Autisme og sensoriske vansker

Hvordan vi oppfatter og opplever verden blir påvirket av informasjon vi tar til oss via sansesystemet. Den prosessen som skjer når barnet samler inn informasjon gjennom sansene, tolker og forstår verden kalles for persepsjon. 

Mange barn med autismespekterforstyrrelser har en eller annen form for sansevarhet. Det innebærer at hjernen tolker eller opplever sanseinntrykk annerledes enn det som er vanlig.
Man kan være hypersensitiv (overfølsom) eller hyposensitiv (underfølsom) i en eller flere sansekanaler, som hørsel, syn, berøring, lukt og smak.

Hva man er sansevar på, og graden av det, er svært individuelt. Se eksempler: 

Hørsel:

  • Lyder kan oppleves som forstyrrende, plagsomme eller smertefulle.
  • Det kan være vanskelig å skille ut viktig informasjon.
  • Hører alle lyder like høyt.
  • Hører lyder andre ikke hører.
  • Andre reaksjoner på vanlige hørselsinntrykk.

Syn:

  • Sterkt lys eller lysrør kan være ubehagelig (noen lys blinker raskt av natur).
  • Reflekser laget av lys kan være ubehagelig og forstyrrende.
  • Det kan oppleves en sterk kontrast mellom lys og skygge.
  • Ulike mønstre kan oppleves som rotete og ubehagelig.
  • Farger blir sterkere.
  • Mange synsinntrykk på en gang, vanskelig å ha fokus på det som er viktig.

Lukt:

  • Overveldende lukter.
  • Kan lukte ting mye sterkere og enn vanlig.

Smak:

  • Sterke preferanser.
  • Intense og vonde smaker.
  • Vanskelig å blande smaker.
  • Ulike konsistenser kan være ubehagelig og vanskelig å ha i munnen.
  • Smaker nyanser veldig sterkt. Vann fra springen er for eksempel ikke det samme som vann fra en annen spring.

Berøring:

  • Annerledes respons på smerte.
  • Kjenner ikke om det er for varmt eller kaldt.
  • Ting føles intenst og vondt mot huden (for eksempel: dusjstrålen).
  • Må være forberedt på å være nær noen, for eksempel er det å stå i kø er vanskelig.
  • Klær må kjennes likt ut, og behagelig.
  • Hygiene kan være vanskelig.

Overbelastning og stress

Å være sensitiv på flere områder gjør at mange ting oppleves sterkt samtidig. Det blir vanskelig å skille ut inntrykk, og det kan være overbelastende og stressende. Dagsformen kan variere, og barnet kan reagere ulikt på de ulike inntrykkene ut fra dagsformen. Det er vanlig at jo mer stress et barn opplever, jo mer overfølsom på sensoriske inntrykk blir barnet.
Sensoriske vansker fører til frustrasjon for barnet og for omgivelsene, og det kan blant annet hemme sosial deltakelse og læring. Det kan oppstå situasjoner der barnet med autismespekterforstyrrelse nekter å være til stede eller i nærheten av bestemte personer eller steder. Ofte kan ikke barnet forklare hva som er plagsomt, og omgivelsene har vansker med å tolke signalene, og dermed hjelpe dem.
Det er viktig å vite at sensoriske utfordringer er reelle vansker, og at enkelte sanseinntrykk virkelig oppleves som smertefulle eller uoverkommelige.

Kartlegging

Når barnet ikke klarer å delta i enkelte situasjoner, eventuelt flykter unna, kan det være viktig å undersøke om sansevarhet er forklaringen. Det er viktig at dette tas hensyn til, og at det tilrettelegges så godt det lar seg gjøre med tanke på disse vanskene.
Snakk med barnet om hva som er vanskelig. Skriv opp ideer om hvordan man kan tilpasse og tilrettelegge slik at han/hun mestrer å være i situasjonen.
Det er viktig å snakke med nærpersoner rundt barnet. Ofte vet ikke barnet at de selv har sensoriske vansker, eller de kan ikke sette ord på det selv. Det finnes ulike skjemaer som foresatte eller ansatte i barnehagen eller skolen kan fylle ut. Samtidig kan det være lurt å observere barnet på de ulike arenaene, for å styrke den informasjonen man innhentet.
Mange barn med autismespekterforstyrrelser har også synsvansker eller vansker med hørsel. Hvor det er mistanke om at barnet har det, bør det få en synsundersøkelse eller en hørselsundersøkelse. Hvor barnet også har vansker med å oppfatte, bearbeide og forstå visuell eller auditiv informasjon, bør undersøkelsen etterfølges av en pedagogisk vurdering av funksjonelt syn eller barnets evne til å tolke lyd. 

Verktøy som egner seg til kartlegging

IVAS - samtaleverktøy

IVAS er et informasjons – og samtaleverktøy spesielt utviklet for personer med diagnosen Asperger. Den er utviklet for å systematisk hente informasjon om behovene som personen selv mener er viktig for å kunne fungere godt i skole, studie og arbeid. Ved å benytte verktøyet IVAS vil mange av disse vanskene kunne avdekkes i kategori i forbindelse med stress.

Se film om verktøyet IVAS på SPISS` Youtube-kanal 


Kartleggingsmateriell: Sånn vil jeg ha det

Kartleggingsmateriell rettet mot barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser, som autisme, Asperger, ADHD og Tourettes syndrom. «Sånn vil jeg ha det» er et materiell som kan gi støtte til denne samtalen. For mange elever er det lettere å ta stilling til utsagn enn å samtale fritt om støttebehov de har. “Sånn vil jeg ha det” er et støttemateriell for samtale primært rettet mot tredje til sjette klassetrinn. Det kan også egne seg for eldre og yngre barn og ungdom, avhengig av kognitivt nivå og modenhet. Bildestøtten i materiellet gjør at en kan ta utgangspunkt i bilder og kun samtale om dette. Materiellet er delt opp i områder som er viktig for å øke bevisstheten om barnets sensitivitet og spesifikke behov for forutsigbarhet. Dette kan igjen lede til økt trivsel, produktivitet og læring, noe som kan bidra til økt trygghet og økt tilstedeværelse på skolen, både faglig og sosialt.

Les mer og last ned Sånn vil jeg ha det.

Sensory profile 2

Kartleggingsverktøy som gir informasjon som er viktig for å forstå et barns sanseprosesseringsmønster, hvilke sanseopplevelser som han eller hun unngår, er spesielt følsom for eller oppsøker. Det er et spørreskjema for omsorgspersoner og et for lærere/førskolelærere.

Les om Sensory profile 2 på engelsk

Sensorisk profil sjekkliste er et kartleggingsverktøy som er laget for utfylling av omsorgspersoner til barn som har diagnose innenfor autismespekteret. Sjekklisten skal tydeliggjøre de sensoriske erfaringene til barna, og en kan sammenstille en profil (regnbue) for å identifisere mulige sensoriske styrker og svakheter som en hjelp for å finne fram til riktig tilrettelegging.

På SPISS`nettsider finner du sjekklisten og boken /artikkelen som må leses for å forstå utfyllingen av sjekklisten

Tiltak

I hovedsak må pedagoger tilpasse omgivelsene og opplæringen for barnet, og ikke planlegge tilvenning av noe som er vanskelig. Snakk med barnet og med nærpersoner, og skaff informasjon om hvordan sansene til hvert barn med autismespekterforstyrrelser fungerer i ulike situasjoner. Når barnet er i omgivelser som tar hensyn til deres sensoriske utfordringer, vil det være mer mottakelig for annen læring også, og kan unngå å kompensere med negativ atferd og bli overbelastet.

Eksempel på informasjonsbok om barnet

Les "Mine superkrefter" på bookcreator.com. Fungerer best med Chrome nettleser dersom du ikke får åpnet i annen nettleser.

Forside på boka Mine superkrefter

Hvordan pedagogen kan tilrettelegge for barnet

  • Skjerm barnet fra bråk, lyder og støy. Bruk filtknotter eller tennisballer under stoler og bord. Noen har nytte av ørepropper, headset med musikk eller absolutt stillhet gjennom hørselvern/øreklokker. Andre har effekt av å bli forberedt på lyd som kommer, så det blir forutsigbart.
  • Del klassen i mindre grupper.
  • Tilpass lyskilder. Finn rett varmetone i lamper, slå av lys ved tavla eller demp lyset. Bytt ut blinkende lysstoffrør. Ta bort rotete gardiner, og heng opp nøytral solskjerming.
  • Hold veggene ryddige og oversiktlige og ha minst mulig visuelt rot.
  • Ha skillevegger tilgjengelig som barnet kan hente ved behov.
  • Unngå kø og situasjoner med stor trengsel. Tilpass garderobesituasjoner og overganger sånn at barnet er sammen med få mennesker av gangen.
  • Gi barnet mest mulig opplevelse av forutsigbarhet og struktur, se temasider på statped.no Dette senker stressnivået. Ha visuelle oversikter lett tilgjengelig. 
  • Lukk dører.
  • Gi barnet mulighet til å trekke seg unna. Ha klare avtaler for når det er greit å trekke seg unna, og hvordan.
  • Kartlegg barnets styrker og interesseområder for å finne alternative handlingsstrategier når omgivelsene blir overveldende.
  • Kartlegg hva som roer barnet ned. Ofte kan dette være fysisk aktivitet, balansetrening, en rolig krok eller lignende.
  • Respekter sære matvaner.
  • Lag en sjekkliste sammen med barnet, sånn at dere kan snakke om det som er vanskelig og at det huskes av de voksne rundt.

Eksempler på læringsmål:

  • Eleven skal lære å gi beskjed, når sensitiviteten tar overhånd.
  • Eleven skal lære hvordan han/hun selv kan unngå overbelastning.
  • Eleven skal lære strategier for å takle sansevarheten når stimuli ikke kan unngås.

Skolebygg tilpasset barn med sensoriske vansker

Skal du som ansatt i PP-tjenesten bidra med faglige råd om universell utforming i  skolebygg? Les om universell utforming av skoler i en rapport på Universell Utformings nettsider

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!