Ervervet hjerneskade i skolen
Tiltak i skole
- Planlegge skolestart etter en skade
- Tett oppfølging kreves som regel
- Begynne forsiktig på skolen, men må vurderes opp mot type skade/sykdom, og funksjon.
- Evaluere og vurdere tiltak jevnlig i samråd med foreldre
- Skolen er en viktig rehabiliteringsarena for barna, og de trenger en meningsfull hverdag så fort som mulig i den grad det lar seg gjøre.
- PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) bør involveres. Det er de som skriver sakkyndig vurdering (i samråd med foreldre). Sakkyndig vurdering er en utredning og tilråding som skal si noe om innhold, omfang og organisering (Opplæringsloven§ 5-3). E
- Skolen ved rektor skriver enkeltvedtak som inneholder den faktiske undervisningen. Den er som regel samsvarende med den sakkyndige vurderingen.
- Skolen bør få informasjon fra helse om hva skaden/sykdommen innebærer, og følgene av skaden/sykdommen. Dette må eventuelt foreldresamtykke til.
- De som bør få beskjed og informasjon er skoleledelsen, helsesøster, spesialpedagogisk ansvarlig på skolen, sosiallærer, kontaktlærer, andre lærere som har eleven. De andre elevene i klassen bør også få informasjon de trenger. Innholdet i denne informasjonen bør drøftes av involverte skoleansvarlige.
- Er det opprettet en ansvarsgruppe og koordinator rundt eleven, er skolen pliktig til å delta i arbeidet med IP (Individuell Plan) ref. § 15-5).
- Kompetansemål, fag, måten og lære på bør drøftes. I dette ligger også mål på kort og lang sikt. Er studiekompetanse på sikt et mål bør man kanskje ikke velge bort studiekompetansefagene; norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag, og historie. Ved å velge bort disse fagene mister man retten til studiekompetanse.
- Eleven med ervervet hjerneskade har ofte glemt noe gammel kunnskap, og må tette hull.
- Kartlegging og evaluering bør foregå med jevne mellomrom i samråd med foreldre/pårørende, PPT, og lærere.
- Tiltak kan være mange, og ulike tiltak bør evalueres, basert på funksjon generelt, helsetilstand, og i samråd med PPT og andre involverte i konteksten barnet befinner seg i.
- Behov for ergoterapeut, fysioterapeut, logoped i skolehverdagen bør vurderes.
- En ervervet hjerneskade er noe man må leve med. Livslang tilrettelegging må oftest til.
- Kontinuitet i opplæringssituasjonen bør tilstrebes.
- Gruppe og klasseundervisning må vurderes og balanseres.
- Man bør lære om sin egen skade
- Elevens interesser og motivasjon bør være et utgangspunkt for læring i størst mulig grad
- Eksamen og prøver bør tilrettelegges. F.eks. flervalgsoppgaver (multiple choice), muntlige prøver.
- Eleven kan trenge ekstra sett med bøker eller digitale hjelpemidler.
Side 7 av 7