Mange av delfunksjonene kan måles nokså eksakt ved hjelp av formelle tester. Detaljsyn (visus) kan for eksempel måles ved bruk av standardiserte synstavler med bokstaver, tall eller bildesymboler.
Testing av synsfunksjon - formelle og uformelle tester
Formelle synstester utføres under kontrollerte betingelser, fjernt fra de miljøene vi befinner oss i til daglig. En ting er å gjenkjenne enkeltsymboler på synstavla hos øyelegen. Noe ganske annet å skulle finne riktig flyavgang på en skjerm som er plassert med motlys høyt oppunder taket på en travel flyplass.
Eksempler på funksjoner og forhold som det kan være vanskelig å måle, kan være
- synsutholdenhet
- visuell oppmerksomhet
- opplevelsen av synsinntrykk
- evne eller mulighet til å utnytte synet i praktiske sammenhenger
Når vi supplerer formell synstesting med uformell testing og observasjon, blir det i større grad mulig å få meningsfulle svar på hva den enkelte ser, og hvordan synet kan utnyttes på beste måte. For å kunne legge til rette for god utvikling og opplæring, er det nødvendig å kartlegge den enkeltes synsfunksjon i barnehagen, på skolen, under lesing, skriving, orientering, kommunikasjon og lek.
Noen ganger er kvalitative vurderinger det beste
For de minste barna, og for personer med store sammensatte vansker, kan formell synstesting være umulig å gjennomføre. Noen har problemer med å kommunisere, noen er redde i ukjente omgivelser, og noen er ikke i stand til å samarbeide av andre årsaker.
En vurdering av synsfunksjon bør finne sted i velkjente omgivelser der den som observeres føler seg trygg og ivaretatt. Kartleggingen må baseres på kvalitative vurderinger som for eksempel observasjon av atferd og informasjon fra foreldre og andre som kjenner den synshemmede godt.
Les mer om tverrfaglig utredning av synsfunksjon.
Kravet til synsfunksjon varierer – oppfølging over tid
Kravene til synsfunksjon varierer avhengig av omgivelser og type aktiviteter. Også alder påvirker hva slags oppgaver som skal løses og hvilke aktiviteter vi deltar i. I tillegg til å kartlegge synsfunksjon i naturlige sammenhenger, er det derfor ofte nødvendig å følge opp med observasjon og testing over tid.
Verdens helseorganisasjons klassifisering av synsfunksjon (ICD-10)
Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver nedsatt syn på grunnlag av redusert skarpsyn (visus) og redusert synsfelt. Tabell 1 viser inndelingen i de ulike kategoriene. Hvis synsfeltet i den sentrale sonen av synsfeltet er redusert til 10 grader (radius) eller mindre, blir en person ansett som synshemmet, uavhengig av visusmål.
Tabell 1 WHOs klassifisering av graden av synssvekkelse
| Gruppe | Visus (X) | Synsfelt (Y) | |
|---|---|---|---|
| Moderat synssvekkelse, kategori 1 | 0.1 ≤ X < 0.33 | ||
| Alvorlig synssvekkelse, kategori 2 | 0.05 ≤ X < 0.1 | ||
| Blindhet, kategori 3 | 0.02 ≤ X < 0.05 | eller | Y ≤ 10° (radius), uavhengig av visusmål |
| Blindhet, kategori 4 | Lyspersepsjon ≤ X < 0.02 | ||
| Blindhet, kategori 5 | Ingen lyspersepsjon | ||
| Kategori 9 | Ubestemt, uspesifisert |
Med en visusfunksjon på ca. 0,33 (6/18) på beste øye med beste korreksjon, vil de fleste få problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Dette nivået er derfor valgt som internasjonalt kriterium på svaksynthet av WHO. Det gjelder også som kriterium i kapittel 10 i folketrygdloven.
Rett til synshjelpemidler
Når retten til synshjelpemidler skal vurderes, vurderes synsfunksjonen som en totalfunksjon der visus kun er ett av flere elementer. Synsfeltdefekter, nedsatt kontrastsyn, nedsatt adapsjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet kan gi synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler. Når slike forhold er dokumentert/sannsynliggjort, kan stønad gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33). Les mer på Navs nettsider: Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper.
Les mer om synstekniske hjelpemidler.
Samspillet mellom individ og miljø (ICF)
I 2001 vedtok Verdens helseorganisasjon klassifiseringsverktøyet ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse). ICF er ment å utfylle ICD-10 ved at hovedvekten legges på funksjonsevne, aktiviteter og betydningen av miljøfaktorer. Med en slik innfallsvinkel blir det blant annet mulig å vurdere miljømessige faktorer som enten funksjonshemmende eller funksjonsfremmende. Universell utforming av omgivelsene blir et viktig prinsipp i en slik sammenheng.