Til hovedinnhold

Utredning og vurdering ved flerspråklighet

Kunnskap om forutsetninger, behov og læringsfremgang er et viktig grunnlag for å tilrettelegge og tilpasse læringsinnhold i barnehage og skole. Slik får alle gode muligheter for læring og deltakelse.

Mål med utredning og vurdering

Den viktigste målsetningen i vurdering eller utredning i barnehagen, skolen eller PP-tjenesten vil være kunnskaper om hva som kan fremme god tilrettelegging og læring. Det vil si at man må få kunnskaper både om barnet eller elevens forutsetninger og behov, og hva slags tilrettelegging som gir de beste læringsmulighetene. Før man starter vurderingen er det viktig å være klar over hva som er viktig å vurdere.

Det man vurderer bør først og fremst ha betydning for tiltak og tilrettelegging:

  • Er det ferdighetene i norsk som skal vurderes?
  • Generelle språkferdigheter eller språkforstyrrelser hvor man gjerne også må vurdere ferdighetene i førstespråket?
  • Lærevansker, som er noe annet enn å ha lite erfaring med opplæringsspråket?
  • Hvilken tilrettelegging gir et bra læringsutbytte?

Vurdering av erfaring og bakgrunn

Mange faktorer påvirker læring og utvikling, både forhold ved barnet eller eleven selv, og ikke minst forhold i læringsmiljøet. I en utredning ved flerspråklighet vil det være spesielt viktig å vurdere erfaringer med språk, kunnskaper, oppgaver og andre utfordringer, og hvilken betydning dette kan ha hatt for læring og mestring. Kan det tenkes at vansker med å forstå, delta eller lære det barnehagen eller skolen forventer kan forklares med lite erfaring med, og ferdigheter i språket som brukes? Eller kanskje mer aktuelt i en pedagogisk sammenheng: Bruker barnehagen eller skolen et språk barnet ikke mestrer godt nok? Tas det tilstrekkelig hensyn til, eller anvender man andre språkferdigheter barnet behersker bedre? Det samme gjelder erfaringer og kunnskaper som forutsettes for å forstå og delta aktivt i læringsaktivitetene.

I dialog og opplæring forutsetter man gjerne ulike forkunnskaper og erfaringer om aktuelle tema eller daglige rutiner i det pedagogiske arbeidet. For å forklare noe bruker man kanskje en analogi til noe man tror barnet kjenner, som «en kube har form som en brunost», eller «noen har jo en Skybertvenn». Har man ikke erfaring med disse referansene kan det være vanskelig å forstå og lære, selv om man forstår ordene eller språket som brukes.

Det er derfor viktig å undersøke om vanskene man opplever har sammenheng med

  • erfaringer med undervisningsspråket og kunnskaper.
  • tilpasninger og tilrettelegging.
  • om det kan foreligge en lære- eller språkforstyrrelse.
  • en eventuell kombinasjon n av vanskene over.

Ulike utfordringer vil gi ulike behov for tilrettelegginger og tilpasninger av opplæringen.

En systematisk modell for å vurdere slike forhold i en utredning er presentert i Egeberg (2016). Her finnes også mer om utredningsmetodikk og bruk av utredningsmateriell ved flerspråklighet.

Konsekvenser for bruk av utredningsredskaper og tolkning av resultater

Kartlegginger, tester og andre redskaper man bruker i vurdering og utredning forutsetter i forskjellig grad også erfaring med språk, oppgavetyper og innholdselementer. Når man skal tolke resultater er det derfor svært viktig å vurdere disse i lys av slike erfaringer. Har ikke barnet eller eleven de erfaringene som forutsettes i en test eller et kartleggingsmateriell kan man risikere å måle helt andre egenskaper og kunnskaper enn det man hadde tenkt å måle.

Det bør også vurderes muligheter for å undersøke aktuelle ferdigheter og kunnskaper gjennom et språk som beherskes bedre, eller gjennom et innhold som er mer kjent. Det er derimot begrenset med tester og standardisert utredningsmateriell på andre språk beregnet på flerspråklige i Norge.

Pedagogisk basert vurdering

I arbeid med å finne frem til god tilrettelegging av læringsmiljø og metoder, kan direkte utprøving av ulike tilrettelegginger i det praktiske pedagogiske arbeidet i barnehage og skole gi god og praktisk anvendbar informasjon til det pedagogiske arbeidet. En pedagogisk basert vurdering vil se både på opplæringens innhold og gjennomføring, og på hvilke tilpasninger som gir ønsket utvikling og læringsutbytte for barnet. Slik vurdering bør bygges inn som en integrert del av det pedagogiske arbeidet for å kontinuerlig å kunne tilpasse til barnas eller elevenes forutsetninger og behov.

Lesetips

Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet. En håndbok i utredning og vurdering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Tips om aktuell litteratur finnes på NAFOs sider for PP-tjenesten