Pedagogisk tilrettelegging | www.statped.no

Autismespekterforstyrrelser

Pedagogisk tilrettelegging

God pedagogisk tilrettelegging handler om å hjelpe barnet/ungdommen med å forstå verden rundt seg, og forstå seg selv. Barn og unge med ASF er helt avhengig av ytre regulering for å kunne klare å regulere seg selv. Struktur, planer og visualisering bidrar til en god ramme for barnet/den unge å utvikle seg innenfor. Generell forebyggende tilpasning og tiltak bidrar til forutsigbarhet og støtte.

Les om generell tilrettelegging på våre nettsider:

Autisme og pedagogisk tilrettelegging 

  • Struktur og forutsigbarhet. Visuell støtte, visuell tydeliggjøring og visuell struktur er gode pedagogiske virkemidler for barn med ASF. Denne form for ytre regulering er verktøy og hjelpemidler som bidrar til økt selvstendiggjøring og bevissthet hos barn/unge for håndtering av stress.
  • TEACHH er en mye brukt helhetlig metodikk som skaper god struktur i opplæringstilbudet.
  • Individuelle tiltak: Målet for noen må være å lære å gjenkjenne stress hos seg selv og lære strategier for å mestre stress.
  • Metodikken sosiale historier kan være til hjelp.
  • Mine sirkler En app som virker som et system der de kan lagre mestringsstrategiene sine, og lett kan hentes opp når de trenger dem. 

Voksenstøtte: Det er ofte behov for en trygg støtteperson som kan hjelpe og bidra til trygghet. En som kan være en form for tolk eller coach, mer enn en oppdrager. En som kan være tett på barnet/den unge som bidrar til å 

  • støtte situasjonsforståelsen
  • oppklare misforståelser
  • hjelpe til å sortere hva som er viktig i situasjonen
  • gi hjelp til å skape oversikt
  • prioritere hva som er lurt å gjøre.

Kartlegging av stressfaktorer og stressreaksjoner hos barnet/den unge

For å kunne tilrettelegge best mulig for det enkelte barn/den unge, blir det viktig å få oversikt over og bli kjent med hvilke faktorer som utløser stress og hvilke stressreaksjoner som kan oppstå hos nettopp dette barnet eller den unge med ASF. Dette er viktig fordi stressfaktorer og stressreaksjoner er individuelle. Graden av stressreaksjoner hos barnet/den unge til enhver tid, vil blant annet være avhengig av evnen og ferdighetene den enkelte har til å gjenkjenne stress hos seg selv. Evnen til å kunne ta i bruk stressmestrings-strategier, for å klare å regulere og håndtere stresset som oppstår, vil være individuelt.

Barnet/den unge selv, er den viktigste informanten når vi skal i gang med kartleggingen av faktorer som virker stressende. Vi må få tak i deres egen stemme om tanker og opplevelser med eget stress, hvordan de håndterer det og hva de tror kan hjelpe. Noen barn/unge med ASF vil kunne sette ord på dette selv. Når man skal kartlegge dette hos de med lite talespråk vil observasjon og informasjon fra nærpersoner være avgjørende. De aller fleste vil profittere på å bruke visuell støtte når de skal samtale om slike tema.

Verktøy som vil bidra til å få frem barnets stemme:

Etter å ha skaffet informasjonen man trenger for å utvikle tiltak og mål er det hensiktsmessig å systematisere dette. Av dette bør man lage en visuell oversikt som både er nødvendig for personalet og barnet/den unge selv.

Bildet under viser til et eksempel på skjema (Ellen Kleven) som kan brukes i individuelle tiltak for stressmestring. Viktige element i denne strukturen er stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier. Mer informasjon finner du i Håndbok om Asperger syndrom

Tiltak skjema for stressmestring_Kleven_620_349.png

Side 3 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!