Sosial kompetanse | www.statped.no

Autismespekterforstyrrelser

Sosial kompetanse

Barn og unge med autisme kan oppleve at de ikke forstår sosiale situasjoner, og kan derfor ha nytte av veiledning slik at de lærer seg sosial kompetanse. 

Mange barn og unge lærer grunnleggende sosiale ferdigheter nærmest av seg selv, blant annet gjennom å observere hva andre gjør. Barn og unge i autismespekteret kan ha vansker med å forstå sosiale situasjoner som andre tar for gitt. Fordi de kan oppleve verden bokstavelig og konkret, må de ofte veiledes gjennom det usynlige og usagte i sosiale situasjoner. Sosial kompetanse er noe de ofte må lære spesielt.

Fellestrekk hos personer med en autismespekterforstyrrelse (ASF) er kvalitative avvik når det gjelder
- gjensidighet i sosialt samspill
- kommunikasjon og språk
- et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser

Diagnosen settes på bakgrunn av registrerte atferdskriterier innenfor disse tre områdene. Det er viktig å presisere at symptombildet og fungering i hverdagen varierer mye fra person til person. 

Det er ikke en selvfølge at en person med ASF forstår at andre mennesker, tenker, føler, ønsker eller mener noe annet enn dem selv.

Nettopp derfor bør en sentral del av den sosiale opplæringen være å vise dette, for å øke forståelsen for andre personer i sosiale situasjoner. Man kan si at det er disse forståelsesvanskene som kan stå i veien for at personer med ASF kan vise empati. Personen med ASF er imidlertid i stand til å vise empati på linje med andre, når personen forstår hvorfor det er nødvendig. Barn kan for eksempel trøste andre når det har forståelse for hvorfor det er nødvendig.

Barn og unge med ASF trenger ofte mer tid, ro, oppmerksomhet, støtte og trening for å tilegne seg og praktisere sosiale ferdigheter og utvikle sin sosiale kompetanse. Det er ofte nødvendig å øve i rolige og oversiktlige situasjoner, med tydelige rollemodeller, før de prøver ut den sosiale ferdigheten i forskjellige naturlige situasjoner.

Hva er sosial kompetanse

I veilederen om utvikling av sosial kompetanse på Utdanningsdirektoratets nettsider defineres begrepet som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, kunne etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å økt trivsel og utvikling.
Denne definisjonen understreker den sosiale kompetansens funksjon og betydning i kontakten mellom mennesker. Barn og unge trenger ikke bare sosiale ferdigheter, men også kunnskaper om hvilke situasjoner ferdighetene skal benyttes i. De trenger tro på egen kompetanse og motivasjon til å ta den i bruk. Sosial kompetanse handler om en veksling mellom selvhevdelse og hensyn til andre. Det innebærer dermed at barnet evner å ta andres perspektiv, vise omsorg, og hevde seg på en rimelig måte, men samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten. Videre handler sosial kompetanse om å ha evne til å vise ansvarlighet, ha selvkontroll, kunne samarbeide, kommunisere og inkludere andre.

For barn og unge handler sosial kompetanse om vennskap og om å skape og opprettholde sosiale forhold. Sosial kompetanse består av personlige ferdigheter og forutsetninger som gjør det mulig å mestre ulike sosiale kontekster. De ulike sosiale kontekstene vil påvirkes av ulike normer og forventninger til hvordan man skal oppføre seg. Man vil med andre ord være mer kompetent i noen situasjoner enn i andre.

Side 4 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!