavearbeid.
Les mer om studenter med ADHD og Asperger syndrom på våre nettsider.

Ved behov kan NAV vurdere muligheter for oppfølging eller tilrettelegging, som for eksempel studier med støtte eller mentorordning.

Personer med store hjelpebehov

For enkelte vil det ikke være aktuelt å starte i arbeid etter endt skolegang, men det kan være mer hensiktsmessig med en meningsfull hverdag i et dagsenter. Dette kan inneholde for eksempel sosiale aktiviteter habilitering og opptrening av ferdigheter eller produksjon og arbeidsrettede aktiviteter.

Det er viktig at dagsenteret og ev. ansatte i bolig får informasjon om:

  • Personens interesser og favorittaktiviteter.
  • Metoder og tiltak som har fungert godt på skolen.
  • Personens kommunikasjonsform. Personalet bør ha kompetanse på kommunikasjonsformen før han/hun starter på dagsenteret. FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 21b (CPRD) slår fast retten til å kunne samhandle med det offentlige ved bruk av blant annet alternativ og supplerende kommunikasjon. (Regjeringens nettsider).
  • Hvordan personen kommuniserer hvis de verken har talespråk eller en funksjonell ASK-løsning. Det finnes flere systematiske måter å dokumentere dette på.

Andre ferdigheter som eleven har, som for eksempel hvor selvstendig eleven er i påkledning og ADL-ferdigheter. Informasjonen kan være bilder, video eller tekstmateriale.

Andre kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger

  • personlighet
  • mulighet til å delta
  • helsebehov

Side 15 av 19