Øyets anatomi | www.statped.no

Øyets anatomi

Øyet (oculus) er et lysfølsomt sanseorgan som omfatter

  • øyelokkene
  • øyeeplet
  • tåreapparatet
  • de ytre øyemusklene som beveger øyeeplet

Øyelokkene

Øyelokkene med øyevippene beskytter øyet mot fremmedlegemer og støv, og gjennom femten øyelokksslag i minuttet fukter de hornhinnen.

Bindehinnen (conjunctiva) dekker innsiden av øyelokkene. Den legger seg over øyeeplet og sørger for at det blir friksjonsfri kontakt mellom øyet og øyelokket.

De ytre øyemusklene

Øyeeplet har seks muskler som beveger øyet i horisontal, vertikal og skrå retning. Tre hjernenerver styrer øyemusklene slik at øynene raskt kan beveges dit man ønsker. Les mer om de ytre øyemusklene.

Øyeeplet

Øyeeplet er tilnærmet kuleformet og har en diameter på ca. 24 mm. Veggen rundt øyeeplet består av tre lag:

  • Senehinnen (sclera) ligger ytterst. Den gir god beskyttelse mot skader, og den opprettholder øyets runde form. På forsiden av øyet går senehinnen over i den gjennomsiktige hornhinnen (cornea). Øyemusklene er festet til senehinnen.
  • Årehinnen (chorioidea) ligger i midten. Den forsyner netthinnen med næring og friskt blod. På fremre del av øyet fortsetter årehinnen i strålelegemet (corpus ciliare) og regnbuehinnen (iris).
  • Netthinnen (retina) ligger innerst og dekker de bakerste ¾ av øyeeplets innside. Den består av de lysfølsomme sansecellene, stavene og tappene.

Hornhinnen (cornea)

Hornhinnen er den fremre gjennomsiktige delen av øyet som dekker regnbuehinnen (iris), pupillen og øyets fremre kammer. Hornhinnen er et av øyets brytende medier. Sammen med øyets linse, bryter den lyset slik at bildet kommer i fokus på netthinnen. Hornhinnen er ca. 0,5 mm tykk på midten og har en brytende kraft på ca. 46 dioptrier (46 D).

Tårefilmen er en klar væske på hornhinnen og fremre del av øyet. Den smører, fukter og skyller øyet når vi blunker. Tårefilmen har optiske egenskaper som gjør at vi ser klart.

Regnbuehinnen (iris)

I fremre del av øyet fortsetter årehinnen i strålelegemet (corpus ciliare) og regnbuehinnen (iris). Regnbuehinnen er en flat, lystett muskelplate. Fargen på regnbuehinnen er avhengig av mengden pigment. Den kan være blå, brun eller grønn avhengig av hvilken pigmentsammensetning vi har arvet.

Pupillen (pupilla)

I sentrum av regnbuehinnen er det en sirkelrund åpning som kalles pupillen. Regnbuehinnen består av muskler som justerer åpningens størrelse og derved lysmengden som slippes inn i øyet. Pupillen ser sort ut fordi det meste av lyset som treffer den, absorberes av vev på innsiden av øyet.

Glasslegemet (corpus vitreum)

Glasslegemet utgjør den største delen av øyets indre. Den består av en klar, geleaktig masse som sikrer at øyeeplet bevarer fasongen sin. Glasslegemet er et av øyets brytende medier.

Linsen (lens crystallina)

Linsen ligger bak pupillen, mellom regnbuehinnen og glasslegemet. Den består av en gjennomsiktig cellestruktur og har form som en samlelinse. Det betyr at den er tykkest på midten. Linsen har en brytende kraft på ca 22 dioptrier (22 D). Formen og tykkelsen på linsen endres etter behov. Slik får vi et klart bilde på netthinnen som er tilpasset avstanden til det vi fokuserer på. Øyets evne til å variere brytning, kalles akkomodasjon.

Fremre og bakre kammer

Mellom hornhinnen og regnbuehinnen er det et hulrom som utgjør fremre kammer (camera anterior bulbi).

Den smale spalten mellom regnbuehinnen og linsen kalles bakre kammer (camera posterior bulbi).

De to kamrene er fylt med klar væske, kammervann (humor aqueus), som produseres av kjertelvev i strålelegemet. Kammervannet er et av øyets brytende medier og gir næring til hornhinnen og linsen. Balanse i produksjon av kammervann er viktig for å opprettholde et konstant trykk i øyet.

Netthinnen (retina)

Netthinnen er en gjennomsiktig ca. 0,3 mm tykk hinne. Hinnen dekker de bakerste tre fjerdedeler av øyeeplets innside, tett inntil glasslegemet. Netthinnen består av flere millioner sanseceller som kalles staver og tapper. Når lyset treffer sansecellene, omdannes lysenergien til elektriske impulser. Impulsene samles i synsnerven og sendes til hjernen. Netthinnen ernæres i hovedsak av årene i årehinnen.

Synsnerven (nervus opticus)

Nervetrådene fra sansecellene i netthinnen samles i papillen (synsnervehodet) der synsnerven går ut av øyet gjennom bakre øyevegg. Synsnerven fører så nervetrådene fra netthinnen til synsbanene.  Herfra går impulsene til synssentrene i bakre del av hjernen.

Ved oftalmoskopi kan papillen sees som en lys skive med en diameter på ca. 1,5 mm, i øyets bakre pol. I papillen er det bare nerveceller og ingen sanseceller. Papillen representerer den blinde flekken i synsfeltet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!