Autismespekterforstyrrelser
Identifisere barn med autismespekterforstyrrelser
Tidlig innsats styrker barnets mulighet til å lære og utvikle seg og kan hindre skjevutvikling av sekundære problemer og tilleggsvansker. For barn som har autisme er det viktig at laget rundt barnet oppdager og setter i gang tiltak tidlig.
Tidlige kjennetegn på en autismespekterforstyrrelse i sped- og småbarnsalderen kan være:
- Atypisk eller manglende øyekontakt
- Viser liten interesse for menneskelige lyder/språk
- Lager sjelden lyder for å få oppmerksomhet eller hjelp
- Mestrer ikke turtaking
- Mestrer ikke delt oppmerksomhet
- Manglende utveksling av gester og mimikk med omsorgspersonen
- Begrenset eller ingen imitering (lyder, vinke og lignende)
- Reagerer ikke når hans eller hennes navn blir ropt
- Foretrekker som regel å være alene
- Peker aldri/sjelden for å gjøre omgivelsene oppmerksom på noe
- Forsinket/manglende talespråkutvikling
Spesialpedagogisk hjelp
PP-tjenesten skal vurdere om barnet har rett på spesialpedagogisk hjelp gjennom å gjøre en sakkyndig vurdering.
Det er ikke diagnosen i seg selv som utløser denne rettigheten, men om barnet trenger en tilrettelegging som man ikke kan forvente at barnehagen kan gi innenfor rammene av ordinær virksomhet. PP-tjenesten kan også skrive en sakkyndig vurdering før det foreligger en diagnose. I etterkant av en sakkyndig vurdering gjør kommunen et enkeltvedtak som beskriver hva slags opplæringstilbud barnet skal ha. Et enkeltvedtak kan klages på (Utdanningsdirektoratets nettsider). Den spesialpedagogiske hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning, se Barnehageloven §31. Kommunene organiserer den spesialpedagogiske hjelpen ulikt. Noen steder er det pedagoger/spesialpedagoger i barnehagen som utfører dette arbeidet, andre kommuner har spesialpedagoger som reiser rundt i barnehagene for å jobbe med enkeltbarn. Uavhengig av organisering er det viktig at den spesialpedagogiske hjelpen og det øvrige tilbudet i barnehagen henger sammen.
Når diagnosen er bekreftet
Utredning og diagnostisering utføres vanligvis av Barnehabiliteringstjenestene, autismeteam eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
Når diagnosen er bekreftet vil instansen som utreder barnet oftest anbefale hvordan det best kan jobbes og tilrettelegges. Dersom det er foretatt en sakkyndig vurdering og gjort et enkeltvedtak, skal barnehagen jobbe etter de anbefalinger som er gitt i disse dokumentene. Noen barnehagebarn med ASF får tilbud om et intensivt treningsprogram med systematisk trening i oppmerksomhet, imitasjon, forståelse og bruk av språk, adekvat bruk av leker, samspill med andre barn og selvhjulpenhet. Barn som ikke følger slike program vil ha behov for å lære det samme. Kompetanse på god tilrettelegging, samt forståelse for anbefalte tiltak er avgjørende for at barnet skal ha det godt og utvikle seg i barnehagen. Dette er spesielt viktig i forhold til utvikling av kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Mange barnehagebarn med autisme vil ha behov for alternativ kommunikasjon (ASK).
Uavhengig av om barnet inngår i intensive treningsprogram eller ikke, er det viktig at barnehagen tilpasser sin praksis for å kunne møte barnets behov. Ferdigheter som barnet skal tilegne seg, og som det øves på sammen med spesialpedagogen, må også øves på i sosialt fellesskap med andre barn og voksne. Barn med autismespekterforstyrrelser lærer i mindre grad gjennom å se hva de andre gjør. Leken er barns læringsarena, men for barn med autismespekterforstyrrelser kan frilek oppleves som frustrerende fordi de opplever å ikke forstå hva som skjer, hva som er forventet av dem eller hvordan de skal komme i kontakt med de andre barna. Alle som arbeider på avdelingen må vite hvordan de skal tilrettelegge for at barnet med autisme skal få en god og utviklingsfremmende hverdag. Det er barnehagens eier som har ansvar at personalet får tilgang til denne kompetansen.
Side 3 av 13