Stress | www.statped.no

Autismespekterforstyrrelser

Stress

Barn og unge med autisme opplever vanlige situasjoner som mer stressende enn sine jevnaldrende. Det betyr at de alltid går med et forhøyet stressnivå, og det får konsekvenser for læring og utvikling, både faglig og sosialt. Over tid kan det også virke inn på den psykiske helsen. 

Høyt stressnivå over tid bidrar til at barnet/den unge er mer sårbar for å utvikle psykiske lidelser, som angst og depresjon.

Om stress

Stress utløses av negative følelser, og fører til oppmerksomhetsvansker og nedsatt kognitiv kapasitet. Det gir store konsekvenser for læring og sosial fungering.

Uhrskov & Hejlskov Jørgensens stressmodell forklarer hvorfor barn/unge med ASF:
• er spesielt utsatt for stress.
• hvorfor tilsynelatende små uforutsette hendelser kan gi store følelsesutbrudd
• hvordan vi kan hjelpe barn og unge med ASF til å mestre hverdagen bedre.

Stressmodell for typisk barn_620_349.png

Den loddrette aksen viser stressnivå og den vannrette aksen viser tid. Alle mennesker har en grense for hvor mye stress de tåler. Når flere stressende hendelser oppstår samtidig, vil alle etter hvert nå en faregrense. Dersom flere belastende hendelser oppstår når man har passert faregrensen, er det stor fare for at tålegrensen blir overskredet. Når tålegrensen er nådd er det vanlig å få en følelse av å miste kontrollen. Følelsene og uroen som oppstår, blir så ubehagelige at de oppleves som uoverkommelige å håndtere. Både utagerende atferd og tilbaketrekning er vanlige reaksjoner når tålegrensen er overskredet.

I området modellen kaller «spillerom» er stressnivået så lavt at barnet/eleven kan konsentrere seg og å lære. Det er derfor et mål å redusere antall stressende faktorer eller hendelser for at barn/elever med ASF skal oppleve å ha kontroll og være i stand til å lære.

Stressmodellen i figuren over viser hvordan stress kan bygge seg opp i løpet av en dag for barn/unge som ikke har ASF. Modellen viser at de som ikke har ASF, tåler ganske mange stressende hendelser før de når faregrensen. De stressende hendelsene vil derfor i liten grad påvirke læringssituasjonen.

Stressmodell for personer med ASF_620_349.png


Modellen over illustrerer hvorfor barn og unge med autismespekterforstyrrelser (ASF) får store reaksjoner på det som for andre er små hendelser.

De grunnleggende vanskene som barn og unge med ASF har bidrar til at stressnivået normalt er veldig høyt. Med mangelfull tilrettelegging vil disse utfordringene i seg selv fylle hele spillerommet. Det betyr at det ikke er rom for uforutsette hendelser, før det får konsekvenser for barnet/den unges mulighet til læring.

Modellen over viser at små ting, som for eksempel å ha på seg feil genser eller få vikar, gjør at tålegrensen nås. Hendelser som andre oppfatter som detaljer kan utløse stor frustrasjon og kaosfølelse. I tillegg kan forventninger og krav fra omgivelsene oppleves så overbelastende og uhåndterlig at barnet/den unge kan føle seg truet og få en følelse av å miste kontrollen. Det er viktig å være bevisst på dette underliggende stresset som fyller spillrommet til barn/unge med ASF.

Eksempler på situasjoner som bryter forventningene om hva som skal skje i løpet av dagen:

-Uforberedt på at det er turdag
-Vikar
-Faktorer i omgivelsene, for eksempel høye lyder eller skarpt lys
- En genser som klør
-Tidspress, for eksempel å være for sent ute til bussen
-Samvær med andre, kaotisk småprat og misforståelser

Når tålegrensen er nådd vil det vanligvis være synlig i barnets/den unges adferd. Omgivelsene kan oppleve denne adferden som utfordrende og uhensiktsmessig. Det emosjonelle utbruddet kan virke urimelig i den aktuelle situasjonen. Disse atferdsuttrykkene blir også ofte oppfattet eller forvekslet med vanskene som ligger til autismediagnosen eller væremåten til barnet/den unge med ASF. For mange barn og unge kan det i verste fall virke stigmatiserende dersom man ikke går bak atferdsuttrykket. Utagerende atferd er for eksempel ikke et typisk trekk hos den som har ASF, det er heller ikke et personlighetstrekk. Utagerende atferd er ofte et utrykk for at situasjonen oppleves som uhåndterlig, kaotisk eller utrygg. For personalet er det viktig å finne ut hva som hendte forut og hvilke faktorer som bidro til å utløse atferden, før man går i gang med tiltak.


Når tålegrensen er nådd, kan barnet/den unge reagere i form av angrep eller flukt, i fagterminologien kalles dette fight or flight.

Eksempler på barn/unges atferdsuttrykk ved for høyt stressnivå:

-går eller springer ut av rommet
-blir sint og slår andre barn/elever – omgivelsene forstår ikke hva som skjedde
-får et emosjonelt utbrudd – reagerer med gråt, skrik, tramping og er utrøstelig
-blir passiv og unngår sosial kontakt

God tilrettelegging senker stressnivået

Figur med tilrettelegging kan dagen bli bedre_620_349.png

I figuren over ser vi at de nederste fire boksene er blitt mye smalere. God pedagogisk tilrettelegging reduserer stresset som de grunnleggende ASF-vanskene skaper. Senket stressnivå vil frigjøre plass i spillerommet slik at barnet/den unge med ASF klarer å være i læringsmodus selv om det skulle oppstå stressende situasjoner i løpet av dagen. Med god tilrettelegging vil barnet/den unge klare å mestre småting som skjer i løpet av en dag på en bedre måte, slik at man unngår at stresset bygger seg opp. Da vil stressreaksjonene bli mer håndterlige for barnet/ den unge, og de sterkeste stressreaksjonene uteblir i større grad. Det blir derfor særdeles viktig med et godt tilrettelagt helhetlig opplæringstilbud som gir både ytre strukturelle og individuelle tilpasninger.

Faktorene som skaper stress hos barnet/den unge kan endre seg med:

• alder
• skifte av miljø
• overganger
• dagsform

Stressreaksjonene hos barnet/den unge vil også endre seg i samme takt og etter hvor gode mestringsstrategier de utvikler for å dempe eget stress.

 

Side 12 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!