Tilrettelegging i barnehagen

Barnehagen er et viktig sted for utvikling, lek og læring hos alle barn. I barnehagen kan barn som trenger hjelp og støtte oppdages tidlig og god tilrettelegging kan settes inn raskt. 

Rutiner for inntak i barnehagen

Gode rutiner for inntak og oppfølging av flerspråklige barn som har fått plass i barnehagen kan være avgjørende for at barnet trives og utvikler seg. Kommunen må ha søknadsskjema som gir nødvendig informasjon slik at styrer i barnehagen har nok opplysninger til å forberede en god start. Ansvarlige pedagoger kan ut fra opplysningene forberede den første kontakten med familien og planlegge starten.

Les et eksempel på hvordan rutiner og oppfølging for flerspråklige barn i barnehage kan gjøres i prosjektrapporten "Tidlig oppfølging av flerspråklige barn" 

Foresatte er viktige samarbeidspartnere

Fra oppstart og gjennom barnehagetiden er foreldrene en nøkkel til godt samarbeid. Gjennom samarbeid med foresatte kan pedagogen få innsyn i barnas interesser, erfaringer, kunnskaper og utvikling av både hjemmespråket og norsk. Samarbeid om oppstart i barnehagen og at det vises interesse for hva foreldrene er opptatt av for sitt barn kan trygge foreldrene om at både barnet og familien blir respektert og ivaretatt. Barnehagelæreren får også viktig informasjon som kan brukes ved planlegging og tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet i barnegruppa.

Barnehagen er en trygg arena

Alle barn som starter i barnehage trenger trygg og god tilknytning til de voksne. Dette gjelder spesielt flerspråklige barn, som har spesialpedagogiske behov. Disse vil kunne være ekstra sårbare i forhold til at det som foregår er forståelig, meningsfullt og trygt. For å skape trygghet vil det å bygge på barnets egne erfaringer, kommunikasjonsmåter og språkbruk være viktig.

Spesielle behov og læring av to språk

Barn som vokser opp i flerspråklige familier vil lære seg ord og utrykk på det språket som familien snakker, dette gjelder også barn med språkvansker. Barnet lærer tidlig å utrykke sine følelser igjennom kommunikasjon i sitt sosiale miljø. Både språk og kultur det er vokst opp med er en del av barnets identitet, noe som også vil danne grunnlag for læring av et nytt språk, kunnskaper og kultur. Språk handler ikke kun om verbalspråk men inkluderer også annen form for kommunikasjon. Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) vil også ha bruk for at førstespråket blir aktivisert og koblet til disse kommunikasjonsmåtene. Barn med utviklingshemning, autisme og språkvansker kan lære flere språk uten mer problemer enn andre barn hvis det jobbes systematisk og meningsfullt med språkene. 

Barnehagen som arena for læring

I Rammeplanen (2017) for barnehagens innhold og oppgaver står det at personalet skal:
«Bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnets norsk/samiskspråklig kompetanse». Alle barn skal få god språkstimulering gjennom hverdagen med mulighet til å delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling».
Barnehagen skal ha en pedagogisk plan og et bevisst forhold til hvordan de legger til rette for lek og læring for alle barn, også barn med et annet førstespråk enn norsk.

Tilrettelegging for å få med seg, delta og forstå

Pedagogikken må bygge på et meningsfullt og gjenkjennelig innhold som støtter barnet og bidrar til utvikling og læring på alle områder. Sensitivitet overfor barnets behov og gjensidig forståelig kommunikasjon er en forutsetning for utvikling av relasjoner, språk, og aktiv deltakelse. Det innebærer at barnet blir møtt ut fra sine erfaringer, og at barnet kan gjenkjenne både språk og handlinger. I kommunikasjon med barnet må den voksne formidle noe som er meningsfullt for barnet. Hva er barnet opptatt av? Undring sammen med barnet om det barnet og vi gjør, samt å sette ord på dette hjelper barnet å få frem og sette ord på slike handlinger. Dette innebærer også å støtte barnet i å bruke og forstå gjennom sitt førstespråk.

I barnehagen finnes både naturlige og mer voksenstyrte læringssituasjoner. Det som bør prege alle situasjoner er at det legges opp til aktiviteter der alle barn kan delta ut fra sine forutsetninger, med involvering, hjelp og støtte fra voksne. 

Les om allmenpedagogiske tiltak knyttet til flerspråklighet på mange forskjellige språk på OsloMets nettsider

Tiltak for flerspråklige barn

Flerspråklige barn med spesialpedagogiske behov trenger også flerspråklig tilrettelegging på samme måte som andre flerspråklige barn. Noen av tiltakene kan komme med i det spesialpedagogiske vedtaket mens annet kan høre hjemme i den tilretteleggingen som gjøres i det pedagogiske arbeidet.

Les om sakkyndig vurdering på Udirs nettsider

Bruk av førstespråk

For flerspråklige barn tyder forskning på at læring generelt, og andrespråkets utvikling går best når barnas flerspråklige ferdigheter brukes aktivt. Hvis det er flere barn i samme barnehage med samme språk, kan det være en god ressurs for utviklingen av kommunikasjon, språk og sosiale ferdigheter at de får snakke sitt språk sammen, støttet av en voksen. Bøker som skal leses i samling kan for eksempel først leses og prates om på førstespråket, før det leses på norsk. Hvis det ikke er tilgang til noen som snakker barnets språk, kan foreldrene involveres. Det samme gjelder samtaler om utflukter som teaterforestillinger og museumsbesøk der barna deler sine erfaringer og deltar i dialog om sine opplevelser og eventuelt får nye erfaringer. Barna kan for eksempel først utrykke seg på førstespråket, og man kan så sammen prøve å oversette dette til norsk. Dette kan gi gode muligheter for å utforske og prøve ut språk. Slike samtaler med barn i smågrupper (både enspråklige og flerspråklige) med utgangspunkt i bilder, bøker andre konkreter er nyttige. Det kan også brukes der fokus er på erfaringer, som kan styrke barnets kunnskaper og læring av språk.

Slike tiltak vil også være spesielt avgjørende for flerspråklige barn med spesielle behov, og de kan på den måten både bygge på og utvikle sitt førstespråk, styrke forståelse, læring og norskferdigheter, og kunne delta aktiv i aktiviteter med andre barn i barnehagen. 

Lek som arena for læring

Lek gir læring av samspillsferdigheter, språk, kognitive og sosiale ferdigheter. Den voksnes blir da en god støttespiller og formidler for de barna som ikke kan det norske språket bra nok til å delta. Prating på forhånd om hva leken skal inneholde, hva som trengs av leketøy, eventuelt deling av roller er viktig for å avgrense og ha bedre oversikt og skape trygghet slik at barna vet hva som forventes. Samtale om leken når den er ferdig vil også være med på å skape læring der ord og begreper som ble brukt i leken gjentas og prates om. Også her kan barnas flerspråklige ferdigheter aktiviseres og støttes.

For at barn med spesialpedagogiske behov skal dra nytte av leken må den ofte tilpasses barnets muligheter for deltaking. Den voksnes rolle er avgjørende for at barnet skal lære å leke og delta. Barnet må få muligheter til å bruke både sitt førstespråk, og andrespråket som det er i ferd med å lære seg.

Strukturert læring

Barn som har fått innvilget spesialpedagogisk hjelp trenger at det blir tatt hensyn til at det har flere språk og kulturer. Planer for spesialpedagogisk arbeid må ivareta et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv der barnets erfaringer og språkferdigheter blir videreutviklet. Læringssituasjoner og innhold må tilpasses barnets erfaringer og språk, både med hensikt å støtte barnets førstespråk og å lære seg nytt språk. Materiell og andre hjelpemidler skal også tilpasses barnets erfaringer og kunnskaper.