Tilrettelegging i grunnskolen

Formålet med opplæring i skolen er ifølge Opplæringslovens § 1.1 å åpne dører mot verden og fremtiden og i samarbeid med hjemmet gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. § 1.3 fremhever at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev.

Læring av slik innsikt, kunnskaper og språk forutsetter at det som skal læres er meningsfullt og forståelig, og at skolen legger til rette for å delta aktivt i læringsaktiviteter med ulike forutsetninger. En elev som begynner på skole i Norge uten erfaring med norsk kan forventes å beherske daglige, sosiale norskferdigheter etter to til fire år. Det å få med seg faglig innhold fullt ut gjennom norsk språk tilsvarende en som er vokst opp med språket vil derimot ta fire til åtte år. Se forklaring av dette i filmen på introsiden om flerspråklighet). I denne perioden vil det være behov for tilrettelegging som gjør læringsinnhold og dialog forståelig, slik at eleven kan delta aktivt i utforskning av både nye kunnskaper og språk. Det betyr ikke først og fremst å fokusere på norskopplæring.

Et meningsfullt innhold og aktiv deltakelse i læringsaktiviteter sikres gjerne best gjennom å ta utgangspunkt i, og aktivisere elevenes egne erfaringer og flerspråklige språkferdigheter. I tillegg til å hjelpe eleven å støtte seg i sine ferdigheter på førstespråket vil eksempelvis konkrete erfaringer og aktiviteter, bildebruk, visuelle oversikter og gode rutiner kunne hjelpe elever å forstå og være aktive. Dette er også et viktig grunnlag for å utvikle gode norskferdigheter. Flerspråklig tilrettelegging er omtalt under Opplæringsloven §§ 2.8 og 3.12 og er en viktig del av slik tilrettelegging

Informasjon om lover og rettigheter i barnehage og skole finner du på våre nettsider

Læring gjennom flere språk

Tilgjengelig forskning tyder på at for sekvensielt flerspråklige elever som er i en innlæringsfase av andrespråket gir bruk av elevenes flerspråklige ferdigheter bedre læringseffekter og utvikling av opplæringsspråket enn en enspråklig opplæring, hvor undervisningen vil gå gjennom et mindre utviklet andrespråk. Dette gjelder også om eleven eksempelvis har en kognitiv vanske, utviklingshemming eller spesifikke språkvansker.

Bruk av flere språk kan styrke både kunnskaps- og språklæring. En kort gjennomgang av  hvordan finner i Utdanningsnytt

Flerspråklig bevissthet

Bruk og aktivisering av elevenes flerspråklige ferdigheter, spesielt gjennom tospråklig fagopplæring (jfr. §§ 2.8 og 3.12), gir økte muligheter for bevissthet om likheter og forskjeller mellom språkene, eksempelvis ulike innhold i ord, hvordan de høres og skrives og hvordan vi kan bygge opp setninger med ordene. En slik bevissthet styrker bevissthet om språk, gjerne kalt metaspråklige ferdigheter, som kan være spesielt nyttig for flerspråklig læring. Slike ferdigheter er også en viktig støtte når eleven har kognitive eller språklige vansker. En tilrettelegging som fremmer refleksjon og bevissthet om hvordan språket, eller språkene er bygget opp og fungerer er derfor viktig både for enspråklige og flerspråklige med slike vansker.

Erfaring, språk og overføring

Erfaringer og kunnskaper fra alle steder, og gjennom alle språk eleven har erfaringer med, er et felles utgangspunkt for å utvikle kunnskaper og språkferdigheter. Dette gjelder både for førstespråk og norsk. Tilrettelegging som aktiviserer elevenes egne erfaringer og språkferdigheter, og hjelper eleven å knyte disse ulike erfaringene til det nye språket som skal læres er sentralt for utvikling både av norskferdigheter og kunnskaper i skolen.

Språkutvikling handler om mer enn grammatikk, ordforråd og god uttale. Språkutviklingen skjer i ulike sosiale sammenhenger, både i og utenfor hjemmet, der eleven møter ulike kunnskaper, holdninger og verdisyn. Gjennom å delta i felles engasjerende læringsaktiviteter i skolen vil eleven få del i felles kunnskaper og språkbruk, og lære gode strategier for å lære og bruke språket på gode måter. Det sosiale fellesskapet kan også være en viktig motivasjon for å delta og lære felles kunnskap og språk.

Når skolen også legger til rette for at elevene kan bruke sine tidligere erfaringer og språkferdigheter for å reflektere og gjøre de nye kunnskapene forståelige øker det mulighetene for overføre disse ferdighetene til nytt språk og nye kunnskaper. Elevene får da større muligheter for å anvende det de kan fra før, og trenger ikke lære alt på nytt. Utgangspunkt i konkrete erfaringer og referanser og flerspråklig bevissthet er også et godt grunnlag for spesialpedagogisk tilrettelegging ved språklige- eller kognitive vansker.

Organisering og samarbeid

Når en elev får innvilget tiltak etter § 2-8 og § 3-12 kan dette gjøres i kombinasjoner mellom mindre grupper, en-til-en-undervisning eller fellesundervisning i klassen. Innholdet i slike tiltak, både på språk og kunnskaper, må i størst mulig grad relateres til et felles innhold, slik at opplæringen blir helhetlig, gir muligheter for å kjenne igjen og overføre ferdigheter og kunnskaper, og å kunne delta og kommunisere om et mest mulig felles og meningsfullt innhold med andre elever. Dette gjelder også spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging. Når eleven møter kunnskaper og ord, eller jobber med lese- og skriveferdigheter som kan anvendes og gi mening både i den særskilte og den ordinære opplæringen gir dette større muligheter for gjenkjenning og aktiv deltakelse. Dette forutsetter at lærerteamet, som eksempelvis kontaktlærer, faglærere og tospråklige lærere samarbeider i planlegging og gjennomføring av undervisningsinnholdet.


Se eksempler på hvordan inkludering og deltakelse kan organiseres i rapporten Inkludering og deltakelse i ordinær opplæring. 


Mer informasjon om flerspråklighet og inkludering finner du i artikkelen Inkludering av samiske barn med særskilte behov 

Godt samarbeid mellom foresatte og skolen er bra for eleven

Samforståelse

Samarbeid og samforståelse mellom foresatte og skole er et viktig utgangspunkt for elevers motivasjon, trivsel, og læring på skolen. Skolen trenger innsikt i hva foreldre og elev er opptatt av og hvilke erfaringer og språkferdigheter eleven har som skolen kan ta utgangspunkt i. Foreldrene trenger innsikt i hva skolen er opptatt av og arbeider med for å kunne motivere og støtte eleven. Interesse for foreldre og elevers bakgrunn, og samarbeid om læring og utvikling er sentralt for å skape trygge og engasjerte foreldre.

Innholdssamarbeid på to språk

Når foreldre har innsikt i hva eleven vil arbeide med på skolen gir det foreldrene mulighet til å forberede eleven. Det kan for eksempel gjøres å snakke om sentrale ord og kunnskaper ut fra familiens og elevens egne erfaringer. Dette kan styrke gjenkjenning og aktiv deltakelse når tilsvarende innhold møtes på skolen. Det forutsetter ikke at foreldrene behersker norsk, eller mestrer fagene man jobber med på skolen. Samtaler om tema med eleven på førstespråket, og ut fra deres erfaringer vil likevel kunne øke gjenkjenning og forståelse, og overføring av ferdigheter.

Førstespråksbruk hjemme

En del foreldre, og enkelte fagpersoner tenker at det er best for eleven å forholde seg til ett språk, norsk, siden det er språket de skal bruke i skolen. I tillegg tenker man ofte at foreldre bør snakke norsk med eleven hjemme. Forskning viser tydelig at det å lære og forholde seg til flere språk ikke er negativt for læring og utvikling, heller ikke for elever med språklige eller kognitive vansker. Det viktigste er at foreldre bruker sitt beste og mest naturlige språk. Det gir størst sjanse for at de er aktive og i god dialog med eleven, og slik løfter elevens kunnskaper og språk. En god tilrettelegging i skolen, som bygger videre på elevenes egne erfaringer og gjenkjenning, gir så de beste muligheter for å forstå, overføre ferdigheter og utvikle gode norskspråklige ferdigheter.