Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK

Evnen til å kommunisere er avgjørende for å utvikle vennskap. For at elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon skal få mulighet til å utvikle vennskap med medelever, krever det støtte fra voksne, vennestrategier og systematisk arbeid. Og ikke minst at eleven er til stede og samhandler med elever i den ordinære klassen. Det viser Jørn Østviks doktorgradsstudium fra NTNU.

Fakta og tilgjengelighet

Jørn Østvik

Kategori: Før skolealder, Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Artikler, Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Språk: Engelsk

Format: HTML

Utvikler: Jørn Østvik

Imanuel (i midten) bruker talemaskin fordi han ikke kan uttrykke seg gjennom talespråk. Her er han i ivrig samtale med Lasse og Molly. Foto: Jonas Boström, Montag

Elever som ikke kan snakke, kan ha nytte av å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK innebærer andre måter å uttrykke seg på enn talespråk, for eksempel gjennom kroppsspråk, ved bruk av talemaskiner eller grafiske symboler. Med god planlegging og tilrettelegging er det mulig å støtte utviklingen av vennskap.

– I min doktoravhandling om vennskap undersøker jeg vennskap blant elever som bruker ASK i 1.–4. trinn i skolen. I avhandlingen beskriver jeg en rekke innsatsområder med betydning for å etablere og opprettholde vennskap mellom elevene som bruker ASK og deres medelever, forteller Østvik. 

Om avhandlingen

Jørn Østviks doktoravhandling i helsevitenskap ved NTNU handler om vennskap blant elever i 1.–4. trinn som bruker ASK i skolen.

Les mer

Denne artikkelen retter seg mot fire innsatsområder: inkluderende opplæring, systematisk arbeid, støtte og vennestrategier. Selv om resultatene fra studien ikke kan generaliseres til andre elever eller skoler, kan implikasjonene brukes som drøftingsgrunnlag for å styrke grunnlaget for vennskap blant elever som bruker ASK.

Inkluderende opplæring

Studien viser at den ordinære klassen var den viktigste arenaen for å utvikle vennskap blant elevene som brukte ASK. Dette til tross for at elevene i studien tilbrakte mer enn halvparten av skoletiden ute av klassen. Resultatene indikerer en sammenheng mellom vennskap blant elever som bruker ASK, og tilstedeværelse, deltakelse og samhandling med elever i klassen. Fra et sosialt perspektiv vil elever som bruker ASK dra nytte av å tilbringe betydelige deler av skoletiden i den ordinære klassen.

For å forankre praksis i de nasjonale retningslinjene for inkluderende opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2006) og støtte konsensus om forståelsen av inkludering, peker studiens resultater på flere aktuelle tiltak. Skolens ledelse kan ta initiativ til å involvere ansatte i felles drøftinger om hvordan retningslinjene kan implementeres. I en slik diskusjon er det viktig å ivareta ulike aspekter ved inkludering, som fysisk inkludering (tilstedeværelse), sosial inkludering (deltakelse) og elevens opplevde inkludering. Det er samtidig viktig å sikre at alle elever har formell tilhørighet til den ordinære klassen, noe ikke alle elevene i denne studien hadde.

Deltakelse er en viktig dimensjon i inkluderende opplæring. For å styrke elevens deltakelse på skolen kan ansatte gjennomføre vurderinger av relevante aktiviteter som kan støtte elevenes deltakelse i den ordinære klassen. Slike vurderinger kan danne grunnlaget for prioriteringer og utvikling av tiltaksplaner for å styrke grunnlaget for elevens sosiale relasjoner. Selv om mange elever som bruker ASK er avhengig av støtte fra voksne, vil de kunne ha nytte av å delta i aktiviteter uten kontinuerlig og tett tilstedeværelse av voksne. Det er viktig at ansatte nøye reflekterer over hvordan deres tilstedeværelse påvirker elevens sosiale relasjoner til medelever.

Elevenes muligheter for felles erfaringer samt deltakelse og samhandling med medelever i friminutt, bør prioriteres for å styrke grunnlaget for elevenes sosiale relasjoner. Tilstedeværelsen, deltakelsen og samhandlingen med medelever kan også styrkes ved at ansatte skaper møteplasser og organiserer aktiviteter som fremmer sosial samhandling utover faglige aktiviteter i klassen. Det er viktig å utvikle stabile sosiale strukturer der elevene kan ha et gjensidig utbytte av fellesskapet. Det er spesielt viktig å legge til rette for sosiale aktiviteter som lek. I denne studien var lek den foretrukne aktiviteten på skolen blant elever med og uten ASK.

Systematisk arbeid

Det er viktig at skolen arbeider systematisk med å styrke grunnlaget for vennskap blant elever som bruker ASK. Imanuel sammen med Lasse og Molly. Foto: Jonas Boström, Montag

Studien legger til grunn en sosialkonstruktivistisk forståelse av kunnskap og anerkjenner eksistensen av flere virkelighetsforståelser om elevenes sosiale relasjoner.

Resultatene fra studien understreker betydningen av at skolen arbeider systematisk med å styrke grunnlaget for vennskap blant elever som bruker ASK. De følgende momentene var viktige for å støtte utviklingen av sosiale relasjoner blant elevene som deltok i studien:

Mål

Kartlegging av hvilke personer eleven liker å være sammen med og hvilke aktiviteter eleven liker å delta i. Dette kan gi grunnlag for identifisering, prioritering og beskrivelse av relevante mål for elevens sosiale utvikling. Målene bør vektlegge tilstedeværelse, deltakelse og samhandling med elever i klassen, i samsvar med retningslinjene for inkludering opplæring.

Planlegging og implementering

For å nå definerte mål bør implementeringen av tiltak skje gjennom koordinering av klassens og elevens individuelle aktiviteter. Dette for å unngå at viktige aktiviteter og møtepunkter med medelever ikke sammenfaller i tid og må velges vekk.

Roller

Det er viktig at klassens kontaktlærer har en tydelig og aktiv rolle i ansvaret for å implementere målene. Dette styrker mulighetene for inkluderende opplæring.

Stabilitet

Et systematisk arbeid for å styrke grunnlaget for sosiale relasjoner forutsetter stabilitet i personalgruppen rundt eleven. Stabilitet styrker personalets muligheter til å bli kjent med eleven og støtte elevens kommunikative behov og utvikling. Stabilitet gir også muligheter for strategisk utvikling av personalets kompetanse i ASK. Samarbeid: Samarbeid blant ansatte er et viktig grunnlag for å styrke elevens sosiale relasjoner. Studiens resultater peker på betydningen av regelmessig samarbeid mellom kontaktlærer, spesialpedagog og assistent om elevens faglige og sosiale utvikling. Dette bidrar også til å styrke grunnlaget for å revidere definerte mål, planer og roller blant ansatte.

Monitorering

Gjennom monitorering av positive og negative endringer i elevens sosiale relasjoner til medelever kan ansatte identifisere problemstillinger som det er viktig å ta tak i. Monitorering kan skje ved periodiske uformelle samtaler med eleven om sosiale relasjoner til medelever, forventninger om vennskap, behov for støtte til å utvikle eller opprettholde vennskap m.m. Det er imidlertid viktig å utvise forsiktighet ved gjennomføring av slike samtaler for å unngå at eleven stigmatiseres.

Evaluering

Evaluering av mål og tiltak for å styrke grunnlaget for elevens sosiale relasjoner er viktig for å vurdere deres relevans og eventuelle behov for endringer. Målene for elevens sosiale utvikling bør gis særlig oppmerksomhet.

Støtte

Studiens resultater viste at elevene som brukte ASK hadde behov for støtte på flere områder med betydning for deres sosiale relasjoner. På bakgrunn av de rapporterte behovene beskrives ulike implikasjoner for slik støtte.

Voksenstøtte

Eleven kan dra nytte av støtte til å ta kontakt, kommunisere, delta og samhandle med medelever. Foruten å være del av sosiale strukturer kan eleven ha behov for støtte fra voksne i organiseringen av felles aktiviteter slik at han kan delta aktivt i disse. Ansatte kan undersøke elevens muligheter og behov for støtte til å delta i aktiviteter som eleven har forutsetninger for å delta i, og om dette oppleves som meningsfullt for alle deltakerne, er en naturlig del av opplæringen i klassen og fremmer muligheter for lek og likeverdig deltakelse. Eleven bør også gis muligheten til å velge hvem han vil være sammen med i friminutt og i faglige aktiviteter. Resultater fra denne studien viste at elevene kunne dra nytte av å delta i gruppeaktiviteter med et begrenset antall medelever, slik at mulighetene for å delta i samtaler kunne styrkes.

Uavhengighet fra voksne

Selv om elever som bruker ASK kan ha behov for støtte, er det viktig at de får muligheten til å utvikle sosiale relasjoner til medelever som i størst mulig grad er basert på uavhengighet fra voksne. Det er viktig at voksne utvikler en refleksiv forståelse for når eleven best er tjent med nærvær og støtte fra den voksne og når den voksne kan trekke seg unna og gi rom for at elevens relasjon til medelever kan utvikle seg uten at voksne er til stede.

Medelever som hjelpere

I likhet med andre studier beskrev deltakerne i denne studien medelever som hjelpere. For å redusere ubalanse i sosial makt mellom elevene, og på denne måten styrke grunnlaget for vennskap, bør ansatte i skolen utvise forsiktighet med hvordan og i hvilken grad medelever inviteres til/gis en hjelperrolle overfor elever som bruker ASK.

Vennestrategier

Vennskap bygger på individuelle og kontekstuelle premisser. Jeg vil særlig trekke frem betydningen av at ansatte bidrar til å styrke den sosiale, så vel som den kommunikative kompetansen hos eleven som bruker ASK. Dette kan innebære å styrke elevens muligheter til å kommunisere med medelever, deltakelse i dagligdagse samtaler og i samtaler om felles interesser, gi kommentarer, vise interesse for andre ved å stille spørsmål om hvem de er og hva de liker å gjøre, dele hemmeligheter, rette forespørsler om å leke sammen eller om de skal være venner o.l. Ettersom lek har stor betydning for barn i denne alderen, kan ansatte støtte eleven ved at de identifiserer og fremmer muligheter for lek mellom eleven og medelever i friminutt og i andre sammenhenger på skolen.

Referanser

Elevar som slit med talespråk, blir marginaliserte på skulen

– Dei blir ekskluderte frå ordinær opplæring, og dei sosiale relasjonane til elevar i den ordinære klassen blir i praksis ikkje lagt vekt på. Det seier Ph.D. Jørn Østvik, som har disputert med avhandlinga «Friendships among students using AAC in Norwegian public mainstream primary schools».  

Forskning.no