Multifunksjonshemming – interessekartlegging

Kartleggingsmateriell til nærpersoner så barn, unge og voksne med multifunksjonshemning kan få dokumentert egne interesser. Aktiviteter basert på egne interesser beriker hverdagen.

Tekst "Multifunksjonshemming – interessekartlegging"

Innhold

– Når det kommer til aktiviteter og stimuli som primært er sansemessige, har en person med multifunksjonshemning nødvendigvis ikke nedsatt funksjonsevne i det hele tatt. 

Terje Dalen, seniorrådgiver, Statped

Brukergruppe

Multifunksjonshemning er ikke noen klar diagnose eller noe entydig begrep. Det er derfor umulig å kategorisere nøyaktig hva som faller inn under 

  • benevnelsen multifunksjonshemning
  • andre benevnelser

I sammenheng med kartlegging av interesser benyttes benevnelsen for å beskrive gruppen som har svært store funksjonsnedsettelser og en så omfattende kognitiv svikt at de faller inn under diagnosene dyp eller alvorlig utviklingshemning. Dette er ofte kombinert med

  • omfattende motoriske vansker
  • sansehemninger
  • ulike sykdomstilstander

Funksjonsnedsettelsene forsterker hverandre og fører til store

  • kommunikasjonsvansker
  • vansker knyttet til livsutfoldelse
  • multiple lærevansker

Multifunksjonshemmede som har utbytte av interessekartlegging, har et svært stort hjelpe- og tilretteleggingsbehov på alle livsarenaer i et livslangt perspektiv.

Personer som i hovedsak har store funksjonsnedsettelser av motorisk og/eller sansemessig karakter, men som har kognitive forutsetninger innenfor eller tett opp til normalvariasjonen, vil ikke falle inn under multifunksjonshemningsbenevnelsen i denne sammenhengen.

Multifunksjonshemmede og interesser

Det du er interessert i, handler om hva du liker av sanselige opplevelser, aktiviteter og temaer. Det handler om de positive følelsesmessige tilknytningene du har til hendelser, aktiviteter, objekter eller mennesker.

Det vi interesserer oss for, gjør oss oppmerksomme og gir oss en følelse av glede og velbehag. Interesser utvikles gjennom at vi gjør oss erfaringer. Vi vet ikke nødvendigvis om vi liker en opplevelse eller en aktivitet før vi har prøvd den ut. For å utvikle interesser må vi derfor gjøre oss mange og varierte erfaringer.

Aktiviteter og opplevelser kan primært ha ulike dimensjoner: 

  • Sansemessige
  • Intellektuelt/kognitive
  • Sosiale

En spesifikk aktivitet kan selvfølgelig inneholde flere av disse dimensjonene.

Personer med dyp eller alvorlig utviklingshemning vil ha en sterkt nedsatt funksjonsevne når det gjelder aktiviteter og opplevelser som primært er av intellektuell karakter.

Når det gjelder sosiale aktiviteter, er det en forutsetning at samspill og kommunikasjon foregår på en slik måte at vedkommende kan forstå og bli forstått.

Når det kommer til aktiviteter og stimuli som primært er sansemessige, har en person med multifunksjonshemning nødvendigvis ikke nedsatt funksjonsevne i det hele tatt. Tenk eksempelvis på aktiviteter som å lytte til musikk, bade, huske eller få massasje, samt opplevelsen av å være ute en sprakende vinterdag eller av å sitte foran et bål. Er funksjonsevnen nedsatt når det gjelder å ha positiv opplevelse av slike typer stimuli?

All kontakt med omgivelsene har vi gjennom våre sanser. Selv om mange med multifunksjonshemning har én eller flere sansehemninger som en del av vanskebildet, har de muligheter for mange og gode sanseopplevelser.

Funksjonshemmede generelt, og multifunksjonshemmede i særdeleshet, sies ofte å ha så spesielle behov. Men er det strengt tatt behovene som er så spesielle? Basisbehov for ernæring, temperering og veksling mellom aktivitet og hvile er de samme for alle. Det samme er behovene for å bli sett og elsket, ha gode og varierte opplevelser og utfordringer, forfølge sine interesser og kunne kommunisere. Behovene er i bunn og grunn temmelig like for alle. At det kan være utfordrende å finne gode måter å dekke behovene på, er jo en annen sak. Det kan være en ganske vanskelig oppgave, særlig når du skal yte bistand til personer med multifunksjonshemning.

Hvorfor kartlegge?

De som ikke har store og sammensatte funksjonsnedsettelser, evner i stor grad selv å skaffe seg et livsinnhold som er i tråd med sine interesser. Vi velger utdanning og sitt yrke, venner og fritidsaktiviteter. Ofte velger vi også egen bolig og innreder den ut fra våre interesser. I stor grad velger vi hva vi vil se, høre, kjenne, lukte og smake. Vi velger vårt livsinnhold.

Personer med multifunksjonshemning har ikke den samme valgfriheten og muligheten til å tilegne seg et menings- og gledesfylt livsinnhold av egen kraft og vilje. Deres store og multiple funksjonsnedsettelser knyttet til kropp, sanser, kommunikasjon og kognisjon gjør dem sterkt avhengig av å ha omsorgs- og fagpersoner rundt seg for å få et menings- og gledesfylt livsinnhold. Derfor er det viktig å gjøre en kartlegging av interessene til personer med multifunksjonshemning. Å vite hva en person liker å gjøre er å vite noe om hva hun eller han ville velge om valget var der.

Hvem har kunnskap?

Kommunikasjonsvansker som følge av multifunksjonshemning kan gjøre det vanskelig å oppdage hva multifunksjonshemmede fatter interesse for. De kommunikative uttrykkene til disse personene kan være svært svake, annerledes og særegne i sin form.

De som har vært en del sammen med personen, vil imidlertid gjerne ha lært seg å tolke disse uttrykkene, og de har gjort seg sine erfaringer om hva personen liker. Når og hvordan er det han/hun viser

  • glede?
  • oppmerksomhet over noe tid?

I dette materialet kalles disse viktige personene for nærpersoner, som kan være

  • familiemedlemmer
  • fagpersoner som er mye sammen med vedkommende
  • øvrige personer på ulike arenaer som kjenner vedkommende godt

Hvem fyller ut kartleggingsskjema?

Nærpersoner sitter på mye og nyttig kunnskap om hva en person med multifunksjonshemning interesserer seg for, og som gir livskvalitet og glede.

Det er viktig å samle inn denne kunnskapen, og interessekartleggingsmaterialet er et verktøy til dette.

Optimalt sett bør flest mulig av dem som kjenner personen godt fra ulike livsarenaer, fylle ut hvert sitt kartleggingsskjema.

Han/hun opplever sannsynligvis ganske ulike aktiviteter og stimuli på ulike arenaer. Man opplever andre ting i hjemmet og på familiearenaer enn i skole/barnehage, i avlastningsbolig, på fritidsaktiviteter, med støttekontakt, fysioterapeut eller andre. Det kan også være nyttig å hente inn erfaringer fra arenaer vedkommende har hatt tilknytning til tidligere, eksempelvis hente inn erfaringer fra barnehagen når barnet nylig har begynt på skolen.

Målet er å samle inn flest mulige positive erfaringer fra de ulike arenaene.

Hva som oppleves som interessant, kan være både situasjonsbestemt og personavhengig. Vi kan eksempelvis like å danse selv om vi ikke vil danse med hvem som helst og til enhver tid. Det kan gjerne være at vi liker å gjøre ulike ting sammen med mor, far, bestemor eller spesialpedagog i barnehage/skole.

Interessekartleggingsskjema

Last ned, skriv ut og fyll ut interessekartleggingsskjemaet (PDF). 

Med dette skjemaet kan du kartlegge interesser hos multifunksjonshemmede. Skjemaet er kategorisert etter de vesentligste sansekanalene:

  • Å høre (Auditive stimuli)
  • Å se (Visuelle stimuli)
  • Å kjenne mot huden (Taktile stimuli)
  • Å spise/drikke (Stimuli med smak og/eller lukt)

Andre sanser, som vestibulær sans og kinestetisk/proprioseptisk sans, er ikke tatt med som egne kategorier. Det er isteden satt opp en kategori med

  • Andre opplevelser og sammensatte aktiviteter

for aktiviteter og stimuli av sammensatt karakter, og som ikke kan plasseres i én av de andre kategoriene.

Kategoriseringen ut fra de ulike sansekanalene er valgt fordi de sansemessige kvalitetene i stimuli og aktiviteter ofte fenger personer på tidlige utviklingstrinn / med multifunksjonshemning.

I øverste rubrikk under hver kategori er det listet opp en del eksempler på typiske stimuli og aktiviteter som faller inn under den aktuelle kategorien. Dette er kun ment som en påminnelse om hvilke typiske stimuli og aktiviteter det kan være snakk om. Det er ikke nødvendig å ta stilling til om vedkommende er interessert i hvert enkelt eksempel.

Utfylling

Under hver kategori er det en kolonne hvor du fyller inn type stimuli eller aktivitet, og en kolonne for utfyllende kommentarer om disse. Utfyllende kommentarer er viktig. Det gir eksempelvis ikke så mye informasjon om du skriver at han/hun som har multifunksjonshemming, liker musikk, hvis du ikke samtidig opplyser om hvilken sjanger og form for musikk vedkommende liker. Er det å bli sunget for, høre musikk fra et musikkanlegg eller kanskje å spille selv med ulike instrumenter?

Det er viktig at nærpersoner får tilstrekkelige tid til å fylle ut skjemaet. Det er en prosess å erindre hva han/hun som har multifunksjonshemming, har vist interesse for, og ofte kommer de på nye ting hvis de tar fram skjemaet igjen etter noen dager. 

Erfaringen er at resultatet blir best om hver nærperson fyller ut et eget skjema i ro og mak. Alternativet er at flere nærpersoner fyller ut skjemaet i fellesskap.

Personer som ikke er så mye sammen med han/hun som har multifunksjonshemming at de kan betegnes som nærpersoner, kan ofte komme med nyttige supplement til det de aller nærmeste har registrert, så inviter gjerne disse også.

Alles erfaringer er like mye verdt i denne sammenhengen. Ingens erfaringer skal overprøves. Det kan godt være at det er hendelser og stimuli som han/hun som har som har multifunksjonshemming, bare har opplevd et fåtall ganger, men likevel har stor interesse for. Det kan også være slik at han eller hun liker å gjøre noe sammen med en person, men ikke liker å gjøre det samme sammen med en annen.

Helt til slutt i skjemaet fyller du inn navnet ditt og hva slags relasjon du har til han/hun som er multifunksjonshemmet.

Sammenfatningsskjema

Velg én person som tar ansvaret for

  • å samle inn utfylte kartleggingsskjemaer fra hver enkelt nærperson
  • å lage en felles sammenfatning av disse

Flere som har fylt ut kartleggingsskjemaer, kan ha registrert de samme interessene, men beskrevet dem med litt ulike ord. Da lager du som sammenfatter, en felles beskrivelse som favner dette. Det vil også gjerne være en del genuine erfaringer som kanskje bare én enkelt person har registrert. Dette kan være like viktig som det flere har nevnt, så alt bør med i sammenfatningen. Samle det gjerne punktvis med aktiviteter og stimuli som ligner hverandre, og fyll inn de utfyllende kommentarene som hører til hvert punkt, i høyre rubrikk i sammenfatningsskjemaet.

Til slutt i skjemaet fyller du inn navnene på hvem som har deltatt i kartleggingen, og datoen for når den sist ble revidert.

Interessekartleggingen bør være et dynamisk verktøy. Selve prosessen vil forhåpentligvis gjøre nærpersonene oppmerksomme på å observere hva personen med multifunksjonshemning fatter interesse for, ettersom vedkommende får nye opplevelser og erfaringer i livet sitt. Når de som fyller ut kartleggingsskjemaer, oppdager nye interesser, er det viktig at dette tilføyes i interessekartleggingen. Du bør revidere sammenfatningen med jevne mellomrom og ta ansvar for dette, for eksempel årlig i ansvarsgruppa eller på annet vis.

Når du reviderer, behøver du ikke å gjennomføre hele kartleggingen på nytt, men sørge for å supplere sammenfatningen med nye interesser som har kommet til, og stryke det som ikke gjelder lenger.

Hva forteller sammenfatningen?

Når sammenfatningen er laget, sitter dere med et viktig dokument som sier veldig mye om personen med multifunksjonshemning på en positiv måte. I sammenfatningen kommer personens sterke sider, personlighet og muligheter fram.

Det finnes gjerne mange dokumenter om hva som er sykt og dysfunksjonelt hos personer med multifunksjonshemning.

  • Epikriser og legeerklæringer stadfester diagnoser og beskriver sykdom og behandlingsbehov.
  • Utredningsrapporter og kartlegginger forteller om nedsatte kognitive, språklige, motoriske og sansemessige funksjoner og beskriver mangelfull mestringsevne på mange områder.

Slike dokumenter er viktige og nødvendige. Når dere leser dem, kan dere imidlertid oppleve at personen bare beskrives gjennom store funksjonsnedsettelser. Men:

  • Hva er helsebringende (salutogent)?
  • Hva er friskt og sterkt?
  • Hva er personligheten til han eller hun som har en multifunksjonshemming?

Dette kan lett komme i skyggen av hva som er det syke og dysfunksjonelle. Satt på spissen kan «personen blir borte i pasienten». Interessekartleggingsskjemaet og sammenfatningskjemaet er ment som motvekt til dette.

Brukermedvirkning

En sammenfattet kartlegging av interesser hos en person som er multifunksjonshemmet, kan betraktes som en bestilling til vedkommendes nærpersoner – «dette er hva jeg ønsker mye av inn i livet mitt» – dette er hva jeg selv velger når jeg har mulighet til det.

Vi kan se på dette som en form for brukermedvirkning fra en person som ellers har store vansker med å formidle egne ønsker og behov, og som derfor har en svak egenrepresentasjonsevne. Multifunksjonshemmede har en stemme som fortjener å høres, selv om den ikke høres med ord.

En sammenfattet interessekartlegging

  • bør være et selvfølgelig vedlegg til individuell plan for en som er multifunksjonshemmet: forskrifter med rettigheter til individuell plan legger stor vekt på retten til brukermedvirkning når et tjenestetilbudet skal utvikles.
  • er en bank med ideer til en multifunksjonshemmet persons hjelpere for å legge til rette for livskvalitetsfremmende aktiviteter og opplevelser: hjelpere kan, med utgangspunkt i interessene, bygge opp aktiviteter både med en pedagogisk målsetting og en rent opplevelsesmessig og trivselsfremmende hensikt.
  • viser hva som motiverer personen med multifunksjonshemning, og er et viktig verktøy i pedagogisk sammenheng: I barnehage og skole vil individuelle lærings- og deltagelsesmål gjerne være kommunikasjon, motoriske ferdigheter, sansemessige funksjoner og selvhjelpsferdigheter. Interessekartleggingen kan bidra til å skape mål og mening for innhold i barnehage, skole og øvrige livsarenaer.

Kommunikasjon

Vi kommuniserer helst om det som interesserer oss. Det gjelder også for personer med multifunksjonshemning. Temaer og kommunikasjonsformer kan ikke velges vilkårlig, men må være temaer og kommunikasjonsformer som

  • interesserer
  • kan oppfattes og forstås
  • gir mulighet for å kunne bli forstått

Interessekartleggingen gir gode ideer til temaer å kommunisere om og gode situasjoner og kommunisere i.

Når motoriske ferdigheter skal utvikles, trengs det vilkår som motiverer til å bevege og øve seg. Det kan eksempelvis være

  • å forflytte seg på en eller annen måte
  • å bruke hendene aktivt
  • å holde hodet i oppreist stilling.

Å tilegne seg attraktive stimuli er gjerne det som motiverer multifunksjonshemmede til å utnytte sine motoriske forutsetninger. Interessekartleggingen gir gode ideer til hva som kan motivere til motorisk aktivitet.

Så fremt det ikke er alvorlige skader ved selve sanseorganene, er sansene trenbare omtrent slik motoriske ferdigheter er trenbare. Hvis du skal utvikle sanser og persepsjonsevne, må sansene naturlig nok ha interessante stimuli. Interessekartleggingen viser hvilke sansestimuli som får oppmerksomhet og virker motiverende. 

Når det gjelder øvrige ferdigheter, er det slik for oss alle at vi, ut fra våre forutsetninger, får våre relativt beste ferdigheter i det som interesserer oss. Vi lærer mest og best om det som interesserer oss. Det gjelder også for personer med multifunksjonshemning.

Overganger

Personer med multifunksjonshemning har gjerne mange mennesker rundt seg i livet sitt, og mange nye vil komme til. Dette følger av overganger

  • mellom barnehage og skole
  • mellom forskjellige skoler i løpet av grunopplæringen
  • avlastning – kanskje med mange ansatte som jobber i turnus
  • flytting til egen omsorgsbolig

Mange personer har behov for detaljert informasjon om en person med multifunksjonshemning. Det er viktig at informasjon og dokumentasjon om interesser følger overganger. Det sikrer nye personer raskt tilgjengelig og presis kunnskap om hvordan de kan få god kontakt med han/hun som er mulitifunksjonshemmet, og hvilke gode aktiviteter eller opplevelser de kan tilrettelegge for eller dele med vedkommende. 

Systematisk utprøving

Av og til kan det være behov for å kartlegge mer systematisk i hvilken grad en multifunksjonshemmet person er interessert i et stimuli eller en aktivitet. Det kan da være aktuelt å la vedkommende systematisk få oppleve spesifikke stimuli noen ganger og nøye observere om det er tegn til interesse.

Dette kan eksempelvis være at dere vil undersøke hvilke stimuli dere kan legge til rette for at han/hun som er multifunksjonshemmet, kan tilegne seg selv ved hjelp av teknologiske løsninger. Ny teknologi gir muligheter for at også personer med multifunksjonshemning kan tilegne seg gode opplevelser ved hjelp av ulike tilpassede brytere eller andre teknologiske løsninger. Muligheter for meningsfull og variert egenaktivisering er ofte en utfordring for personer med multifunksjonshemning.

Utvid med det som ligner

Når nærpersonene har registrert at en person som er multifunksjonshemmet, tar interesse for visse typer stimuli, kan det være aktuelt å teste ut om vedkommende også liker andre stimuli som ligner på de som er registrert som interessante. Det er ikke usannsynlig. Sammenfatningen av en interessekartlegging kan gi mange ideer til hva som kan være verdt å prøve ut. Liker eksempelvis et barn som er multifunksjonshemmet å «Ride ranke» på en voksens kne, liker barnet muligens også

  • å sitte og hoppe sammen med en nærperson på en stor trampoline
  • å sitte på dumphuske med en hjelper
  • å leke «Hoppe, sa gåsa» i et basseng

Kreativitet i hva som kan prøves ut, gir muligheter for å utvide aktivitetsrepertoaret.

Side 1 av 1