Autisme og inkludering i videregående opplæring

Etter gjennomført grunnskole har ungdom rett til videregående opplæring, men dette er ikke obligatorisk. 

Elever som har spesialundervisning har rett på inntil to år ekstra når de trenger det for å nå den enkeltes opplæringsmål, basert på en sakkyndig vurdering, se Opplæringsloven § 3-1. Inkludering handler om å høre til i et fellesskap. I den videregående opplæringen vil dette dreie seg om både å være del av et sosialt fellesskap i klassen, på skolen eller i bedriften, og om å være del av et læringsmiljø der en kan oppleve mestring og faglig utvikling.
 
I løpet av ungdomstiden endres både den sosiale omgangsformen og den kommunikative stilen. Språkets abstraksjonsnivå og valg av samtaleemner og interesser forandres. Elever i autismespekteret har kjernevansker knyttet til sosial interaksjon og kommunikasjon og har ofte et atferdsmønster som kan beskrives som repetitivt og stereotypt, gjerne med fikserte interesser. Det er behov for å tilrettelegge opplæringssituasjonen sosialt og faglig.
 
Det er stor variasjon i symptombildet og fungering blant personer med autismespekterforstyrrelse. Enhver tilrettelegging må gjøres ut fra individuelle behov. Noen elever vil følge ordinær opplæring mens andre trenger et særskilt utdanningsløp. Les om tilpasset opplæring på Utdanningsdirektoratets nettsider 
 
For å få innsikt i hvordan eleven selv opplever sin opplæringssituasjon kan lærer eller rådgiver sammen med eleven bruke informasjons- og kommunikasjonsverktøyet IVAS. For elever som har lite funksjonelt talespråk kan en ved hjelp av Talking Mats (samtalematte) hjelpe en del elever med å uttrykke sine opplevelser av opplæringssituasjonen.
 
Under skisseres noen sentrale områder en må ta hensyn til for å oppnå god og reell inkludering for elever med autismespekterforstyrrelser. 

Struktur, forutsigbarhet og oversikt

Uavhengig av kognitiv fungering vil struktur, forutsigbarhet og oversikt være viktig for at elever med autismespekterforstyrrelse skal kunne delta i det sosiale og faglige fellesskapet. Dette innebærer en tydelig oversikt over hva som skal skje og hva som er forventet i den aktuelle situasjonen.  

Stress

Elever med autismespekterforstyrrelse opplever stor grad av stress, uavhengig av kognitiv fungering. Klasseromssituasjonen kan i seg selv være utfordrende. Uventede eller uvanlige ting, som medelever ikke reagerer negativt på, kan være stressorer for denne elevgruppen. Lærerne må vite noe om hva som utløser stress hos den enkelte elev, og bidra til at dette i størst mulig grad kan unngås. Informasjons- og kommunikasjonsverktøyet IVAS har en egen kategori som bidrar til å avdekke hva den enkelte opplever som stress. Det er nødvendig å fokusere på stressdemping og strategier for å håndtere stress.

Tiltak i denne sammenhengen kan være:

  • Unngå kognitiv overbelastning. Ikke «mas», gi heller skriftlig eller visuell støtte i form av planer og oppskrifter. Les mer om planer og oppskrifter her. 
  • Gi eleven oversikt og kontroll gjennom forutsigbarhet og struktur.
  • Gi eleven tid og hjelp til å planlegge og forberede seg på det som skal skje.
  • Gi tilstrekkelig tid til å konsentrere seg og bli ferdig i sitt tempo under faglig arbeid.
  • Lær eleven å be om hjelp.
  • Gi hjelp til realistiske forventninger til egne prestasjoner.
  • Klare forventninger fra lærer og skolen.
  • Tydelig kommunikasjon fra lærer.
  • Lær eleven å gjenkjenne symptomer på stress og til å si fra når det blir for mye.
  • Få oversikt over hva som utløser stress og hvordan eleven reagerer på dette. Finn sammen ut hva som kan være gode måter å håndtere dette på, altså stressmestringsstrategier. Dette kan være for eksempel å ta pause/time-out eller skifte aktivitet, som å gå ut en tur, høre på musikk eller lese bok. For noen elever kan bruk av innlært «selvinstruksjon» fungere, der en minner seg selv om at «Jeg klarer oppgaven hvis jeg følger planen/oppskriften». Stressmestringsstrategier, bl.a. etter idé fra Tony Attwood, er nærmere beskrevet i Håndbok, 2018, s. 18-20 og Martinsen m.fl., 2016, s. 149-151.
  • Bruk av regler kan bidra til stressdemping. Dette kan være atferdsregler eller regler/planer for det faglige arbeidet.
  • Stressfri sone som gir muligheter for sosial skjerming ved behov. Dette kan være for eksempel på et grupperom. Mulighet for fleksibel bruk av dette er en fordel.
  • God klasseledelse, med struktur, orden og ro.
  • Mange personer med autismespekterforstyrrelse er sansevare. Dette kan gi seg utslag i at eleven reagerer sterkt på ulike sanseinntrykk som lyder/støy, visuelle inntrykk eller lukter. Overbelastning av sanseinntrykk kan føre til stress, og tiltak i form av demping/fjerning av dette vil for mange være nødvendig for å kunne delta og fungere i aktiviteten. 
  • Bruk av Mine sirkler (leke). Mine sirkler er et sosialt atferdskart som forsøker å forklare og systematisere elektronisk noe av det sosiale kaoset som mange opplever. Mine sirkler finnes som applikasjon, og er et system som skal gi struktur og oversikt og noe å orientere seg etter slik at hverdagen blir mindre stressende og lettere å mestre.

Språk og kommunikasjon

Personer med autismespekterforstyrrelse har forståelsesvansker knyttet til språk og kommunikasjon. Dette kommer blant annet kommer til uttrykk gjennom en konkret og bokstavelig forståelse, uavhengig av kognitive evner. Misforståelser oppstår ofte, både av faglig og sosial karakter. For at eleven skal få utnyttet og vist sitt faglige potensiale er det nødvendig med en tydelig og konkret kommunikasjon i opplæringssituasjonen. Dette vil også være av betydning for å kunne delta sosialt.

Elevene med autismespekterforstyrrelse som har god språklig fungering kan ha gode ortografiske og grammatiske ferdigheter, et stort ordforråd og normal uttale. De språklige vanskene er knyttet til det pragmatiske, altså bruken av språket i en kontekst. Non-verbal kommunikasjon, som mimikk, kroppsspråk og gester, vil være utfordrende. Også her gjelder prinsippet om tydelighet i kommunikasjon med eleven.

Språklig og kommunikativ tilrettelegging kan være:

  • Vær konkret og tydelig i kommunikasjon. Ikke la eleven måtte «lese mellom linjene».
  • Ikke kommuniser om flere ting samtidig.
  • Unngå for mange valg og åpne, vide og vage spørsmål og oppgaver.
  • Gi eleven hjelp til å finne ut hva som er det vesentlige i en oppgave.
  • Bruk av visualisering.
  • Forklar kontekst.

Mange elever med autismespekterforstyrrelse mangler språk eller har lite funksjonelt talespråk. Disse trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Opplæringsloven § 3-13 slår fast at elever, lærlinger og lærekandidater med behov for ASK har rett til å benytte denne kommunikasjonsformen i opplæringen og eventuelt få opplæring i bruken av kommunikasjonsmiddel hvis nødvendig. For å oppnå god inkludering er det nødvendig med opplæring i ASK også for personalet, samt at medelever gjøres kjent med elevens kommunikasjonsform.

Om autisme og ASK på våre nettsider 

Tilrettelegging for deltakelse

Elever med autismespekterforstyrrelser strever vanligvis med å skifte tema og fokus. Det at eleven eventuelt har fikserte interesser, gjerne kalt særinteresser, kan brukes som en styrke. Å trekke inn interessefelt i undervisningen vil ofte bidra positivt for både læring og motivasjon. Videre kan det være en innfallsvinkel til sosial deltakelse. I sammenheng med yrkesplanlegging og karriereveiledning vil det også være relevant å vurdere om særinteressefelt kan benyttes i videre valg. På denne måten kan eleven få utnyttet både sine interesser og sterke sider. 

Sosiale situasjoner med gjensidig samhandling vil ofte være utfordrende for elever med autismespekterforstyrrelser. Friminutt er oftest stressende, med mange inntrykk, støy og uro. Det er ofte vanskelig for denne elevgruppen å oppfatte andres følelser, tanker og intensjoner. Eleven kan ha vansker med å etablere og beholde vennskap. Det er derfor hensiktsmessig å jobbe med håndtering av sosiale situasjoner for å unngå ensomhet. Det er nyttig å ha elevsamtaler/støttesamtaler der lærer bistår i forhold til øvelse i samtaleferdigheter og der lærer forklarer kontekst og de sammen bearbeider situasjoner som kan oppstå både i undervisningen, i friminutt og sosiale sammenhenger.

Det finnes ulike sosiale hjelpeverktøy og metoder som kan brukes til dette, for eksempel: 

  • Sosiale historier eller visuelle forklaringer
  • Tegneseriesamtaler
  • Kat-kassen 
  • Lær meg språk - En språkmanual for barn med autisme, som gir forklaringer, oppskrifter og maler for arbeid med ulike språklige områder, for eksempel sosial språklig fungering.
  • Ping-Pong: Metoden er nærmere beskrevet i heftene Håndbok, 2018, s. 50 og Kristin og de andre, 2009. 

Også faglige sammenhenger kan kreve sosial samhandling, for eksempel gruppearbeid.  Her er det viktig at lærer legger til rette for deltakelse.

Aktuelle tiltak ved gruppearbeid kan være:

  • Lærer «skreddersyr» gruppesammensetningen. Hvem fungerer eleven best sammen med?
  • Lærer fordeler arbeidsoppgaver til elevene i gruppen. Vurder hvilken oppgave eleven med autismespekterforstyrrelse skal ha, og gi tydelig beskrivelse med arbeidsinstruks 
  • Tydeliggjør forventningene og målet med gruppearbeidet
  • I prosjektarbeid vil eleven kunne trenge hjelp til problemstillinger  

Organisatorisk vil det være behov for tilgang på ulike typer rom og fleksible løsninger. Dette innebærer rom av ulik størrelse, der arbeid også kan skje i mindre grupper eller der det er mulighet for sosial sone av færre mennesker. Elever med autismespekterforstyrrelse blir ofte sliten av de mange inntrykkene gjennom dagen. Mange vil ha behov for pause fra sosiale inntrykk, slik at de kan trenge å bruke friminutt til en mulighet for å kople av.
 
For å oppnå en vellykket inkludering av alle elever er det viktig å vektlegge et godt læringsmiljø, der det er fokus på holdninger som har aksept for mangfold og annerledeshet. Kunnskap om og forståelse for autismespekterforstyrrelse og læring er viktig hos personalet som gir opplæringen.

Tips

For å legge til rette for tilpasset opplæring og inkludering kan en benytte informasjons- og kommunikasjonsverktøyet som er tilpasset personer med Asperger syndrom – IVAS

Litteratur 

Freeman, S. og Dake, L., (2010), Lær meg språk, Spiss forlag
 
Håndbok – Informasjon og tips til lærere i grunnskolen – Om elever med Asperger syndrom 
 
Kristin og de andre – Et eksempelhefte til filmen om Kristin 
 
Martinsen, H., Nærland, T., Steindal, K., v.Tetzchner, S. (2007), Barn og unge med Asperger syndrom, Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet, Gyldendal Akademisk.
 
Marthinsen, H., Storvik, S., Kleven, E., Nærland, T., Hildebrand, K., Olsen, K. (2016): Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASD) – Utfordringer i tiltak og behandling. Gyldendal Akademisk.
 
Øzerk, M. & Øzerk, K. (2013), Autisme og pedagogikk. Teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autismespekterforstyrrelser, Cappelen Damm AS.