Flerspråklighet og spesialpedagogiske behov

Betegnelsen flerspråklig brukes her om dem som forholder seg til og bruker flere språk, uavhengig av hvor godt de behersker de ulike språkene. Flerspråklige blir dermed en stor og sammensatt gruppe, som kan ha gode ferdigheter på flere språk, gode ferdigheter i ett av språkene og lave på et annet, eller lave ferdigheter i flere av språkene. Flerspråklighet er i utgangspunktet en positiv ting, det er både en språklig og sosial ressurs.

Minoritetsspråklig brukes her om barn eller elever som har et annet førstespråk enn norsk/samisk. De er i gang med å utvikle sine ferdigheter på dette språket, men behersker det ikke fullt ut som opplæringsspråk i barnehage eller skole. Dette er ingen spesialpedagogisk utfordring, men det kan være behov for spesiell tilrettelegging for å gi et godt læringsutbytte (Jf. rettigheter i Opplæringslovens § 2.8 og 3.12).

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Brukere av samisk vil vanligvis også forholde seg til flere språk i dagligliv og opplæring og vil dermed være flerspråklige. Samiske brukere har egne rettigheter til språk i opplæringen, og Opplæringsloven § 2.8 og 3.12 gjelder ikke for dem.

Noen flerspråklige vokser opp med to eller flere språk fra de er småbarn og behersker disse mer eller mindre like godt. Dette kalles gjerne simultan flerspråklighet. Hvis norsk/samisk er ett av språkene barnet vokser opp med vil man forvente at ferdighetene vil utvikle seg som hos enspråklige norske/samiske barn.

Andre begynner å lære et nytt språk noe senere, for eksempel når de begynner i norsk barnehage eller skole. Dette kalles gjerne sekvensiell flerspråklighet. Hvor raskt man kan forvente at norskferdighetene da utvikler seg vil være avhengig av flere forhold, som eksempelvis erfaringer med språkene (tid og kvalitet på erfaringene), alder, opplæring og stimulering, samt kunnskaper og ferdigheter de allerede har i og gjennom førstespråket.

Barn som vokser opp med flere språk har i utgangpunktet ikke senere språkutvikling, dårligere språkferdigheter eller strever mer med læring i barnehage og skole enn enspråklige. De kan derimot ha ulike ferdigheter og ordkunnskaper på de ulike språkene. Dette er avhengig av hvilke sammenhenger språkene er brukt, for eksempel hva man snakker om på språket som brukes med familien, i barnehagen eller skolen.

Kombinasjonen av flerspråklighet og spesialpedagogiske behov

Flerspråklige kan som enspråklige også ha spesialpedagogiske behov. Noen ganger kan det også være utfordrende å vurdere om eventuelle vansker kan ha sammenheng med lite erfaring med opplæringsspråket (norsk/samisk), eller om det foreligger spesielle vansker.

Forskning tyder på at det å måtte forholde seg til eller lære flere språk ikke forsinker utvikling eller gjør det vanskeligere å lære, heller ikke hvis det eksempelvis foreligger en utviklingshemning, språkvansker eller autisme. Det vil blant annet si at det ikke er gode grunner til å anbefale å kun bruke ett språk til barnet, for eksempel at foreldre som ikke har norsk som morsmål skal snakke norsk hjemme. Når et barn har spesialpedagogiske behov vil det tvert imot være spesielt viktig at både foreldre og andre som er sammen med barnet bruker et godt og naturlig språk. Dette gir de beste muligheter for lærende samspill og god språkutvikling, som også styrker muligheter for å utvikle gode ferdigheter i norsk eller samisk.

Det å måtte forholde seg til flere språk kan i flere tilfeller gi fordeler i forhold til læring, også om man har språk- eller lærevansker, for eksempel gjennom større språklig bevissthet. Språklige vansker hos flerspråklige vil hovedsakelig henge sammen med for lite erfaring med ett eller flere av språkene, ikke at de må forholde seg til flere språk.

Om erfaring og utvikling av språk og kunnskap

For å lære språk, og selvfølgelig også et nytt språk, må man ha tid og erfaring med å høre og bruke det. Slike erfaringer går både på hvor lenge man har hatt erfaring med språket, og kvaliteten av erfaringen (hvor intensiv læringen har vært, hvor aktiv barnet har vært i dialog og utforskning av språket, hvilket innhold man har brukt språket om). Kunnskaper og språkferdigheter som er lært gjennom andre språk vil også gi bedre muligheter for å forstå og lære tilsvarende innhold på et annet språk.

Les mer om flerspråklighet og spesialpedagogikk

Bjerkan, Kirsten.; Monsrud, May-Britt; Thurmann-Moe, Anne Cathrine (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo, Gyldendal Akademisk.
 
Egeberg, Espen (2012). Flere språk - flere muligheter. Flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk, Cappelen Damm Akademisk.
 
Egeberg, Espen (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet. En håndbok i utredning og vurdering. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

NAFOs ressurside for PP-tjenesten (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring)

Finn ressurser om allmenpedagogiske tiltak og flerspråklighet, for eksempel NAFOS nettsider