Hva er dysleksi?

Personer med dysleksi har utfordringer med lesing og skriving som følge av en medfødt vanske. Det er viktig at elever med dysleksi får god oppfølging i skolen.

Det er ulike årsaker til at personer kan streve med lesing og skriving. Mangelfull opplæring, svake generelle evner, språkvansker eller konsentrasjonsvansker er eksempler på forhold som kan påvirke lese- og skriveutviklingen på en uheldig måte. Det samme gjelder syns- og hørselsvansker av ulik karakter. Så mange som omtrent 20 prosent av elevene i grunnskolen har vansker med å lese og skrive i løpet av skolegangen. Hos 3-5 prosent av elevene skyldes vanskene dysleksi. Dysleksi er en lærevanske som hovedsakelig medfører utfordringer med nøyaktig og/eller flytende lesing av ord og tekst. Personer med dysleksi har også vansker med rettskriving.

Årsaker

Det er ikke helt klart hva som er årsaken til at noen utvikler dysleksi. Sannsynligvis dreier det seg om ulike årsaksforhold som virker sammen. Vi vet at arv kan gjøre oss disponert for å utvikle dysleksi. Denne genetiske komponenten innebærer at de med dysleksi ofte har andre i familien med tilsvarende vanske, men dette er ikke tilfellet for alle. Flere definisjoner av dysleksi fremhever at vanskene med lesing og skriving ofte er uventet, når de sees i sammenheng med barnets ferdigheter på andre områder og opplæringen som er gitt.
Det er bred enighet om at dysleksi som regel henger sammen med vansker på det fonologiske området. Dette innebærer blant annet å ha utfordringer med å oppfatte og skille språklyder i ord fra hverandre. Fonologiske vansker gjør det også vanskeligere å lære hvilke lyder som tilhører bokstavene. En rekke studier viser at personer med dysleksi ofte har utfordringer med oppgaver som krever fonologisk bevissthet, og særlig oppgaver som krever bevissthet om enkeltlyder i ord (fonemisk bevissthet). Vi vet også at personer med dysleksi kan ha et svakt verbalt korttidsminne, og at noen har vansker med hurtig benevning av kjent informasjon (RAN).

Dysleksi – en avkodingsvanske

Elever med dysleksi strever med å avkode ord, det vil si at de har vansker med den tekniske delen av lesingen. «The simple view of reading» er en modell som ofte brukes for å beskrive leseprosessen:

Lesing = avkoding x forståelse

Modellen viser at lesing krever ferdigheter innen to kritiske områder. Man må kunne avkode ordene i en tekst, og i tillegg forstå det språklige innholdet. Elever med dysleksi vil som oftest ikke ha utfordringer med å forstå innholdet i tekst. Allikevel kan de ha vansker med leseforståelse. Dette kan skyldes at de bruker mye energi på selve avkodingen, noe som medfører at de har begrenset kapasitet til å få med seg innholdet i det de leser. Mindre leseerfaring kan også få til følge at elever med dysleksi ikke utvikler like gode strategier for lesing og leseforståelse. Hvis en tekst leses høyt, vil mange barn med dysleksi fint greie å få med seg og forstå innholdet. Derfor er lydbøker eller smartbøker med mulighet for opplesing av tekst, ofte et godt hjelpemiddel for elever med dysleksi.

Noen elever har språkvansker i tillegg til dysleksi. Disse barna kan ha vansker med å forstå hva ord og setninger betyr, i tillegg til at de strever med å avkode ord. Elever med dysleksi som ikke oppfyller kriteriene for språkvansker, kan allikevel ha lettere språklige forsinkelser og utfordringer. Vi vet at språk- og leseutvikling henger sammen. For eksempel ser vi at barn med fonologiske vansker kan ha utfordringer med å lære nye ord. Et begrenset vokabular kan gå ut over leseforståelse og påvirke avkoding negativt. Flere studier viser at barns ordforråd ved skolestart har betydning for leseutviklingen gjennom hele grunnskolen. Også kunnskap om grammatikk og setningsoppbygging har betydning for lesing. Arbeid med språk bør derfor være i fokus både i barnehagen og i skolen.

Hvordan kan vanskene komme til uttrykk?

Kjennetegnene på dysleksi endrer seg med alder og lese- og skriveutvikling. I barnehagen skal man være oppmerksom på barn som viser liten interesse for bokstaver og høytlesing, og som har vansker med å rime, klappe stavelser og lytte ut første lyd i ord når de nærmer seg skolealder. Det er for tidlig å si om barn har dysleksi når de går i barnehagen, men hvis de viser tidlige risikotegn er det all grunn til å sette inn tiltak. Barnehagen har en unik rolle som forebyggende arena for barn som er i risiko for å utvikle lese- og skrivevansker.


I den begynnende leseopplæringen kan barn med dysleksi streve med å forstå det alfabetiske prinsippet. Det vil si å forstå at ord kan deles opp i lyder, og at bokstavene representerer disse lydene. Noen lærer seg flere bokstaver, men skjønner ikke hvilken funksjon de har. Disse barna kan stagnere i en tidlig fase av leseutviklingen, hvor de “leser” ved hjelp av visuelle holdepunkter. Dette innebærer at de prøver å huske hvordan ord ser ut ved å se på for eksempel bokstavformer og lengden på ordet. De kan ikke avkode ukjente ord. Det er viktig at disse barna fanges opp tidlig og får tilpasset leseopplæring.


Elever med dysleksi kan lese unøyaktig med mange feil, og noen tilegner seg en uheldig lesestrategi ved at de gjetter mye når de leser. Noen leser nøyaktig, men avkodingen går sakte og er anstrengende for eleven. Staving og rettskriving er vanskelig for elever med dysleksi. Eldre elever med dysleksi gjør ofte samme type feil som yngre barn, og vansker med dobbeltkonsonant og ikke-lydrette ord er vanlig. Man kan også se at barn med dysleksi blander bokstaver som er auditivt og/eller visuelt like, for eksempel d og b.

Tilrettelegging

Elever med dysleksi har særlig behov for at opplæringen tilpasses. For å greie å gjøre denne tilpassingen, må læreren ha kunnskap om forutsetninger for en god lese- og skriveutvikling. Det er viktig at læreren jevnlig kartlegger utviklingen til eleven, slik at tiltakene kan tilpasses. Noen elever med dysleksi kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innen det ordinære opplæringstilbudet. Andre vil ha behov for spesialundervisning. 

Når man tilrettelegger for elever med dysleksi må man ha fokus både på utvikling av lese- og skriveferdigheter, og på kompenserende tiltak. Fra mellomtrinnet i skolen er lesing hovedsakelig et verktøy for å tilegne seg kunnskap. Da er det svært viktig at elever med dysleksi får benytte hjelpemidler som kompenserer, slik at ikke lese- og skrivevanskene står i veien for læring av fag.

God og tidlig tilrettelegging er vesentlig for at elever med dysleksi skal opprettholde motivasjon og lærelyst i skolen. Det er vanlig at vansker med lesing og skriving påvirker elevens motivasjon og tro på egen mestring.  Elever med dysleksi kan havne i et negativt spor hvor de er lite motiverte for å lese og skrive, og derfor ikke får den treningen som er nødvendig for å bli bedre. Både skolen og foreldre bør har fokus på å forebygge en uheldig utvikling, og hjelpe eleven til å utvikle selvtillit og tro på egne ressurser. 

Les mer om dysleksi og tilrettelegging